Bakgrunn
Klimatilpasningsutvalget påpeker i NOU 2010:10 at et endret klima, med mer total nedbør og mer intens nedbør, vil gi gradvis økte utfordringer med håndtering av overvann.
Utvalgets anbefaling går i hovedsak ut på tilpasninger i eksisterende regelverket. Utvalget legger til grunn at tiltakene skal gjennomføres på lokalt nivå og at de skal gi en positiv samfunnsøkonomisk nettonytte.
Utvalgets anbefaling går i hovedsak ut på tilpasninger i eksisterende regelverket. Utvalget legger til grunn at tiltakene skal gjennomføres på lokalt nivå og at de skal gi en positiv samfunnsøkonomisk nettonytte.
Fylkesmannen i Rogaland sine innspill
Dette er en gjennomarbeidet NOU med en god gjennomgang av lovverket i seg selv og praktisering av det. Forslagene vil bidra til bedre løsninger for overvannshåndtering. Fylkesmannen støtter utredningens konklusjoner og understreker viktigheten av at samfunnsøkonomisk lønnsomhet legges til grunn for prioritering av tiltak.
Forvaltning/finansering
Det er viktig at ansvar for forvaltning av overvann blir bedre koordinert. Det er komplisert i dag og bør derfor endres. Fylkesmannen kan ha en koordinerende rolle dersom vi gis økonomiske og juridiske virkemidler. Vi gjør oppmerksom på at finansiering av nye oppgaver følger av pkt. 2.1 i retningslinjer vedrørende Finansieringsordning for Fylkesmannen fra 2009.
I rapporten er det vist til byer og tettsteders påvirkning på landbruksområder nedstrøms utbygde områder.
Økt avrenningshastighet ved nydyrking og drenering av landbruksområder oppstrøms byer og tettsteder, er ikke nevnt i NOU’en, jf nydyrkingsforskriften som nå er under revisjon. Nydyrking/drenering av vassjuk jord, myr og fuktmark, påvirker flomsituasjonen i tettsteder med aktivt landbruk i omlandet. Godt drenert fulldyrka mark gir høy avrenningshastighet nedstrøms.
Det bør vurderes om det, gjennom revisjon av nydyrkingsforskriften, skal settes krav om tilstrekkelig fordrøyning (renseparker/sedimentasjons-basseng/fordrøyningsbasseng) ved godkjenning av nydyrking med avrenning til flomutsatte vassdrag.
Fylkesmannen støtter at veieier får ansvar for å drifte, tømme og vedlikeholde sandfang. Det er foreslått at Fylkesmannen utfører tilsyn. Det synes fornuftig, men det må følge tilstrekkelige økonomiske midler med denne tilsynsoppgaven.
Det må være et mål at forurenset vann ikke når resipienten, men føres til et renseanlegg. Det kan da ikke tas hensyn til slamkvaliteten på renseanlegget. Fylkesmannen har nylig fått delegert denne myndigheten. Miljødirektoratet har i brev datert 6. mai 2014 instruert fylkesmannen til bare å pålegge tiltak i tilfeller der overvann utgjør et miljøproblem.
NVE har i dag ansvaret for å følge opp i forhold til forebygging av skader. Vi foreslår at denne myndigheten delegeres til fylkesmannen. Vi har pr i dag ikke tekniske/hydrologiske kapasitet/kompetanse til dette. Nye fagområder, oppgaver og ansvar som blir lagt til embetene, må følges opp med midler som gjør oss i stand til å håndtere og prioritere oppgaven.
Siden lukking og åpning av bekker er svært viktig for mengden overvann som tilføres og muligheten for å fordrøye vannet i oppstrøms bekkedrag, bør det være en automatisk konsesjonsplikt for lukking av vassdrag, jf. anbefalingene til vassdragsutvalget. I dag framstår dette som lovmessig krevende i de mange tilfeller som ikke konsesjonsbehandles (nydyrkingssaker, utbyggingssaker, arrondering av landbruksjord m.m.). Summen av tiltak har store konsekvenser nedstrøms. Overvann og vassdrag er to sider av samme sak.
Vi savner en enkel oversikt/tabell om fordelene ved trær/ulike planter i forhold til fordrøyning, f.eks å illustrere forskjellen på fordrøyning i skog i forhold til fordrøyningsbasseng og lignende. Da er det lettere å ta stilling til hvilke tiltak som er riktigst. Her kan også avrenning / løsninger på avrenning fra dyrka mark, i de ulike sesonger stå.
Kantsoner langs vassdrag har samlet sett meget stor betydning for avrenning, flom og erosjonsproblematikk. Regelverket for samordning må tydeliggjøres. Det er riktignok hjemmelsmessig regulert gjennom vannressurslovens § 11, men uten for eksempel mer spesifikke avstands- og forvaltningskrav, likeså ved forskrifter etter forurensingslov og jordlov. Disse forhold kan tas med i kommende veiledere, men også fortrinnsvis gjennom mer avklarte forskrifter. Det gjøres for tiden et betydelig utrednings- og planleggingsarbeid på dette feltet, bl.a. i flom-områder i England.
Vi mener at plan- og bygningsloven må være det sentrale juridiske verktøyet for håndtering av overvann. Det bør stilles krav til at kommuner har en overordnet planvurdering for vann og avløp gjennom at dette er inkludert i kommuneplan eller annet overordnet plan td. klima-plan. Dette kan inkluderes som et krav om styrket klimatilpassing i rikspolitiske bestemmelser om klimaplanlegging i kommunene. Aktsomhetskart for flom bør inngå som vesentlig plangrunnlag. Det bør styrkes mulighet for kommunene til å legge inn juridisk bindende bestemmelser knyttet til hensynssoner for å dempe flom i nedslagsfelt og flomområde. Dette må også sees sammenheng med grøntområder og naturlige vannfordrøyningsareal, som våtmark, myr og kantsoner til vassdrag.
Det er viktig at arbeid med veiledere på overvannshåndtering til bruk for kommunene, fylkeskommunen og statlige etater, blir prioritert slik at de raskt ferdigstilles til felles bruk.
Magnhild Meltveit Kleppa
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.
Saksbehandler: Marit Sundsvik Bendixen
Saksbehandler telefon: 51 56 89 36
E-post: fmromsb@fylkesmannen.no
Rogaland fylkeskommune
Forvaltning/finansering
Det er viktig at ansvar for forvaltning av overvann blir bedre koordinert. Det er komplisert i dag og bør derfor endres. Fylkesmannen kan ha en koordinerende rolle dersom vi gis økonomiske og juridiske virkemidler. Vi gjør oppmerksom på at finansiering av nye oppgaver følger av pkt. 2.1 i retningslinjer vedrørende Finansieringsordning for Fylkesmannen fra 2009.
I rapporten er det vist til byer og tettsteders påvirkning på landbruksområder nedstrøms utbygde områder.
Økt avrenningshastighet ved nydyrking og drenering av landbruksområder oppstrøms byer og tettsteder, er ikke nevnt i NOU’en, jf nydyrkingsforskriften som nå er under revisjon. Nydyrking/drenering av vassjuk jord, myr og fuktmark, påvirker flomsituasjonen i tettsteder med aktivt landbruk i omlandet. Godt drenert fulldyrka mark gir høy avrenningshastighet nedstrøms.
Det bør vurderes om det, gjennom revisjon av nydyrkingsforskriften, skal settes krav om tilstrekkelig fordrøyning (renseparker/sedimentasjons-basseng/fordrøyningsbasseng) ved godkjenning av nydyrking med avrenning til flomutsatte vassdrag.
Fylkesmannen støtter at veieier får ansvar for å drifte, tømme og vedlikeholde sandfang. Det er foreslått at Fylkesmannen utfører tilsyn. Det synes fornuftig, men det må følge tilstrekkelige økonomiske midler med denne tilsynsoppgaven.
Det må være et mål at forurenset vann ikke når resipienten, men føres til et renseanlegg. Det kan da ikke tas hensyn til slamkvaliteten på renseanlegget. Fylkesmannen har nylig fått delegert denne myndigheten. Miljødirektoratet har i brev datert 6. mai 2014 instruert fylkesmannen til bare å pålegge tiltak i tilfeller der overvann utgjør et miljøproblem.
NVE har i dag ansvaret for å følge opp i forhold til forebygging av skader. Vi foreslår at denne myndigheten delegeres til fylkesmannen. Vi har pr i dag ikke tekniske/hydrologiske kapasitet/kompetanse til dette. Nye fagområder, oppgaver og ansvar som blir lagt til embetene, må følges opp med midler som gjør oss i stand til å håndtere og prioritere oppgaven.
Siden lukking og åpning av bekker er svært viktig for mengden overvann som tilføres og muligheten for å fordrøye vannet i oppstrøms bekkedrag, bør det være en automatisk konsesjonsplikt for lukking av vassdrag, jf. anbefalingene til vassdragsutvalget. I dag framstår dette som lovmessig krevende i de mange tilfeller som ikke konsesjonsbehandles (nydyrkingssaker, utbyggingssaker, arrondering av landbruksjord m.m.). Summen av tiltak har store konsekvenser nedstrøms. Overvann og vassdrag er to sider av samme sak.
Vi savner en enkel oversikt/tabell om fordelene ved trær/ulike planter i forhold til fordrøyning, f.eks å illustrere forskjellen på fordrøyning i skog i forhold til fordrøyningsbasseng og lignende. Da er det lettere å ta stilling til hvilke tiltak som er riktigst. Her kan også avrenning / løsninger på avrenning fra dyrka mark, i de ulike sesonger stå.
Kantsoner langs vassdrag har samlet sett meget stor betydning for avrenning, flom og erosjonsproblematikk. Regelverket for samordning må tydeliggjøres. Det er riktignok hjemmelsmessig regulert gjennom vannressurslovens § 11, men uten for eksempel mer spesifikke avstands- og forvaltningskrav, likeså ved forskrifter etter forurensingslov og jordlov. Disse forhold kan tas med i kommende veiledere, men også fortrinnsvis gjennom mer avklarte forskrifter. Det gjøres for tiden et betydelig utrednings- og planleggingsarbeid på dette feltet, bl.a. i flom-områder i England.
Vi mener at plan- og bygningsloven må være det sentrale juridiske verktøyet for håndtering av overvann. Det bør stilles krav til at kommuner har en overordnet planvurdering for vann og avløp gjennom at dette er inkludert i kommuneplan eller annet overordnet plan td. klima-plan. Dette kan inkluderes som et krav om styrket klimatilpassing i rikspolitiske bestemmelser om klimaplanlegging i kommunene. Aktsomhetskart for flom bør inngå som vesentlig plangrunnlag. Det bør styrkes mulighet for kommunene til å legge inn juridisk bindende bestemmelser knyttet til hensynssoner for å dempe flom i nedslagsfelt og flomområde. Dette må også sees sammenheng med grøntområder og naturlige vannfordrøyningsareal, som våtmark, myr og kantsoner til vassdrag.
Det er viktig at arbeid med veiledere på overvannshåndtering til bruk for kommunene, fylkeskommunen og statlige etater, blir prioritert slik at de raskt ferdigstilles til felles bruk.
Magnhild Meltveit Kleppa
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.
Saksbehandler: Marit Sundsvik Bendixen
Saksbehandler telefon: 51 56 89 36
E-post: fmromsb@fylkesmannen.no
Rogaland fylkeskommune