Nittedal Kommune, kommunalteknisk avdeling

NOU 2015:16 inneholder gode forslag til endringer i eksisterende lovverk og rammebetingelser som vil gi et mer «klimatilpasset» regelverk. Nittedal Kommune, enhet for Kommunalteknikk (heretter kalt NK) stiller seg i hovedsak bak denne NOU-en og høringsuttalelsen til Norsk Vann.

Nittedal Kommune ber om at de foreslåtte endringene med tilhørende forskrifter iverksettes snarest mulig.

Parallelt med at regelverksforbedringer implementeres, er det behov for å utrede videre erstatningsansvar:

1) Ansvarsfordelingen mellom kommunen og huseier/grunneier er ikke løst. Nittedal Kommune mener det er svært viktig at eiere av overvannsanlegg (kommunen) ikke får et objektivt ansvar for skader fra anleggene som fører overvann. Vi støtter syn til Ann-Janette Hansen om at det er kun rene spillvannsledninger (ikke fellesledninger) som skal kunne føre til objektivt ansvar for kommunene, ved utilstrekkelig vedlikehold. Andelen av kloakk/spillvann under en regnepisode i en fellesledning er liten og det er overvannsmengdene som fører til problemer, ikke manglende drift/vedlikehold av den spillvannsrelaterte andelen i fellesledninger (ved vanlig situasjon uten regn, er det ingen problem). På dette punktet deler vi syn med KS og ikke med Norsk Vann når det gjelder ansvar ved fellesledninger.

2) NK er uenig i at kommunen skal bruke midler fra kommunekassen og ikke VA-gebyrene til å utrede hvem som var ansvarlig for evt. skader. Dette vil være en økonomisk belastning for kommunen og vil svekke kommunens mulighet til å etablere annen form for infrastruktur. Det vil også være i strid med dagens praksis og vil se helt bort i fra grunnen til hvorfor vi har egne VA-gebyrer, altså til å dekke VA-tjenestene.

3) Vi er i mot at kommunen skal ha bevisbyrde. Det er huseieren (eiendomsbesitter) som krever erstatning og som er den nærmeste og eneste som kan dokumentere en hendelse og skader som oppstår. Dette bør være en naturlig del av eiendomsbesitters plikt hvis det skal være mulighet for erstatning. Det er vanskelig for en kommune, som for alle andre, å dokumentere en slik skade i ettertid.

4) Dersom kommunene skulle få et objektivt ansvar også for overvannsanlegg, vil det medføre at kommunene slutter å bygge disse, for å slippe ansvaret. Dette vil være et tilbakeslag for tanken bak kommunalt ansvar for klimatilpasning. Nittedal Kommune ønsker å ha flere åpne overvannsanlegg som grøfter, kanaler, dammer – både som klimavennlige tiltak og som estetiske blågrønne løsninger i lokalmiljøet. Dersom kommunene blir ansvarlige for en hver oversvømmelse fra slike anlegg (unntatt ekstremregn), så vil det føre til tilbakeslag i slike tanker, og overvannsanlegg vil trolig ikke bli oppført.

5) I den forbindelse savnes også utredning av hva en slik lovendring vil påføre kommunene av direkte og indirekte kostnader og hva det vil føre til.

Hele VA-bransjen vil nå avvente avklaring om ansvarsforhold før man vurderer egne overvannstiltak, så det haster å komme med svar på dette ansvarsspørsmålet raskest mulig.

Ansvarsforhold henger tett sammen med definisjoner av avløpsvann og avløpsanlegg. Der er det også et behov for å bedre definisjoner i forurensningsloven. Spillvanns- og overvannsanlegg er begreper som hele vannbransjen bruker i dag og som må defineres i lovverket, på lik linje med overvann (rent vann) og spillvann (kloakk).

Det er viktig å håndtere overvann lokalt og kommunen må ha virkemidler for å kunne pålegge frakobling av overvann i eksisterende områder for å forebygge skader og overvannsflom, pålegge etablering av forsinkelsestiltak (fordrøyning), innføre tiltak for å redusere andel tette flater m.m. Vi opplever at stadig flere innkjørsler på eiendommer asfalteres eller opparbeides med brostein og fører dermed til mer og raskere avrenning. Dette kan deretter føre til skader i lavest liggende bebyggelse. NK savner virkemidler for å kunne kreve tiltak.

Nittedal Kommune ønsker der departementet lykke til i det videre arbeidet.