Endring i forvaltningslova § 34
Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vurderingen etter tredje punktum skal fremgå av vedtaket.
Ved at det kommunale sjølvstyre skal vektleggjast stor vekt samstundes som vurderinga skal kome fram av vedtaket vil kommunen sitt frie skjønn stå sterkare. Ved krav om at vurdering av dette skal kome fram av vedtaket må det påreknast færre overprøvingar av det frie skjønn. Det vil i alle tilfelle bli betre grunngjeven. Terskelen for å overprøve vil derfor truleg bli høgare slik at dette vil styrke det lokale sjølvstyret. Os kommune støttar difor forslaget.
Ved at det kommunale sjølvstyre skal vektleggjast stor vekt samstundes som vurderinga skal kome fram av vedtaket vil kommunen sitt frie skjønn stå sterkare. Ved krav om at vurdering av dette skal kome fram av vedtaket må det påreknast færre overprøvingar av det frie skjønn. Det vil i alle tilfelle bli betre grunngjeven. Terskelen for å overprøve vil derfor truleg bli høgare slik at dette vil styrke det lokale sjølvstyret. Os kommune støttar difor forslaget.
Forbod mot omgjering av vedtak
Det vert foreslått forbod mot omgjering for saker som har vært undergitt domstolsbehandling. Forbodet er berre aktuelt om ein gir tilgang til rettsleg prøving.
Vi er usikker på rekkevidda av denne. Det vil kunne stille begunstiget i vedtak ulik om denne er undergitt domstolsbehandling, er løyst undervegs eller ikkje undergitt rettsleg prøving mellom stat og kommune. Reint prinsipielt bør ein ikkje gi slik omgjeringsforbod. § 35 er ein «kan» regel og vi har tillit til at forvaltninga bruker denne varsamt, og da særleg når den har vore undergitt domstolsbehandling. Os kommune tilrår ikkje forbod mot omgjering. Den begunsigede er sikra rettsvern mot vilkårlig omgjering gjennom vikåra i § 35.
Vi er usikker på rekkevidda av denne. Det vil kunne stille begunstiget i vedtak ulik om denne er undergitt domstolsbehandling, er løyst undervegs eller ikkje undergitt rettsleg prøving mellom stat og kommune. Reint prinsipielt bør ein ikkje gi slik omgjeringsforbod. § 35 er ein «kan» regel og vi har tillit til at forvaltninga bruker denne varsamt, og da særleg når den har vore undergitt domstolsbehandling. Os kommune tilrår ikkje forbod mot omgjering. Den begunsigede er sikra rettsvern mot vilkårlig omgjering gjennom vikåra i § 35.
Skjerpet grunngjevingsplikt i innsigelsessaker
5-4 siste ledd skal lyde:
Innsigelse skal fremjast så tidleg som mulig og seinast innan den frist som er fastsatt for høyringa av planforslaget. Innsigelse skal begrunnast og være forankret i vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer.
Endringa set større krav til grunngjeving på same måte som endring i forvaltningslova § 34.. Os kommune støtter difor forslaget.
Innsigelse skal fremjast så tidleg som mulig og seinast innan den frist som er fastsatt for høyringa av planforslaget. Innsigelse skal begrunnast og være forankret i vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer.
Endringa set større krav til grunngjeving på same måte som endring i forvaltningslova § 34.. Os kommune støtter difor forslaget.
Nemnd eller domstol?
Prøving av om overordna vedtak har vektlagt det kommunale sjølvstyret vert foreslått løyst i domstolane. Alternativt kan ei særskilt nemnd verte oppnemnd for å løyse dette. Domstolane er allereie etablert, har brei og grundig fagkompetanse og vil kunne løyse dette best.
Os kommune støtter departementet i val av domstol som tvisteløysingsmekanisme. Ei særskilt nemnd vil krevje meir administrasjon og vil ta tid å få etablert. Det må og påreknast kostnadar ved etablering.
Vi ser det best at rettsleg prøving og blir løyst ved domstolane både ved klagesak og innsigelsessaker. Å ha ulike tvisteløysingar mellom stat og kommune i desse sakane ser vi på som uheldig. For det tilfelle at det vert tvisteløysingsmekanisme støtter vi full prøvelsesrett, da det er vanskelige avgrensinsgtilfeller.
Os kommune støtter departementet i val av domstol som tvisteløysingsmekanisme. Ei særskilt nemnd vil krevje meir administrasjon og vil ta tid å få etablert. Det må og påreknast kostnadar ved etablering.
Vi ser det best at rettsleg prøving og blir løyst ved domstolane både ved klagesak og innsigelsessaker. Å ha ulike tvisteløysingar mellom stat og kommune i desse sakane ser vi på som uheldig. For det tilfelle at det vert tvisteløysingsmekanisme støtter vi full prøvelsesrett, da det er vanskelige avgrensinsgtilfeller.
Erstatning
Erstatning er ein naturlig verknad av ugyldighet der staten har pålagt kommunen utgifter ved feil lovforståing. Det vil vere ei vanskelig grensedragning om kva kommunen skal ha erstatning for, men erstatning vert særleg viktig i dei sakene der ein er avskore frå å gjere om det ugyldige vedtaket slik høyringsnotatet foreslår. Ved å tillate omgjering vil behovet for og storleiken på erstatning vere mindre.