Helse Nord- Trøndelag HF

Helse Nord- Trøndelag støtter hensikten med utredningen der grunnlaget er å ivareta befolkningens trygghet ved akutt sykdom og skade gjennom et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.

Utredningen viser til flere felles utfordringer for kommuner og helseforetak i forhold til akuttmedisinske tjenester. Utvalgets forslag, der bl.a. samhandlingsreformen foreslås revitalisert og utvikles gjennom felles planlegging mellom kommune og helseforetak, støttes. Vi mener dette bidrar til et større eierskap til planverk, og derfor også større fokus på ansvarsområdet. Vi tror omforente planer som revideres jevnlig og som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser vil bidra til økt kvalitet for pasient, og et mer helhetlig og gjennomgående tjenestetilbud. Vi tror også felles planlegging kan bidra til økt samarbeid mellom kommuner og helseforetak gjennom å gi faste møtepunkt og felles forståelse for utfordringene som foreligger.

Helse- Nord- Trøndelag anser den frivillige sektoren og akutthjelperne som viktige bidrag i en god akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus. De frivillige utgjør en viktig del av beredskapen for pasientoppdrag utenfor veg, og akutthjelperne er et viktig bidrag i mange av våre kommuners akuttmedisinske beredskap. Vi støtter utvalgets forslag om å formalisere bruken av de frivillige gjennom bedre avtaler og rolleavklaringer.

Helse Nord- Trøndelag støtter forslaget om elektronisk pasientjournal i ambulansetjenesten, og anser det som viktig at journalsystemene utvikles på en slik måte at de kan implementeres i helseforetakenes journalsystemer, og ikke minst at de også implementeres i de fremtidige IKT systemene som skal velges for AMK sentralene.

Vi anser den nye nasjonale kvalitetsindikatoren for måling av responstid for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som et viktig måleparameter for oppnådd tidsmål. Dog er vi samtidig bekymret for om denne indikatoren nå vil få et så stort fokus at den vil overstyre behovet for å utvikle tjenestenes innholdsmessig kvalitet i et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner. Vi mener det er tjenestenes innholdsmessige kvalitet som gir de resultatene som ønskes, der responstid er en av flere viktige faktorer. Vi tror at kun måling av responstid for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus vil bidra til en økt bekymring i brukergrupper der man kanskje ikke når alle tidskravene, men likevel har gode løsninger med høy kvalitet lokalt, uten at dette måles eller kommer til uttrykk noe sted.

Vi stiller også spørsmål om det er riktig å måle responstiden uten å skille mellom den tiden som AMK bruker og tiden som knyttes til selve utrykningen. AMK operatørene skal håndtere hendelser profesjonelt og triagere ut fra begrenset tilgang av fakta og ved bruk av indeks for medisinsk nødmeldetjeneste. For stort press i forhold til tiden det tar å sette riktig hastegrad og velge riktig ressurs tror vi kan svekke kvaliteten på håndteringen fra AMK sin side. Konsekvensen av dette kan blant annet gi en fare for overtriage med økt fare for samtidighetskonflikter og dermed svekket beredskap av ambulansetjenesten, men også en svekkelse av annen akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus. Det vil også legge press på samfunnet om å forbruke flere ressurser på beredskap som det strengt tatt ikke trenger å være et objektivt grunnlag for målt opp mot reell trygghet og kvalitet i tjenestene.

Helse Nord- Trøndelag mener at det er viktig at intensjonene i utdanningen av ambulansefaget ivaretas på en slik måte at ambulanselærlingene kan delta i verdiskapningen som 2- års lærlinger og støtter derfor en ending i akuttmedisinforskriften. Det støttes at dagens ambulansearbeiderutdanning videreføres, og innholdet videreutvikles. Dette med tanke på at man kan se for seg en differensiering av ambulanseoppdrag på sikt som også fremmer en differensiering av ambulansepersonell på lik linje med andre yrkesgrupper (hjelpepleier/sykepleier). Vi tror også dette kan bidra til en bedring av fremtidige rekrutteringsproblemer.

Det er positivt at det nå jobbes med og få etablert en nasjonal høyskole utdanning i ambulansefaget på bachelornivå. Tilbudet for denne utdanningen må etableres på flere steder i landet.

Det støttes at det jobbes videre med et differensiert/syketransport tilbud der det er pasientgrunnlag for et slikt tilbud. Det bør stilles en nasjonal anbefaling av hvordan dette skal organiseres, og om det skal være en del av ambulansetjenesten eller en del av pasienttransport. Et differensiert tilbud vil både avlaste og gi ambulansetjenesten økt beredskap men nytten vil være varierende i forhold til geografiske og demografiske forhold.

Det støttes at helseforetakene samarbeider rundt etablering av intensivambulanser med vaktordninger for sykehusbasert spesialfølge, her poengteres det at dette også vil være en viktig avlastning for luftambulansetjenesten og i mange tilfeller også vil være det beste alternativet for pasienten.

På vegne av Helse Nord- Trøndelag HF