Norsk legevaktforum

Norsk legevaktforum (heretter kalt NLF) støtter dette forslaget som anses som helt grunnleggende for et helhetlig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen.

NLF støtter første del av forslaget om at kommunene bør videreutvikle samarbeidet mellom de ulike døgnbaserte helse- og omsorgstjenestene.

I hvilken grad legevakt i størst mulig grad bør samlokaliseres med andre tjenester er mer komplisert. Slike tjenester kan f.eks. være øyeblikkelig-hjelp døgnopphold, rehabiliteringsavdelinger, intermediærplasser og sykehjemsplasser. Dersom en slik samlokalisering har til hensikt å benytte legevaktens personell inn i mot de øvrige tjenestene, og vice versa, må både avtalemessige og faglige hensyn vurderes, og det må gjøres en risiko – og sårbarhetsanalyse med utgangspunkt i den enkelte tjeneste som inngår i samarbeidet.

Legevaktarbeid er regulert gjennom sentrale lover, forskrifter, og avtaler. Erfaringer fra å benytte legevaktleger inn i øyeblikkelig-hjelp døgnopphold har bydd på utfordringer kontra avtaleverket. Dessuten må faglige hensyn vurderes, da personell i legevakt ikke uten videre har nødvendig kompetanse innenfor de øvrige tjenestene, samt at f.eks tilsynsleger og sykepleiere i sykehjem ikke har den nødvendige kompetanse til å utføre legevaktoppgaver.

På den annen side kan samlokalisering av tjenester ha fordeler når det gjelder overføring av pasienter, utveksling av faglige råd og veiledning, som kan være viktige momenter. Videre kan lokale forhold være av betydning for en slik samlokalisering.

VI støtter forslaget om øyeblikkelig hjelp-team i kommunene. Vi presiserer imidlertid at et slikt tiltak, i tråd med utvalgets vurdering, må basere seg på en forutgående risiko – og sårbarhetsanalyse, og tilpasses lokal geografi og ressurstilgang.

Helse- og omsorgstjenestene er svært forskjellig organisert i de ulike kommunene. Noen kommuner har ikke lenger lokal legevakt, ei heller ambulansesentral, og vil derfor kunne ha helt andre lokale forutsetninger for å skape robuste øyeblikkelig hjelp – team. Teamene bør likevel linkes opp i mot den «sentraliserte» legevakten, f.eks gjennom telemedisinske løsninger og andre moderne datatekniske løsninger.

Legevakt og hjemmesykepleie er allerede i dag viktige samarbeidspartnere innenfor den akuttmedisinske kjeden, mens det mange steder ikke foregår noen bevisst opplæring av hjemmetjenestens personell i å håndtere akuttmedisinske tilstander. Det er også manglende øvelser i samhandling mellom helseforetak, legevakt og hjemmetjenesten.

NLF støtter en styrking av ledelse i legevakt, men slik dette forslaget er formulert er det kun den medisinsk faglige funksjonen som styrkes, og det sier ikke noe om den daglige, administrative ledelsen av legevakt.

NLF vil presisere behovet for at også den administrativ ledelse styrkes , samt at kommunene må sette av nok ressurser både til administrasjon og medisinsk-faglig ledelse i legevakter.

NLF støtter dette forslaget som er vesentlig for god kvalitet og styring av tjenesten. Stadig flere kommuner velger å gå sammen om legevakttjenesten ved å danne ulike former for Interkommunale legevakter. Styringslinjene mellom disse interkommunale løsningene og de samarbeidene kommunene er mange steder utydelige, og mange kommuner føler derfor at det er vanskelig å sørge for innflytelse og kontroll over legevakttjenesten.

Den interkommunale legevakten har ofte et styre. Noen styrer er politisk sammensatt, andre har faglig sammensatte styrer, mens noen består av mer profesjonelle styremedlemmer.

Det er viktig at de interkommunale samarbeidsavtalene sørger for at det opprettes styrer og samarbeidsfora som reflekterer den enkelte kommuners behov for nødvendig innflytelse på tjenestetilbudet.

NLF støtter dette forslaget og vil anbefale at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gis i oppdrag å komme med et utkast til nasjonale krav for legevakttjenesten. Det bør i denne sammenheng utarbeides en Veileder for legevakttjenesten

Vi kan bekrefte Akuttutvalgets inntrykk av at legevakt er i ferd med å bli en svak tjeneste i den akuttmedisinske kjede. Dette var også konklusjonen i rapport 2009:1 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) som gjentas i Nklm sin rapport til Akuttutvalget i 2014.

Her må det også fastsettes hva slags rolle legevakttjenesten skal ha i kommunen ut over å være en viktig aktør i den akuttmedisinske kjede. Forhold som påvirker legevaktens funksjon er blant annet avstand til sykehus, ambulansetjenestens tilgjengelighet, kvalitet og tilstedeværelse av tilsynsleger i sykehjem, legevaktens rolle inn i mot kommunale plasser for øyeblikkelig-hjelp døgnopphold og distriktsmedisinske sentra, samt fastlegeordningens tilgjengelighet.

NLF vil fremheve betydningen av nasjonale krav til maksimal reisetid til legevakt, men vil anbefale at dette blir en del av oppdraget med å utarbeide nasjonale krav til legevakttjenesten.

Utviklingen av interkommunale legevaktsamarbeid har ført til større legevaktdistrikter uten at reisetid og avstand til legevaktstasjon er tilstrekkelig vurdert. Mange steder foregår det også en sentralisering av ambulansetjenesten. Totalt sett kan dette være uheldig for akuttmedisintilbudet til innbyggerne i disse distriktene.

Viktige tiltak i denne sammenheng vil også være å styrke arbeidet med felles planer for ambulanse - og legevakttjenesten samt utarbeide felles risiko – og sårbarhetsanalyser for dette området. Ved behov bør det opprettes satellitt-legevakter/bakvaktsordninger linket opp mot en hovedlegevakt.

NLF anser dette som svært omfattende tiltak, hvor både faglige, avtalemessige og økonomiske konsekvenser må utredes i et samarbeid med Helsedirektoratet, KS og Den norske legeforening.

Legevaktarbeid pålegges i dag fastlegene og plikten er hjemlet i Fastlegeforskriften og nærmere spesifisert i avtaler mellom KS og Den norske legeforening. Denne plikten forutsettes å komme i tillegg til en full arbeidsuke ved fastlegekontoret.

Dette betyr i praksis at fastlegen etter en full arbeidsdag ved legekontoret må arbeide videre på den kommunale / interkommunale legevakten, mange steder til neste morgen, og mange steder (80% av legevaktene) alene lege på vakt. Svært ofte er fastlegen tilbake på fastlegekontoret neste morgen, etter nattevakt. Innen arbeidsdagen er avsluttet vil fastlegen ha jobbet / vært i beredskap sammenhengende i 32 timer.

Vi støtter dette prinsippet, men mener at dette allerede er ivaretatt gjennom revidert akuttmedisinforskrift og har ingen ytterligere kommentarer til dette.

Vi er enige i utvalgets vurdering av at det er behov for å stille krav til at legevakt i større grad skal foreta sykebesøk og delta ved utrykninger for akuttmedisinske hendelser. Vi er videre enige med utvalget i at sykebesøk skal være medisinsk-faglig begrunnet eller basert på at det er en urimelig belastning for pasienten å transporteres til legevakten.

Utvalget viser i denne sammenheng til at kommuner / legevakter som har tatt i bruke legevaktbil med dedikert personell og utstyr har økt sine sykebesøk syv til åtte ganger, selv med strenge indikasjoner på hvilke tilstander og pasientkategorier som skal prioriteres. Dette viser at det er et stort potensial for denne tjenesten, som mest sannsynlig også er rimeligere enn bruk av kostbare og knappe ambulanseressurser.

NLF støtter dette forslaget som bør bli en del av utredningen i forbindelse med fastlønn i legevakttjenesten.

Vi støtter prinsippet om at bemanningsfaktor må hensyntas for å sikre personellets trygghet og sikkerhet, men mener det bør ligge en behovsvurdering med utgangspunkt i en risiko – og sårbarhetsanalyse til grunn for fastsettelse av minimumsbemanningen. Det bør uansett aldri være mindre enn to personer – lege og sykepleier – tilstede på legevaktstasjon.

Vi vil anbefale at dette forslaget oversendes Nklm for nærmere utredning.