Høringssvar til NOU 2015_17 Først og fremst, kap. 10 Øyeblikkelig-hjelp-tilbudet i kommunene Dato: 16.03.2016 Svartype: Med merknad RVTS Midt gir i all hovedsak tilslutning til de vurderinger og konklusjoner som er gjort i NOU 2015:17. I det følgende vil vi peke på forhold det er grunn til å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot: Fastlegeordningen er et grunnelement i helsetilbudet til befolkningen, men fastlegene har bare en løs tilknytning til legevaktfunksjonen. Dette innebærer risiko for mangelfull kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene, og lite enhetlige vurderinger av pasienter som har behov for akutthjelp. Problemet er særlig stort for pasienter med psykiske lidelser og rus-problematikk, men gjelder også andre pasientgrupper. Utredningen peker på at det i dag ikke foreligger noen undersøkelser som gir kunnskap om kvaliteten på arbeidet som gjøres ved norske legevakter for pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer. Dette er bekymringsfullt, særlig fordi mangelen på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag kan hindre eller forsinke etableringen av målrettede og gode akuttilbud. Vårt inntrykk er at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er tilfeldig, og at pasientgruppen generelt har vanskelig for å få nødvendig akutt-hjelp. Forslagene til kompetansehevingstiltak for pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer er utilstrekkelig. Vi merker oss at ivaretakelse av ansattes sikkerhet er nevnt som kompetansehevingstiltak nr. 1 (s. 163). Sikkerhet er imidlertid først og fremst et arbeidsmiljøtiltak og bare i liten grad en helsetjeneste. Det gir feil signal å profilere ansattes arbeidsforhold som et hovedsatsingsfelt all den tid behandlingstilbudet til en stor og sårbar pasientgruppe lider av betydelige svakheter. Den nye forskriften om organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste mv. inneholder krav om at leger som deltar i legevakt skal ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering. Men det er ingen beskrivelse av omfang og faglig nivå i skoleringen. Vår vurdering er at kompetansen på området er svak, og at det er behov for både kompetanseheving og en styrket håndtering av volds- og overgrepssaker. Vi savner en bedre beskrivelse av hvordan utsatte og berørte i volds- og overgrepssaker skal bli tatt vare på. Vi savner et fokus på situasjonen til pasienter som skader seg selv, selvmordsutsatte og pasienter utsatt for psykiske traumer. Fra vår erfaringskonsulent og fra brukerorganisasjonene har vi fått informasjon som dokumenterer at selvskadere ofte møtes med moralisme og uforstand når de kommer på legevakta. Ikke sjelden blir de nektet smertelindring med begrunnelse at de har skadet seg selv. Brukerne opplever slike reaksjoner ydmykende, i et faglig perspektiv er dette helt uakseptabelt. I tillegg til en generell kompetanseheving i traumeforståelse hos legevaktpersonell er det etter vår oppfatning nødvendig å øke kunnskapen om sammenhengene mellom psykiske traumer, selvskading og selvmordsatferd. Det burde være unødvendig å si det, men alle pasienter – uavhengig av skadetype, livssituasjon og personlige forhold ellers – har krav på å bli møtt på en respektfull og ivaretagende måte. Det er derfor av særlig betydning å rette oppmerksomheten mot helsepersonellets holdninger. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
