🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – endring i introduksjonsloven Innføring av forsøkshjemmel

Larvik kommune

Departement: Familiedepartementet
Svar på høring, endring i introduksjonsloven Dato: 20.04.2016 Svartype: Med merknad Larvik kommune er positive til at det nå åpnes for at kommuner etter søknad kan få godkjent tidsavgrensede lokale forsøk for å legge til rette for økt gjennomstrømning og større fleksibilitet i ordningene i introduksjonsloven og gi kommuner en mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger. Innføring av forsøkshjemmel i introduksjonsloven legger til rette for forsøk av pedagogisk, økonomisk og organisatorisk art. Pedagogisk Larvik kommune har i flere år mottatt kommunale utviklingsmidler fra IMDi for å prøve ut nye pedagogiske metoder i norskopplæringen. Et av prosjektene handler om å utvikle en digital læringsplattform som et alternativ og/eller et supplement til dagens norskopplæring. Prosjektet er i oppstartsfasen og det kan være aktuelt å søke om godkjenning av metoden som forsøk etter nye bestemmelser i introduksjonsloven. Det er positivt at det nå legges til rette for enklere godkjenning av forsøksvirksomhet i utprøving av nye pedagogiske metoder. Gjennom utviklingsmidler har Larvik kommune i samarbeid med NAV kombinert norsk og samfunnsfag og grunnskole i introduksjonsordningen, noe som har gitt deltakere raskere progresjon. Det bør også godkjennes forsøk med kombinasjon av norskopplæring og videregående opplæring. Når det nå åpnes for forsøkshjemmel i introduksjonsloven til bl.a. å utvikle metoder for norskopplæring bør dette også følges opp med økte bevilgninger over statsbudsjettet til kommunale utviklingsmidler. Det er viktig å bidra til at kommunene også økonomisk settes i stand til å drive utviklingsarbeid        2. Økonomisk  Det pekes på muligheten til forsøk med redusert introduksjonsstønad ned til 1,8 G inntil deltaker har nådd et språknivå for deretter å øke stønaden til 2 G for resten av perioden. Det høres i utgangspunktet positivt ut å sette krav til innsats for å få full uttelling økonomisk i programtiden, men enslige personer som får introduksjonsstønad vil når husleie, strøm, innboforsikring osv. er betalt, ikke ligge langt over sosialhjelpsnormen(avhengig av husleie). Hvis en reduserer introstønaden vil noen av deltakerne måtte søke supplerende hjelp. Det vil medføre mye ekstra arbeid og gi økt uforutsigbarhet. Ektepar med to deltakere på introduksjonsprogram ligger over norm. Det er likevel uheldig her å vurdere redusert stønad ut fra sivil status. Deltakere bør ha samme rettigheter og plikter uavhengig av kjønn og sivil status. Larvik kommune er skeptiske til at det åpnes for forsøk med redusert økonomisk stønad som et insitament til raskere progresjon. Introduksjonsdeltagere i oppstartsfasen har mange utfordringer, og forsøk der de blir ytterligere marginalisert økonomisk vil hemme deres integrering i lokalsamfunnet.     3. Organisatoriske Det åpnes for forsøk med felles opplæringssenter med grunnskole-, videregående opplæring og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og dermed unntak fra bestemmelser om at det er kommune eller fylkeskommune som har ansvar for å sørge for opplæring. Larvik kommune har god erfaring i samarbeid med fylkeskommunen med en kombinasjonsklassen med innføringstilbud til unge innvandrere før de begynner i videregående opplæring.          Det er positivt med et helhetlige opplæringsløp som setter deltakere i stand til å gå videre i utdanningssystemet . Det vil rydde i forvirringen omkring ungdomsrett/voksenrett eller ikke rett, rett til flyktningstipend/ikke rett til flyktningstipend. Hvis det gis rom for å utvide introduksjonsordningen(ut over 3 år) inntil en person har kompensert for det de mangler for å fortsette et utdanningsløp, vil det gjøre ting enklere og mer forutsigbart. Forsøk som åpner for at introprogrammet kan bestå av heltidsstudier slik at en deltaker kan ta videregående opplæring som til sammen utgjør fulltidsstudier vil det være en god løsning. Det er en utfordring at noen i det videregående løpet må finansiere sin videregående opplæring med støtte fra lånekassa. Kostnadene er såpass store for den enkelte at det lett kan føre til frafall. Det bør således åpnes for introduksjonsstønad i et videregående løp i 3 år. Personer i asylmottak som har fått opphold og har rett og plikt til norskundervisning bør få dette i kommunen der mottaket ligger. Introduksjonsprogrammet bør imidlertid starte først når de flytter til den kommunen de har fått tildelt.                   Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"