Risør kommune

Høringssvar endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel Dato: 17.04.2016 Svartype: Med merknad Deres ref.: 16/2057​Vår ref.: HKK​ Dato: 150416 Høringssvar – endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel I Risør kommune har NAV-leder, flyktningtjenestens programrådgivere, aktuelle lærere og rektor ved voksenopplæringen gått igjennom endringsforslaget og har følgende kommentarer til høringen: Risør kommune har gjennom flere år vært opptatt av at det skal være likhet for loven og færrest mulig særkommunale ordninger. Det er viktig å sikre at folk opplever at de blir rettferdig og likt behandlet, og vi er skeptiske til forslaget om at kommunene skal gis mulighet til å gjøre økonomiske forsøk. Vi stiller oss tvilende til at dette vil ha en positiv innvirkning på måloppnåelsen om å kvalifisere til utdannelse eller arbeid gjennom introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet handler om kvalifisering og kvalitet i programmet bør være det vi etterstreber. Økonomiske sanksjoner på en slik måte at det utbetales full introduksjonsstønad på 2G først når den enkelte har oppnådd et visst nivå på avsluttende prøve i norsk vil oppleves svært urettferdig og treffe tilfeldig. For å kunne oppnå ønskede resultater bør ikke økonomiske bekymringer bli en ekstra belastning. Kvalifiseringsprogrammet er bygget over samme lest som introduksjonsprogrammet, men har bedre økonomiske rammer for barnefamilier. Det er derfor underlig at slike økonomiske sanksjoner skal kunne iverksettes i introduksjonsprogrammet, og derav ovenfor nyankomne flyktninger/innvandrere. Dette er etter vår oppfatning en uheldig marginalisering og diskriminering av en utsatt gruppe. Vi vet at barnefattigdom er et økende problem og vi vet at det er mange innvandrerfamilier i denne gruppen, slike sanksjoner vil kunne forsterke dette ytterligere. Dette vil også kunne ramme kvinnene særskilt. Rammene for introduksjonsstønad gir ikke stor økonomisk frihet, og dersom slike forsøk gjennomføres står deltakerne i fare for å måtte sikre sitt livsopphold gjennom sosialhjelp. Dette er stikk i strid med en av de viktige intensjonene med å innføre ordningen med introduksjonsstønaden i sin tid, nemlig å motta lønn i stedet for økonomisk sosialhjelp. Programrådgivere og lærere ser i sitt daglige arbeid at deltakerne har svært ulikt utgangspunkt for blant annet å lære seg norsk. Tiden de trenger varierer i stor grad, uavhengig av vilje og motivasjon. Vi opplever at deltakerne har et sterkt ønske om raskt å kunne kommunisere på norsk og delta i det norske samfunnet. Det handler sjelden om lite motivasjon for læring, men heller om andre årsaker og mekanismer som hemmer læring. Det vil oppleves som svært ugreit at deltagere som trenger lang tid på å lære norsk, f.eks. deltagere som er analfabet, sliter psykisk eller sliter på andre måter, skal straffes økonomisk kun fordi de trenger lengre tid på å lære norsk. For deltagere hvor manglende motivasjon er årsak til dårlig progresjon i norsknivået vil det også ofte være et høyt fravær fra undervisningen og det er allerede i dag anledning til å foreta trekk i introduksjonsstønaden ved ulegitimert fravær. Vi tror at det finnes andre intensiver som vil kunne føre til at kommunene oppnår bedre måloppnåelse i introduksjonsprogrammet. Bl.a. kunne det åpnes for at antall år man kan være i introduksjons-programmet utvides fra tre til fem år i særskilte tilfeller. Det ordinære arbeidslivet er ofte en bedre læringsarena enn kun å være i klasserommet og derfor bør det vurderes om arbeidsgivere, både offentlige og private, kan få et stimuleringstilskudd for å stille språkpraksisplasser til disposisjon. Dette må da øremerkes slik at det ikke kan brukes til andre formål. Introduksjonsprogrammet bør i stor grad bransjerettes på en slik måte at deltagerne kan få spesifikke kompetansebevis innenfor utvalgte bransjer. Et forpliktende samarbeid med NAV i den enkelte kommune kunne inneholde avtale om øremerkede tiltaksplasser i overgangen mellom introduksjonsprogrammet og kompetansebevis/jobb. Flere av tjenestene i kommunene bør styrkes særskilt slik at de programdeltagerne som strever kan få et bedre helhetlig tilbud: f.eks. økt kompetanse på migrasjonshelse, traumebevissthet og flerkulturell kompetanse i psykisk helse og PPT. Innenfor dette område bør det settes av prosjektmidler som kommunene kunne søke på. Denne høringsuttalelsen skal opp til politisk behandling i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 12.mai, men sendes nå siden høringsfristen er satt til 20.april. Evt. korrigeringer ettersendes. ​ Med vennlig hilsen Hege K. Kirkhusmo leder NAV Risør NAV RISØR Postadresse: Pb. 100 // 4951 Risør ​ Besøksadresse: Tjenngt. 9 // 4950 Risør Tlf: 55 55 33 33 // www.nav.no Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen