Høringssvar fra Studieforbundet Folkeuniversitetet vedrørende "Endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel. Dato: 20.04.2016 Svartype: Med merknad Justis- og beredskapsdepartementet 19.4.2016 Høringssvar: «Endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel» Vi viser til høringsbrev av 17.3.2016, angående forslag til endring i introduksjonsloven. Fram til 2014 hadde Studieforbundet Folkeuniversitetet ved Norsk språktest ansvar for avsluttende norskprøver for voksne innvandrere tilknyttet den statlig finansierte norskopplæringen i kommunene (Norskprøve 2 og Norskprøve 3). I dag utvikler vi Test i norsk – høyere nivå, som gir opptaksgrunnlag til høyere utdanning i Norge og som er en test mange arbeidstakere med minoritetsbakgrunn tar eller ønsker å ta. Til forslaget § 6 i introduksjonsloven fastslår at den individuelle planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Ordningen åpner allerede i dag for at enkeltelementer av grunnskoleopplæring, innføringskurs, eller språkkurs for å fylle inntakskrav til senere utdanning, etter en individuell vurdering kan inngå i introduksjonsprogrammet. Studieforbundet Folkeuniversitetet slutter seg til intensjonen om å legge til rette for økt gjennomstrømning og større fleksibilitet i ordningene i introduksjonsloven gjennom å gi kommuner en mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger alene, eller i samarbeid med andre kommuner, fylkeskommuner eller andre. Etter vår oppfatning vil det være et viktig insentiv at den enkelte deltaker i introduksjons-programmet kan få flere valgmuligheter så snart hun/han har nådd et visst nivå i norsk. Vi vil særlig framheve at også utdanningstilbud i regi av «andre», som studieforbund og nettskoler, kan være verdifulle supplement for å imøtekomme den enkeltes individuelle opplæringsbehov. Det kan dreie seg om yrkesrettede tilbud som bygger på praksis/utdanning fra hjemland eller spesielle interesser, nettbasert norskopplæring for personer som pga. ulike faktorer kan forventes å få en raskere progresjon enn ved å gå i en vanlig klasse, utdanningstilbud som gir studiekompetanse eller at deltakerne kan kombinere norskopplæring med arbeid eller arbeidspraksis ved at undervisningsform og -tidspunkt blir mer fleksible. Det kan trolig by på utfordringer dersom kommunen skal sørge for å dekke alle individuelle opplæringsbehov, men med et bredere samarbeid, slik forslaget legger opp til, burde det være fullt mulig å få til. (Noen kommuner gjør det allerede innenfor dagens ordning.) En slik samordning bør komme i tillegg til de mulighetene samarbeidet mellom kommunen og frivillige organisasjoner gir, slik det blant annet er skissert i rundskriv Q-20/2015. Den resterende delen av vår uttalelse er knyttet til den delen av forslaget som dreier seg om muligheten til å gjøre deler av introduksjonsstønaden avhengig av resultat på avsluttende prøve i norsk. Forslaget går lenger en lov om forsøk i offentlig forvaltning, som sier at godkjenning av forsøk ikke kan gis når dette vil innebære innskrenking av rettighetene til enkeltpersoner etter gjeldende lovgivning. Studieforbundet Folkeuniversitetet mener at forslaget om å åpne for økonomiske forsøk ikke vil bidra til å oppfylle formålet med loven. Introduksjonslovens paragraf 4 slår fast at introduksjonsprogrammet «tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk» (vår utheving). Vi ser det som urimelig å kreve at man skal bestå en avsluttende norskprøve for å kvalifisere seg til en uavkortet stønad som gis for at man nettopp skal ha mulighet til å lære seg blant annet norsk. Det er mange faktorer som spiller inn mht. hvor fort en kan forvente at deltakeren når «et visst nivå i norsk». Morsmål og utdanningsbakgrunn, omsorgsoppgaver, helsetilstand og boforhold er blant disse. Vi frykter at dersom man åpner for at en flyktnings kunnskaper og ferdigheter skal avgjøre størrelsen på den økonomiske stønaden vedkommende skal få vil virke demotiverende heller enn motiverende, fordi det skaper en enda mer usikker situasjon for den enkelte. Her vil vi nevne at Europarådet advarer mot sanksjoner som redusert pengestøtte og færre sosiale ytelser fordi de skaper frykt og hindrer effektiv språklæring hos innvandrere ( http://www.coe.int/en/web/lang-migrants/motivation ). Det er all grunn til å anta at innvandrere i det norske samfunnet i dag er innforstått med viktigheten av å lære seg norsk, og at de selv både har et ønske og en forventning om å gjøre det. De siste årene har vi sett en stor økning i antall kandidater som har tatt norskprøver. Økningen startet før prøven ble obligatorisk høsten 2013: Antall kandidater ble tredoblet fra 2006 til 2013. Omlag 18 000 tok Norskprøven i 2013 mot omlag 16 000 i 2012 (tidligere Norskprøve 2 og 3 sammenlagt), og i mange kommuner står innvandrere i kø for å komme inn på norskkurs. Vi ser derfor ikke at behovet for ytterligere insentiver til å bestå en norskprøve er stort nok til at det kan forsvare forsøk som i så stor grad griper inn i enkeltpersoners rettigheter. Noen vil kunne ha problemer med å bestå en avsluttende prøve i løpet av introduksjonsperioden. Årsakene er mange og sammensatte. De som strever med å bestå, er primært flyktninger fra krigsherjede områder med liten eller ingen skolegang. UNESCO har anslått at en voksen person trenger fire år på å lære å lese og skrive på morsmålet sitt. Det er enda større utfordringer knyttet til å lære seg et andrespråk. Å bestå norskprøven krever også digitale ferdigheter man ikke kan forvente at alle innvandrere har. Blant innvandrere med liten eller ingen skolegang finner man særlig kvinner. Innføring av et beståttkrav for å få full introduksjonsstønad kan dermed innebære en kjønnsdiskriminerende praksis, i tillegg til en diskriminering av de svakest stilte blant innvandrerne. Studieforbundet Folkeuniversitetet Alfredo de la Nuez generalsekretær Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
