Behov for oppgradering av drikkevannsforskrift i forhold til bunkring og retningslinjer for skip. Dato: 11.04.2016 Svartype: Med merknad Som sin forgjenger er forslaget til ny drikkevannsforskrift gjeldende for norske skip og bunkringsstasjoner i Norge. Det er derimot ikke tilstrekkelig for å ivareta vannkvaliteten på skip i henhold til målene beskrevet for forskriftsarbeidet. Det er to områder hvor forskriften har betydning for drikkevannskvalitet om bord på fartøy og som må forbedres hvis forskriften også skal ivareta dette. Det er når fartøy får forsynt vann fra tappepunkt på land (bunkring), og i forhold til lagring og produksjon av drikkevann om bord. Fremlagt høringsutkast dekker ikke i tilstrekkelig grad krav til vannkvalitet og kontroll av drikkevann levert ved bunkringspunkt . Fartøy er underlagt internasjonale regler for internkontroll og dokumentasjon som også omfatter næringsmiddelhygiene og drikkevann. For å kunne gjøre dette på en tilfredsstillende måte bør en kunne dokumentere hvor og når det er bunkret, og kvaliteten på det vannet som er bunkret. Det foreligger per i dag ikke noen dokumentasjon om den faktiske vannkvaliteten på aktuelle bunkringspunkt. I Mattilsynets publikasjon «Drikkevann om bord på skip» er temaet behandlet med en setning: «Ved bunkring fra et landbasert vannverk i Norge skal man forvente å få et rent og godt produkt i tråd med drikkevannsforskriften» . Dette er dessverre ikke alltid tilfelle og gjennom mangeårig arbeid med vann, hygiene og infeksjonsforebygging om bord på skip, har vi mange ganger erfart å kunne spore smittestoff til bunkringspunktet. Arbeidene har i stor grad vært oppdragsforskning med de begrensinger det innebærer i å kunne offentliggjøre data. Noe er likevel publisert slik som i forbindelse med arbeidet med forebygging av Legionella om bord på Sjøforsvarets fartøy hvor overføring av smittestoff fra bunkringspunkt til skip er dokumentert (Ahlen et al 2013). Forslag til ny forskrift er en forbedring i forhold til den gamle ved at krav til vannverkseiere er presisert. Utfordringen for fartøy som bunkrer i Norge er likevel den samme, da informasjonen om hvem som er vannverkseier vil være vanskelig tilgjengelig, og at dokumentasjon på vannkvaliteten på bunkringsstedet oftest ikke vil finnes. Vannsystemer på skip er særlig sårbare og krever ekstra oppmerksomhet. Vi ber derfor om at bunkringsstasjoner for skip nevnes som et eget punkt i § 7, slik at det ikke er noen tvil for vannverkseier at det må gjøres systematisk kontroll og dokumentasjon av kvaliteten på vannet som leveres på disse tappepunktene. Videre ber vi om at mattilsynet i samarbeid med lokal havnemyndighet utarbeider en separat liste (vedlegg til Drikkevannsforskriften) over bunkringsstasjoner langs norskekysten og hvem som er ansvarlig vannverkseier for de respektive bunkringsstasjonene. Dette vil i stor grad forenkle skipenes muligheter til å få en dokumentasjon på faktisk vannkvalitet og kontroll ved de enkelte bunkringsstasjonene. Alternativt kan kommunen i § 28 pålegges å gjøre oversikt over bunkringsstasjoner og dokumentasjon på vannkvaliteten ved disse tilgjengelig på nett. Dette vil for fartøy som beveger seg langs kysten være en dårligere løsning da informasjonen vil være spredt på mange steder. Etter bunkring krever oppbevaring og vannbehandling på skip egne oppfølgnings og kontrollrutiner. Mange fartøy produserer også drikkevann om bord. Mattilsynet har utgitt en egen veileder i forhold til dette, men det beskrives ikke hvordan kontroll med skip skal utføres. For petroleumssektoren eksisterer det derimot egne retningslinjer, og tilsyn og kontroll med dette er lagt til fylkesmannen i Rogaland. Fremlagt høringsutkast dekker ikke i tilstrekkelig grad kontroll med lagring og produksjon av drikkevann på skip. Å føre tilstrekkelig kontroll med skip er vanskelig av flere grunner. Vannet skal lagres over lengre tid. Det er et stort antall skip og rederier å føre tilsyn med og variasjonen i kompetanse, rutiner og teknisk utforming av vannsystemene er stor. Skip er mobile og enkelte norskregistrerte skip er sjelden i norsk farvann. Skal en kunne føre en hensiktsmessig og forsvarlig kontroll med vannkvaliteten ombord på disse, må dette underlegges samme myndighet som øvrige kontrollrutiner. Å videreføre ordningen hvor et lokalt mattilsyn skal føre kontroll med dette som en del av havne kontrollen, gir en usystematisk og tilfeldig kontroll, hvor enkelte fartøy i praksis aldri vil bli kontrollert i forhold til denne forskriften. Skal en følge prinsippet om at tilsyn skal være risikobasert, må kontroll med skip i henhold til denne forskriften delegeres til Sjøfartsdirektoratet. Dette bør tas inn i forskriftens § 29, og Sjøfartsdirektoratet bør gis fullmakt til å føre tilsyn og fatte vedtak for norske skip. Vannforsyning på skip krever til dels andre rutiner og tilleggsbestemmelsers i forhold til det som er nødvendig på land. I WHO og UNECEs protokoll for vann og helse beskrives målene med arbeidet slik «Norge har i måldokumentet vedtatt av regjeringen i mai 2014, satt opp en rekke forpliktende mål. Disse målene er blant annet satt for å gjøre drikkevannet som leveres forbrukerne tryggere, redusere omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne sykdommer.» Fokus for vårt infeksjonsforebyggende arbeid på skip er i dag forekomst av Legionella og Norovirus. Ettersom Legionella er en ferskvannsbakterie vil forurensing av denne bakterien i et vannsystem på skip ha sin oppkomst i Bunkring av vann fra land. Vi er særlig bekymret for den forurensing av Legionella vi har kunnet konstatere i bunkringsvann fra flere bunkringsstasjoner langs den norske kysten. Dette viser klart at det er behov for større fokus på vannforsyning til skip og vannbehandling om bord. Vi håper der for at ny forskrift vil ivareta dette på tilstrekkelig vis. Ved behov for ytterligere informasjon om utfordringer knyttet til vannbehandling om bord på skip og hvordan dette kan tas høyde for i forskriften har vårt senter lang erfaring og kompetanse. Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon eller diskusjon om hvordan dette kan ivaretas. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
