iArbeid

Dato: 20.10.2025 Svartype: Med merknad Høring av forslag til forsterket oppfølging for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet iArbeid takker for muligheten til å gi innspill til høringsnotatet om forsterket oppfølging for ansatte med tilrettelagt arbeid i en ordinær bedrift. Vårt høringsinnspill er utarbeidet i samarbeid med våre medlemmer. Vi har samarbeidet med Samfunnsbedriftene om vårt svar, og de fleste innspillene er relativt likelydende. iArbeid og Samfunnsbedriftene har også hatt dialog med Arbeid & Inkludering i innledende faser av arbeidet. Ut over dette har iArbeid samarbeidet med Stiftelsen HELT MED om enkelte av punktene i vårt svar. iArbeid har 200 medlemsbedrifter over hele landet. Bedriftene er forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for tiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA-F) og Arbeidsforberedende trening. Perspektivmeldingen fra 2024 sier at Norge må få 150 000 flere i jobb innen 2030. Vi ser nye regler p å dette omr å det som et naturlig og viktig virkemiddel for å bidra til å oppnå nettopp dette. Ansatte med tilrettelagt arbeid hos en tiltaksarrangør, hospiterer i dag hos ordinære arbeidsgivere. Andre inngår i tilrettelagte avdelinger hos eksterne arbeidsgivere – med andre ord inngår de i team som skal løse oppgaver hos ordinære arbeidsgivere, men med veiledere fra tiltaksarrangører til stede. I sum innebærer dette at våre tiltaksarrangører har gjort seg erfaringer som vi mener departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ha nytte av ved utforming av ny forskrift, utfyllende regler og kravspesifikasjon. Som bransjeorganisasjon står vi klare til å være en del av denne fagdialogen. iArbeid støtter intensjonen i de foreslåtte bestemmelsene og den foreslåtte løsningen om å skille ut VTA-O-oppfølgingen i et eget kapittel i forskriften. På sikt mener vi imidlertid at de to tiltaksformene bør sees i ett . Vi støtter at formålet med oppfølgingen skal være likt som i VTA-F. Vi støtter også regjeringen i valget om ikke å flytte formulering om jevnlig vurdering av overgang til andre arbeidsmarkedstiltak/utdanning/ordinært arbeid. Vi deler regjeringens vurdering av at dette kan føre til en målgruppeforskyvning. Vi støtter den foreslåtte finansieringsnøkkelen med 12-15 ansatte pr veileder, men forutsetter at utforming av regler for tilskudd utarbeides i samarbeid med bransjen iArbeid mener a rbeidsgivere som ansetter personer i VTA-O, må pålegges en lønnsplikt . Vi mener det er avgjørende å sikre at personer som slutter i VTA-O, har mulighet til å få en jobb hos en tiltaksarrangør , altså en returrett til VTA-F . Vi vil også fremheve at overgang fra VTA-F til VTA-O bør være et tilbud, men ikke en forventning . Her følger et mer utførlig svar til høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tilgang og rekruttering til VTA-O Det er avgjørende at Nav tar et mer aktivt og systematisk grep om rekrutteringen til VTA generelt, og VTA-O spesielt. I dag opplever vi at mange som innvilges uføretrygd, særlig yngre, faller ut av Navs oppfølging uten at mulighetene for arbeidsmarkedstiltak vurderes tilstrekkelig. Vi foreslår derfor: - At det ved innvilgelse av uføretrygd gjennomføres en systematisk vurdering av muligheten for fremtidig deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, inkludert VTA. - At Nav etablerer en fast kanal for oppfølging av uføretrygdede, med tilbud om samtale og vurdering av tiltak minimum hvert tredje år. - At det utvikles bedre samhandlingsrutiner mellom Nav og tiltaksarrangører for å identifisere aktuelle kandidater til VTA-O. Organisering av forsterket oppfølging i VTA-O For å kunne tilby forsterket oppfølging, jf. § 14 A-6, uten at det går på bekostning av eksisterende tiltak hos tiltaksarrangør, må det sikres forutsigbare rammer og tilstrekkelige ressurser. Dette innebærer: - Forutsigbar finansiering som gjør det mulig for tiltaksarrangører med få plasser og begrensede veilederressurser å kunne tilby oppfølging - Klare krav til oppfølgingsfrekvens og innhold, men med rom for individuell tilpasning Lønn til deltakere i VTA-O Vi stiller oss kritiske til at forskriften ikke legger opp til at deltakere i VTA-O skal motta lønn på lik linje med deltakere i VTA-F, jf. § 14 A-5. Her støtter vi høringssvaret fra vårt medlem HELT MED. Både forpliktelsene som ligger i CRPD, prinsippet om lønn som er nedfelt i Supported- og Customized Employment metodikken, og perspektivet om likestilling og verdighet tilsier at det bør ligge et krav om lønn i forskriften. I tillegg kommer argumentet om at det vil oppfattes urettferdig, og dermed utfordrende å motivere tiltaksansatte i VTA-F til å gå over til ulønnet arbeid i VTA-O dersom dette ikke endres. Vi anbefaler derfor: - At det innføres en forskriftsfestet rett til lønn for deltakere både i VTA-O, og i VTA-F. I dag er praksis at de ansatte i VTA-F mottar lønn. Dette bør gjelde uavhengig av tiltaksform - At det gis tydelige føringer for hvordan lønnsnivå og ansettelsesforhold skal utformes, jf. tariffavtalen for tiltaksansatte i VTA-F. Kvalifikasjonskrav til veiledere i VTA-O Vi støtter at det stilles krav til kompetanse i bedriftene som skal følge opp ansatte i VTA-O, jf. vurdering fra direktoratet i høringsnotatet. Samtidig må kravene være realistiske og tilpasset bransjens kompetanseprofil. Vi foreslår følgende kvalifikasjonskrav til bedrifter som tilbyr oppfølging: - Minimum treårig relevant høyere utdanning innen helse, sosialfag, pedagogikk eller arbeidsinkludering - Erfaring fra arbeid med personer med nedsatt funksjonsevne eller tilrettelegging i arbeidslivet - Kompetanse i arbeidsinkluderingsmetodikk som Supported/Customized Employment eller IPS, bør vektlegges Overganger fra VTA-F til VTA-O Med en begrenset årlig tilgang, vil VTA-O være en knapphetsressurs. Det er derfor viktig at tilgangen til tiltaket, og evt. overganger fra VTA-F til VTA-O skjer på en etisk forsvarlig og helhetlig måte. Vi mener: - Kriteriene for innvilgelse av VTA (og dermed VTA-O) må strammes inn fra det eksisterende kriteriet som har uføretrygd som eneste kvalifikasjonskrav. Vi støtter at tiltaket ikke bør begrenses til personer med bestemte diagnoser. Historiske erfaringer har imidlertid vist at personer med utviklingshemming blir fortrengt fra arbeidsmarkedstiltak. Vi mener derfor at det bør gis fortsatte (politiske) signaler om at denne målgruppen bør være en prioritert målgruppe i VTA-F/O - Overganger fra VTA-F til VTA-O bør baseres på grundige individuelle vurderinger, og ikke på press eller forventninger til å oppnå statistiske mål - Det må utvikles nasjonale retningslinjer for hvordan slike overganger skal vurderes og dokumenteres. - Det må sikres at ingen mister rettigheter eller oppfølging ved overgang og tiltaksansatte må sikres mulig returrett til VTA-F hvis en ikke lykkes med VTA-O (se avsluttende bemerkning) Valgfrihet og brukermedvirkning Det er avgjørende at både arbeidstaker og arbeidsgiver kan velge hvem de skal motta oppfølging fra. Arbeidstakers ønsker må tillegges særlig vekt. Valgfriheten bør gjelde både mellom NAV og forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, og mellom ulike tiltaksarrangører som tilbyr VTA‑O. Dette vil sikre tillit, forutsigbarhet og kvalitet i oppfølgingen, og styrke sjansen for varige og gode arbeidsforhold. Vi mener: - Arbeidstakers og arbeidsgivernes ønsker og motivasjon må være styrende, også for valg av leverandør - Forskrift og retningslinjer bør fastslå at valgfriheten ligger hos arbeidstaker og arbeidsgiver og ikke hos tjenesteleverandører eller myndighetene alene. Valgfriheten bør gjelde både ved avtaleinngåelse og senere 7. Kravspesifikasjon Per nå finnes det ingen kravspesifikasjon for VTA-O-tiltaket. Vi anbefaler på det sterkeste at prosessen videre går via utarbeidelse av en egen kravspesifikasjon. Denne bør utarbeides i samarbeid med bransjen for å sikre en bærekraftig, rettferdig og virkningsfull ordning. Et element i en kravspesifikasjon bør omhandle skriftlig avtale og rapportering. Det bør være tiltaksarrangøren som har en slik rapporteringsplikt, ikke arbeidsgiver. Tiltaksarrangøren skal jobbe tett mot arbeidsgiver og mottar midler for å utføre denne jobben. De har derfor alle forutsetninger for å rapportere til NAV om status og videre planer. 8. Konsekvenser for kapittel 14 Vi mener bestemmelsene i kapittel 14 og 14 A må ses i sammenheng. De retter seg mot den samme målgruppen og har det samme formålet. Endringer og tilføyelser som nå gjøres i kapittel 14 A må derfor følges opp med tilsvarende presiseringer i kapittel 14. Konkret vil vi rette oppmerksomhet på følgende paragrafer: 14 A-2 , annet ledd må få likelydende ordlyd i § 14-2, annet ledd: “Tiltaksdeltakeren skal få arbeidsoppgaver og kvalifisering som er individuelt tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger og som er egnet til å oppfyllet formålet med tiltaket.” 14 A-5 og § 14-7: Uansett formulering departementet lander på, må bestemmelsene i kapittel 14 A og 14 om lønnsplikt være like og disse paragrafene ha samme ordlyd. Avsluttende bemerkning: Det er behov for å reformere Varig tilrettelagt arbeid – uavhengig av tiltaksform På sikt bør tiltaket bli sømløst . Utviklingsmulighetene og -ønskene vil naturlig nok være svært forskjellig fra person til person, men det det bør uansett ikke være slik at kunstige siloer mellom tiltaksformer skal utgjøre hindringer. Særlig gjelder dette muligheten for å kunne returnere fra VTA-O til VTA-F for personer som av ulike grunner ikke makter å stå i rollen eller få utbytte av VTA-O. Den store usikkerheten som ligger i å si fra seg en plass i VTA-F uten returmulighet er etter vår mening en av de største hindringene for større overgang fra VTA-F til VTA-O. Inntil en ny sømløs ordning er vedtatt, er det avgjørende at Nav lager nasjonale regler for å sikre at tiltaksdeltakere som søker seg tilbake fra VTA-O til VTA-F får prioritet . Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"