Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke Dato: 18.03.2016 Svartype: Med merknad Forordningen om formidlingsgebyr (2015/751) ble vedtatt i EU i april 2015. Deler av forordningen har allerede trådt i kraft i EU, mens andre deler trer i kraft senere i 2015 og 2016. Etter Virkes vurdering bør norske regler på området raskt harmoniseres med EUs regler, og det anbefales at bestemmelsene om makssatser for formidlingsgebyr blir inntatt i norsk rett før forordningen inntas i EØS-avtalen. Virksomhetsreglene i forordningen setter krav til transparens og spesifikasjon av gebyrer, samt adgang til å ha flere varemerker på samme betalingskort. Hensikten er blant annet å øke valgfriheten til brukerstedene med mulighet for reduksjon i brukerstedenes kostnader, noe som vil komme forbrukerne til gode. EU-kommisjonen argumenterte, som det påpekes i høringsbrevet, med at konkurransen i detaljhandelen er hardere enn i betalingssystemet, og at det derfor er sannsynlig at reduserte kostnader for brukerstedet vil komme forbrukere til gode gjennom reduksjon i prisnivået. Kommisjonen uttalte også at økninger av gebyrer i forholdet mellom forbruker og dennes bankforbindelse er synligere for forbrukeren (sammenlignet med formidlingsgebyrer etc.) og at konkurranse vil begrense bankenes mulighet for å øke disse for mye. Virke er derfor enig med Finanstilsynet i at det er hensiktsmessig med en rask og førtidig innføring av regler tilsvarende forordningen i norsk rett. Dette av hensyn til nivåene på formidlingsgebyrene i Norge, formålet med forordningen (forbrukerbeskyttelse) og konkurransehensynet. Virke vil også knytte en kommentar til høringens punkt 6.2 . I dette punktet redegjøres det for unntaket og overgangsbestemmelsen for treparts kortordninger. For rene treparts ordninger fremstår unntak som hensiktsmessig, men for treparts ordninger som gir andre parter lisens til å utstede betalingsinstrumenter/kort eller innløse transaksjoner, kan vi ikke se noen grunn til å gi overgangsregel inntil 9. desember 2018. Det er ingen grunn til en slik overgangsregel så lenge partene opererer med lisensavtaler og derav i realiteten fungerer som et firepartssystem. En slik overgangsregel vil dessuten kunne virke konkurransevridende, og det er vanskelig å se at vilkåret om liten markedsandel (under 3 %) skulle kunne utligne konkurranseeffekten. På sikt vil nettopp et slikt vindu gi f eks AMEX et fortrinn til å spise av markedet på de andres bekostning basert på romsligere rammevilkår. Virke vil avslutningsvis ta opp spørsmålet om å innføre forbud mot surcharging av brukerstedsgebyr knyttet til betalingskort, selv om dette ikke er tatt opp i høringsnotatet. Det er verdt å påpeke at et viktig formål med forordningen er å kontrollere og få ned kostnadsnivået på de internasjonale kortschemene. Da fremstår det ulogisk at brukerstedene ikke skal kunne synliggjøre denne kostnaden overfor brukerne slik det nå er tillatt gjennom norsk lov. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Jarle Hammerstad, leder for Næringspolitikk Finansdepartementet Til høringen Til toppen
