Generelt
Først og fremst vil vi minne om at Kunnskapsdepartementet i brev av 17.12.2014 om «Lærerutdanningenes dokumentasjon av kandidatenes nynorskkompetanse» skriv til alle grunnskulelærarutdanningane i Noreg at:
Vi viser til vedlagte rapport, Undersøkelse av nynorsk som hovedmål , utarbeidet av PROBA samfunnsanalyse på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. En av to hovedproblemstillinger i rapporten er: «Hvordan dokumenterer og sikrer forskjellige lærerutdanningsinstitusjoner at studentene får kompetanse i både nynorsk og bokmål?»
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene krever at kandidaten « mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng ». PROBAs rapport viser at lærerutdanningene i varierende grad dokumenterer at kandidatene deres oppfyller kravet om nynorsk.
Også Følgegruppen for lærerutdanningsreformen påpekte allerede i 2012, i sin rapport nr 2, at rammeplanens krav om dokumentasjon av kandidatenes nynorskkompetanse var for dårlig ivaretatt. « En må se til at rammeplanens krav til nynorskkompetanse er ivaretatt i GLU 5-10, også for studenter som ikke har valgt norskfaget» (s.101). PROBA-rapporten viser at mange institusjoner ikke har fulgt Følgegruppas råd på dette feltet.
Rammeplanene beskriver læringsutbyttet for GLU-programmene. Institusjonen har ansvar for å dokumentere at kandidatene har oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Kunnskapsdepartementet forventer derfor at institusjonene nøye vurderer egen institusjons praksis opp mot kritikken fra PROBA-rapporten og Følgegruppen, og setter i verk nødvendige tiltak slik at det blant annet er nødvendig helhetlig ledelse av utdanningene. Institusjonene må selv vurdere behov for nasjonalt samarbeid for utvikle gode vurderingsformer som sikrer god dokumentasjon.
Kunnskapsdepartementet seier i dette brevet klart frå om at gunnskulelærarutdanningane ikkje har gjort ein god nok jobb når det gjeld å dokumentere kandidatane sin nynorskkompetanse og at departementet forventar at institusjonane set i verk nødvendige tiltak. I arbeidet med å lage nye rammeplanar bør det no leggast inn formuleringar som tek desse utfordringane på alvor og som gir nasjonale føringar på iverksetting av tiltak, slik departementet etterlyser.
Vi viser til vedlagte rapport, Undersøkelse av nynorsk som hovedmål , utarbeidet av PROBA samfunnsanalyse på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. En av to hovedproblemstillinger i rapporten er: «Hvordan dokumenterer og sikrer forskjellige lærerutdanningsinstitusjoner at studentene får kompetanse i både nynorsk og bokmål?»
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene krever at kandidaten « mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng ». PROBAs rapport viser at lærerutdanningene i varierende grad dokumenterer at kandidatene deres oppfyller kravet om nynorsk.
Også Følgegruppen for lærerutdanningsreformen påpekte allerede i 2012, i sin rapport nr 2, at rammeplanens krav om dokumentasjon av kandidatenes nynorskkompetanse var for dårlig ivaretatt. « En må se til at rammeplanens krav til nynorskkompetanse er ivaretatt i GLU 5-10, også for studenter som ikke har valgt norskfaget» (s.101). PROBA-rapporten viser at mange institusjoner ikke har fulgt Følgegruppas råd på dette feltet.
Rammeplanene beskriver læringsutbyttet for GLU-programmene. Institusjonen har ansvar for å dokumentere at kandidatene har oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Kunnskapsdepartementet forventer derfor at institusjonene nøye vurderer egen institusjons praksis opp mot kritikken fra PROBA-rapporten og Følgegruppen, og setter i verk nødvendige tiltak slik at det blant annet er nødvendig helhetlig ledelse av utdanningene. Institusjonene må selv vurdere behov for nasjonalt samarbeid for utvikle gode vurderingsformer som sikrer god dokumentasjon.
Kunnskapsdepartementet seier i dette brevet klart frå om at gunnskulelærarutdanningane ikkje har gjort ein god nok jobb når det gjeld å dokumentere kandidatane sin nynorskkompetanse og at departementet forventar at institusjonane set i verk nødvendige tiltak. I arbeidet med å lage nye rammeplanar bør det no leggast inn formuleringar som tek desse utfordringane på alvor og som gir nasjonale føringar på iverksetting av tiltak, slik departementet etterlyser.
Lærarutdanning og nasjonal språkpolitikk
Grunnskolelærarutdanningane er nasjonale lærarutdanningar og må derfor følgje opp nasjonal språkpolitikk. Nynorsk og bokmål har vore jamstilte, offisielle skriftspråk sidan 1885, og i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining , nemner to av dei fem overordna måla nynorsk og bokmål eksplisitt:
Skriving på begge målformer som overordna, tverrfagleg kompetanse
Grunnskulelærarutdanningane skal utdanne lærarar for heile landet, i eit nasjonalt perspektiv. Ifølgje PROBA-rapporten sikrar ikkje lærarutdanningane pr. i dag at dei som skal bli lærarar får den språkkompetansen dei treng. Kompetanse i nynorsk og bokmål betyr at kandidatane skal kunne vere lærarar for både elevar som har nynorsk som hovudmål og for dei som har bokmål som hovudmål. Vi veit at læraren sin kompetanse er heilt sentral for elevane sitt læringsutbyte. Låg nynorskkompetanse hjå lærarane vil dermed ha innverknad på læringa til alle elevar i norsk skule, både i nynorsk- og bokmålsområde.
Det er i dag om lag 80 000 elevar med nynorsk som opplæringsmål i grunnskulen. Desse elevane skal ha opplæring i alle fag på hovudmålet sitt. Lærarar med god kompetanse i nynorsk, som kan bruke nynorsk som undervisningsspråk i alle fag og som kan gi opplæring i grunnleggjande ferdigheiter på nynorsk, er nødvendig for å halde oppe kvaliteten på undervisninga for desse elevane. Også for alle andre elevar i Noreg, som skal lære nynorsk som sidemål, er det viktig å ha godt kvalifiserte lærarar.
Det er i dag om lag 80 000 elevar med nynorsk som opplæringsmål i grunnskulen. Desse elevane skal ha opplæring i alle fag på hovudmålet sitt. Lærarar med god kompetanse i nynorsk, som kan bruke nynorsk som undervisningsspråk i alle fag og som kan gi opplæring i grunnleggjande ferdigheiter på nynorsk, er nødvendig for å halde oppe kvaliteten på undervisninga for desse elevane. Også for alle andre elevar i Noreg, som skal lære nynorsk som sidemål, er det viktig å ha godt kvalifiserte lærarar.
Oppsummering
Nynorsksenteret har framlegg til endringar i følgjande paragrafar i utkast til forskrift til rammeplan:
Torgeir Dimmen Leiar ved Nynorsksenteret
Torgeir Dimmen Leiar ved Nynorsksenteret