§ 3 Vedkommende myndigheter
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er koordinerende markedstilsynsmyndighet etter KI-
forordningen artikkel 70 nr. 1. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er nasjonalt kontaktpunkt for de nasjonale vedkommende myndighetene etter artikkel 70 nr. 2.
Enkeltvedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan påklages til det organ Kongen bestemmer.
Departementet kan gi forskrift om utpeking av andre markedstilsynsmyndigheter etter forordning om kunstig intelligens artikkel 74 og om markedstilsynsmyndighetenes virksomhet etter denne loven.
I KI-forordningens fortale punkt 48 nevnes risikoen for negative konsekvenser av et KI-system:
Omfanget av KI-systemets negative innvirkning på de grunnleggende rettighetene som er beskyttet av pakten, er spesielt relevant ved klassifisering av et KI-system som et system med høy risiko. Disse rettighetene omfatter retten til menneskeverd, respekt for privatliv og familieliv, beskyttelse av personopplysninger, ytrings- og informasjonsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, retten til ikke-diskriminering, retten til utdanning, forbrukervern, arbeidstakerrettigheter, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse, likestilling mellom kjønnene, immaterielle rettigheter, retten til effektive rettsmidler og til en rettferdig rettergang, retten til et forsvar, uskyldspresumpsjonen og retten til god forvaltning.
Her vil vi særlig peke på prinsippene om ytrings- og informasjonsfrihet. Ytringsfriheten er et dypt forankret premiss for kulturfeltet, og for Norge. Alle aktører på litteraturfeltet har vern om ytringsfrihet som et premiss for sitt arbeid. I den nye verdensordenen vi nå ser konturene av, er det derfor av vital betydning for ytringsfriheten at KI-teknologiens evne og mulighet til å korrigere, sensurere, endre og forby/fjerne ytringer blir overvåket og slått ned på.
Vi vil videre peke på betraktningene om opphavsrett og immaterielle rettigheter i KI-forordningens fortale, punkt 105:
KI-modeller for allmenne formål, spesielt store generative KI-modeller, som er i stand til å generere tekst, bilder og annet innhold, skaper unike muligheter til nyskaping, men også utfordringer for kunstnere, forfattere og andre opphavere og for hvordan det kreative innholdet deres opprettes, distribueres, brukes og forbrukes. Utvikling og trening av slike modeller krever tilgang til store mengder tekst, bilder, video og andre data. Teknikker for tekst- og datautvinning kan brukes i stor utstrekning i denne sammenhengen til å innhente og analysere slikt innhold, som kan være beskyttet av
opphavsrett og nærstående rettigheter. All bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold krever tillatelse fra den berørte rettighetshaveren med mindre relevante opphavsrettslige unntak og begrensninger gjelder. Ved direktiv (EU) 2019/790 ble
det innført unntak og avgrensinger som tillater eksemplarframstillinger av og uttrekk fra verk eller andre arbeider for tekst- og datautvinningsformål på visse vilkår. I henhold til disse reglene kan rettighetshaverne velge å forbeholde seg rettighetene til sine verk eller andre vernede arbeider for å hindre tekst- og datautvinning, med mindre denne utvinningen gjøres med henblikk på vitenskapelig forskning. Dersom retten til unntak er blitt uttrykkelig forbeholdt på hensiktsmessig måte, må leverandører av KI-modeller for allmenne formål innhente tillatelse fra rettighetshaverne dersom de ønsker å utføre tekst- og datautvinning fra slike verk
For dette formålet bør leverandører av KI-modeller for allmenne formål innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om opphavsrett og nærstående rettigheter, særlig for å identifisere og etterleve rettighetshaveres forbeholdelse av rettigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2019/790.
For å øke åpenheten om dataene som brukes i forhåndstrening og trening av KI-modeller for allmenne formål, herunder tekst og data som er beskyttet av opphavsrett, er det tilstrekkelig at leverandører av slike modeller utarbeider og offentliggjør et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet som brukes til treningen av KI-modellen for allmenne formål.
Når det gjelder forpliktelsene som leverandører av KI-modeller for allmenne formål har til å innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om Unionens opphavsrettsregler og offentliggjøre et sammendrag av innholdet som er brukt til treningen, bør KI-kontoret overvåke om leverandøren har oppfylt disse forpliktelsene, uten å verifisere eller gå videre til en vurdering av treningsdataene verk for verk med hensyn til overholdelse av opphavsretten. Denne forordningen berører ikke håndhevelsen av opphavsrettsreglene som fastsatt i unionsretten.
Overholdelsen av forpliktelsene som gjelder for leverandører av KI-modeller for allmenne formål, bør stå i forhold til typen modelleverandør, noe som innebærer at personer som utvikler eller bruker modellene for ikke-yrkesmessige formål eller med henblikk på vitenskapelig forskning, ikke er pålagt å overholde disse kravene, men de bør likevel oppfordres til å overholde dem frivillig. Uten at det berører Unionens opphavsrettsregler, bør det i forbindelse med overholdelsen av disse forpliktelsene tas behørig hensyn til leverandørens størrelse, og det bør finnes forenklede måter å overholde forpliktelsene på for små og mellomstore bedrifter, herunder oppstartsbedrifter, som ikke bør innebære en urimelig kostnad og ikke motvirke bruk av slike modeller. Ved endring eller finjustering av en modell bør forpliktelsene for leverandører av KI-modeller for allmenne formål begrenses til denne endringen eller finjusteringen, for eksempel ved å supplere den allerede eksisterende tekniske dokumentasjonen med informasjon om endringene, herunder nye treningsdatakilder, som en måte å overholde verdikjedeforpliktelsene fastsatt i denne forordningen på.
Det er viktig at også andre fagtilsyn får tydelige roller når det gjelder å ivareta opphavsrettslige forpliktelser som del av sitt oppdrag om å ivareta de «grunnleggende rettigheter» omtalt i Artikkel 70, særlig i punkt 3.
På samme måte må forskriften definere tilsynsmyndighetens ansvar for å sikre ivaretakelse av prinsippene om fri ytring, og at man kan slå ned på teknologisk drevet sensur. Vi står i et paradigmeskifte hvor vi som samfunnsborgere opplever svekket tillit til informasjon og media på grunn av desinformasjon, deepfakes , umerket markedsføring og styrt propaganda. Som menneske har vi nå utfordringer med å identifisere selve virkeligheten.
forordningen artikkel 70 nr. 1. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er nasjonalt kontaktpunkt for de nasjonale vedkommende myndighetene etter artikkel 70 nr. 2.
Enkeltvedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan påklages til det organ Kongen bestemmer.
Departementet kan gi forskrift om utpeking av andre markedstilsynsmyndigheter etter forordning om kunstig intelligens artikkel 74 og om markedstilsynsmyndighetenes virksomhet etter denne loven.
I KI-forordningens fortale punkt 48 nevnes risikoen for negative konsekvenser av et KI-system:
Omfanget av KI-systemets negative innvirkning på de grunnleggende rettighetene som er beskyttet av pakten, er spesielt relevant ved klassifisering av et KI-system som et system med høy risiko. Disse rettighetene omfatter retten til menneskeverd, respekt for privatliv og familieliv, beskyttelse av personopplysninger, ytrings- og informasjonsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, retten til ikke-diskriminering, retten til utdanning, forbrukervern, arbeidstakerrettigheter, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse, likestilling mellom kjønnene, immaterielle rettigheter, retten til effektive rettsmidler og til en rettferdig rettergang, retten til et forsvar, uskyldspresumpsjonen og retten til god forvaltning.
Her vil vi særlig peke på prinsippene om ytrings- og informasjonsfrihet. Ytringsfriheten er et dypt forankret premiss for kulturfeltet, og for Norge. Alle aktører på litteraturfeltet har vern om ytringsfrihet som et premiss for sitt arbeid. I den nye verdensordenen vi nå ser konturene av, er det derfor av vital betydning for ytringsfriheten at KI-teknologiens evne og mulighet til å korrigere, sensurere, endre og forby/fjerne ytringer blir overvåket og slått ned på.
Vi vil videre peke på betraktningene om opphavsrett og immaterielle rettigheter i KI-forordningens fortale, punkt 105:
KI-modeller for allmenne formål, spesielt store generative KI-modeller, som er i stand til å generere tekst, bilder og annet innhold, skaper unike muligheter til nyskaping, men også utfordringer for kunstnere, forfattere og andre opphavere og for hvordan det kreative innholdet deres opprettes, distribueres, brukes og forbrukes. Utvikling og trening av slike modeller krever tilgang til store mengder tekst, bilder, video og andre data. Teknikker for tekst- og datautvinning kan brukes i stor utstrekning i denne sammenhengen til å innhente og analysere slikt innhold, som kan være beskyttet av
opphavsrett og nærstående rettigheter. All bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold krever tillatelse fra den berørte rettighetshaveren med mindre relevante opphavsrettslige unntak og begrensninger gjelder. Ved direktiv (EU) 2019/790 ble
det innført unntak og avgrensinger som tillater eksemplarframstillinger av og uttrekk fra verk eller andre arbeider for tekst- og datautvinningsformål på visse vilkår. I henhold til disse reglene kan rettighetshaverne velge å forbeholde seg rettighetene til sine verk eller andre vernede arbeider for å hindre tekst- og datautvinning, med mindre denne utvinningen gjøres med henblikk på vitenskapelig forskning. Dersom retten til unntak er blitt uttrykkelig forbeholdt på hensiktsmessig måte, må leverandører av KI-modeller for allmenne formål innhente tillatelse fra rettighetshaverne dersom de ønsker å utføre tekst- og datautvinning fra slike verk
For dette formålet bør leverandører av KI-modeller for allmenne formål innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om opphavsrett og nærstående rettigheter, særlig for å identifisere og etterleve rettighetshaveres forbeholdelse av rettigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2019/790.
For å øke åpenheten om dataene som brukes i forhåndstrening og trening av KI-modeller for allmenne formål, herunder tekst og data som er beskyttet av opphavsrett, er det tilstrekkelig at leverandører av slike modeller utarbeider og offentliggjør et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet som brukes til treningen av KI-modellen for allmenne formål.
Når det gjelder forpliktelsene som leverandører av KI-modeller for allmenne formål har til å innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om Unionens opphavsrettsregler og offentliggjøre et sammendrag av innholdet som er brukt til treningen, bør KI-kontoret overvåke om leverandøren har oppfylt disse forpliktelsene, uten å verifisere eller gå videre til en vurdering av treningsdataene verk for verk med hensyn til overholdelse av opphavsretten. Denne forordningen berører ikke håndhevelsen av opphavsrettsreglene som fastsatt i unionsretten.
Overholdelsen av forpliktelsene som gjelder for leverandører av KI-modeller for allmenne formål, bør stå i forhold til typen modelleverandør, noe som innebærer at personer som utvikler eller bruker modellene for ikke-yrkesmessige formål eller med henblikk på vitenskapelig forskning, ikke er pålagt å overholde disse kravene, men de bør likevel oppfordres til å overholde dem frivillig. Uten at det berører Unionens opphavsrettsregler, bør det i forbindelse med overholdelsen av disse forpliktelsene tas behørig hensyn til leverandørens størrelse, og det bør finnes forenklede måter å overholde forpliktelsene på for små og mellomstore bedrifter, herunder oppstartsbedrifter, som ikke bør innebære en urimelig kostnad og ikke motvirke bruk av slike modeller. Ved endring eller finjustering av en modell bør forpliktelsene for leverandører av KI-modeller for allmenne formål begrenses til denne endringen eller finjusteringen, for eksempel ved å supplere den allerede eksisterende tekniske dokumentasjonen med informasjon om endringene, herunder nye treningsdatakilder, som en måte å overholde verdikjedeforpliktelsene fastsatt i denne forordningen på.
Det er viktig at også andre fagtilsyn får tydelige roller når det gjelder å ivareta opphavsrettslige forpliktelser som del av sitt oppdrag om å ivareta de «grunnleggende rettigheter» omtalt i Artikkel 70, særlig i punkt 3.
På samme måte må forskriften definere tilsynsmyndighetens ansvar for å sikre ivaretakelse av prinsippene om fri ytring, og at man kan slå ned på teknologisk drevet sensur. Vi står i et paradigmeskifte hvor vi som samfunnsborgere opplever svekket tillit til informasjon og media på grunn av desinformasjon, deepfakes , umerket markedsføring og styrt propaganda. Som menneske har vi nå utfordringer med å identifisere selve virkeligheten.