Dato: 30.09.2025 Svartype: Med merknad Virkes høringssvar Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringene. Næringene Virke representerer sysselsetter 7 av 10 som jobber i privat sektor, og favner fra varehandel og transport, via kreativ næring, teknologi og rådgivning, til helse-, omsorg og husholdningsrettet tjenesteyting. Næringene Virke representerer er også de som i størst grad har tatt i bruk KI-teknologi i norsk næringsliv, jf. Bruk av IKT i næringslivet (SSB, tabell 13265). I stadig flere av Virkes næringer møter norske aktører konkurranse fra utlandet gjennom digitale kanaler, og opplever at det er ulike vilkår mellom aktørene. Virke støtter rask implementering av KI-forordningen for å sikre like regler for alle aktører som opererer i det indre marked, som Norge er del av gjennom EØS-avtalen. Vi har likevel følgende merknader. Om teknologien KI-teknologi som sådan er ikke nytt, jf. definisjonen fra «Nasjonal strategi for kunstig intelligens». Det som er nytt, er KI-modeller med brede nedslagsfelt, såkalt generativ kunstig intelligens. Slike KI-modeller kan generere tekst, lyd, bilder og video, og er trent på store mengder data. Treningsgrunnlaget gjør disse modellene egnet til å utføre en rekke konkrete digitale arbeidsoppgaver, men skaper også feilaktig inntrykk av å være egnet til beslutningsstøtte. Slike KI-modeller kan både anvendes i generell form (ChatGPT) eller knyttes til bedriftsinterne applikasjoner (f.eks. Skatteetatens « SkattGPT» ). Allerede i dag må flere av de markedsledende KI-modellene for allmenne formål antas å ha kapabiliteter med høy påvirkningsgrad i henhold til Artikkel 51 nr. 2. Det fører til et uoversiktlig landskap for tilsynsmyndigheten, ettersom risikonivået påvirkes av idriftsetters konkrete anvendelse og er uavhengig av systemets tiltenkte anvendelse. For eksempel kan KI-systemer tiltenkt «rent underordnede administrative aktiviteter» (Microsofts Copilot eller lignende) både lese og skrive tekst, og således brukes til sammenfatning av høringssvar i et departement, hvis KI-systemet bes om det. KI-systemet vil da samtidig og underveis gjøre implisitte vurderinger av meningsinnholdet i høringssvarene den gis tilgang til og avgjøre hva som skal fremheves i sammendraget og hva som skal utelukkes. Vurderingene modellen tar er ikke nødvendigvis samsvarende med de en myndighetsperson ville tatt og kan heller ikke pålitelig redegjøres for i ettertid, og derigjennom svekke høringsinstituttet og den demokratiske involveringen av høringsparter. Dette illustrerer et tilfelle hvor KI-systemer beregnet på «rent underordnede administrative aktiviteter», og således vurdert som lav risiko (jf. fortalepunkt 61), likevel medfører høy risiko gjennom idriftsetters anvendelse. Vi savner en vurdering av hvordan slike tilfeller skal behandles, og hvordan og hvorvidt virksomheter skal kunne vurdere om informasjonsplikten er oppfylt. Det bør også vurderes hvordan man skal håndtere kaskadeeffekter mellom sammenkoblede KI-systemer. Tilsynsmyndighet Det foreslås at Nkom som nasjonal koordinerende markedstilsynsmyndighet vil ha det overordnede ansvaret for at KI-forordningens regler anvendes enhetlig på tvers av sektorer. Samtidig foreslås det at for høyrisikosystemer knyttet til produkter som omfattes av harmonisert EU-regelverk, så skal markedstilsyns-myndigheten etter KI-forordningen være den sektormyndigheten som allerede er ansvarlig for produkttilsynet i tråd med aktuelle regelverk. I tillegg foreslås det at for høyrisikosystemer som bringes i omsetning, tas i bruk eller brukes av finansinstitusjoner regulert av unionslovgivning om finansielle tjenester, så skal markedstilsynsmyndigheten være det nasjonale finanstilsynet i den utstrekning høyrisikosystemet brukes i direkte forbindelse med leveringen av disse finansielle tjenestene. Det er utfordrende for næringslivet med slike uklare grensesnitt mellom overlappende og tilstøtende regelverk og med sektorielt tilsyn. Det er i slike tilfeller viktig at grensesnitt avklares for å etablere tydelige linjer og unngå duplisering av krav, samt at de næringsdrivende kan forholde seg til ett sentralt kontaktpunkt for sin dialog med tilsynsmyndighetene, så langt det er mulig. Når det gjelder den foreslåtte koordineringsmodellen mellom Nkom og sektormyndighetene, må det vurderes om denne er tilstrekkelig robust til å håndtere komplekse tverrsektorielle KI-systemer. Virke ber om at det sikres at koordineringen mellom ulike sektormyndigheter fungerer godt når KI-systemer berører flere sektorers ansvarsområder samtidig. Det bør også vurderes om den foreslåtte ressursallokeringen (DFØs estimat på 34 årsverk/60M NOK) er realistisk for å oppnå det norske ambisjonsnivået på KI-området. Videre er det viktig å tydeliggjøre hvordan reguleringen av KI gjennom KI-forordningen skal koordineres med øvrig teknologipolitikk og digitaliseringsstrategi, jf. «Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030». Klageorgan Når det gjelder departementets vurdering av markedstilsynsmyndighetenes uavhengighet i utførelsen av tilsynsoppgaver, er det sentralt at departementet ikke skal være klageorgan for vedtak. Her mener vi det er fornuftig slik departementet har tenkt, og at man vurderer å opprette et utenomrettslig klageorgan. Et slikt organ bør, for eksempel på samme måte som Personvernnemnda, kunne prøve alle sider av tilsynsmyndighetens avgjørelse. Nemndas vedtak må heller ikke kunne påklages til forvaltningen, men eventuelt bringes inn for domstolen. Det vil i et slikt tilfelle være helt sentralt at en slik nemnd er sammensatt av personer med høy faglig kompetanse som representerer ulike interesser. Sanksjoner Når det gjelder forslaget om innføring av tvangsmulkt i tillegg til forordningens regler om overtredelsesgebyr, er Virke skeptiske til innføring av særregler som går lengre enn det lovgiver i EU legger opp til. Slike særregler vil oppleves som skjerpende for norske virksomheter og vil potensielt kunne gå ut over konkurransevilkår og konkurransekraft. Det er kjent at utbredelsen av KI-systemer er større i organisasjoner med flere ansatte og større ressurser. Virkes kartlegging gjennom medlemsundersøkelser indikerer også en slik sammenheng. For små- og mellomstore bedrifter kan slike kostnader slå hardt ut. Virke ber departementet vurdere en veiledningsperiode dersom virksomheten handler aktsomt og i god tro. Hvis man vurderer å innføre tvangsmulkt, bør det eventuelt knyttes til klare brudd på spesifikke bestemmelser i forordningen. Det er også relevant å stille spørsmålstegn ved om det bør utvikles alternative sanksjonsformer for offentlig sektor. Virke mener at det bør vurderes om loven også bør inneholde hjemler for tiltak som pålegg, kompetansekrav eller lignende tiltak. Når det gjelder departementets vurdering om at det ikke er behov for egne straffebestemmelser i KI-loven, så ber vi om en avklaring i proposisjonen der det klart gis uttrykk for at straffelovens alminnelige bestemmelser fortsatt vil gjelde, og at departementets uttalelse om den manglende nødvendigheten av straffebestemmelser kun gjelder spørsmålet om straffebestemmelser i tillegg til de som alt måtte følge av den alminnelige straffelovgivningen, og ikke at denne lovgivningen ikke kommer til anvendelse for kriminalitet knyttet til KI. Departementet foreslår ingen foreldelsesfrist. Virke mener at det bør innføres en foreldelsesfrist for ansvaret for overtredelsesgebyrer. I og med at det her er tale om handlinger som kan være relativt alvorlige, så er vår oppfatning at 5 års foreldelsesfrist er riktig. Informasjon og veiledning Virke understreker behovet for informasjon og veiledning, særlig med tanke på rollene som er fastsatt i KI-forordningen Artikkel 3. Når en virksomhet defineres som "leverandør" i henhold til Artikkel 3 nr. 3, er det særlig relevant å klargjøre hva som menes med å "bringe i omsetning eller ta KI-systemet i bruk under eget navn eller varemerke, enten mot betaling eller vederlagsfritt". Dette vil bidra til en bedre forståelse og etterlevelse av regelverket. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen
