Medietilsynet

Departementet ønsker tilbakemelding på hvorvidt kravet om nasjonale vedkommende myndigheters uavhengighet burde presiseres i lovs form. Departementet har vurdert at loven slik den er oppfyller kravene til uavhengighet og at det ikke trenger å spesifiseres.

Etter Medietilsynets vurdering bør vedkommende myndigheters uavhengighet fra overordnet organ og nasjonal politisk styring i myndighetsutøvelsen av regelverket fremgå direkte i lov.

Gitt definisjonene på høy risiko KI-løsninger er det mulig å se for seg en situasjon hvor en statlig aktør utvikler en slik løsning og dermed skal føres tilsyn med av en annen statlig aktør. I dette tilfellet vil en klar, lovfestet uavhengighet være å foretrekke.

Medietilsynet er som følge av dette enig i departementets vurdering at klager på tilsynets vedtak ikke bør avgjøres av overordnet forvaltningsorgan slik som det fremgår av forvaltningslovens normale system.

Departementet etterspør tilbakemelding på rollefordelingen mellom de offentlige instansene. Medietilsynet mener det er positivt med et organ på nasjonalt nivå som kan ha kompetanse på risiko og muligheter innenfor KI-områder og som skal bidra til å sikre enhetlig tilsyn med KI-forordningen på tvers av sektorer.

Det følger av § 2 at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være koordinerende markedstilsynsmyndighet etter KI-forordningen artikkel 70 nr. 1, og nasjonalt kontaktpunkt for de nasjonale vedkommende myndigheter etter artikkel 70 nr. 2. Forslaget i lovutkastet er at det i forskrift kan pekes ut andre markedstilsynsmyndigheter. Utpeking av øvrige markedstilsynsmyndigheter (vedkommende myndigheter) i forskrift kan sikre fleksibilitet, men høringsnotatet har liten omtale av hvilke myndigheter som kan være aktuelle og hvilke ansvarsområder de enkelte myndighetene skal ha. I det videre arbeidet med loven bør departementet vurdere å tydeliggjøre dette.

Forholdet mellom Nkom og sektormyndighetene bør også reguleres tydelig. Det bør blant annet vurderes å fastsette klare mekanismer for samordning mellom Nkom og sektormyndighetene.

Medietilsynet med flere er nevnt som eksempler på sektorielle markedstilsynsmyndigheter som kan få oppgaver etter loven. Medietilsyneter i utgangspunktet positiv til nye oppgaver som naturlig faller under vårt tilsynsområde og bidrar gjerne i fremtidige prosesser rundt dette.

I kapittel 21 drøftes økonomiske og administrative konsekvenser ved KI-forordningen. Spesielt pekes det på at det er usikkert om det er realistisk at så mange relativt små offentlige virksomheter i Norge vil kunne tilegne seg den juridiske og tekniske spisskompetansen som kreves for å utfylle sine oppgaver som markedstilsynsmyndighet etter KI-loven.

Medietilsynet er enig i dette og peker på at det er urealistisk at små virksomheter vil kunne få tak i spisskompetansen som kreves.. Det er viktig at nye oppgaver på dette komplekse fagfeltet følges med tilstrekkelige midler som gjør at tilsynsmyndighetene kan ivareta sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. I tillegg er det viktig at den koordinerende myndighet får tilstrekkelige ressurser til å bistå med kompetanseheving, utvikling av prosesser og ved behov dersom tilsynssaker oppstår. Departementet peker på at det er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser for ulike mulige markedstilsynsmyndigheter ved gjennomføring av KI-forordningen i norsk rett, og at det skal jobbes videre med en utredning av disse. Medietilsynet forutsetter at det blir mulig å komme med innspill på dette området på et senere tidspunkt.

Medietilsynet mener at offentlige etater burde kunne ilegges bøter på samme måte som private selskaper

Medietilsynet har avslutningsvis innspill til begrepet «idriftsetter». Dette er et tungvint og fremmedgjørende begrep for å beskrive de som tar tatt ett system i bruk. For å gjøre regelverket mer tilgjengelig burde man bruke etablerte begreper, eksempelvis «systembruker».