4. Immaterielle rettigheter og krav til åpenhet om hva KI-modeller for allmenne formål er trent på
Innhold (tekst, lyd, foto og video) fra redaktørstyrte medier har høy kvalitet, og egner seg svært godt til trening av generative KI-modeller. Det er viktig med rettsregler som sikrer at innhold ikke brukes i strid med immaterielle rettigheter, og som gjør det mulig for rettighetshaverne å avdekke og forfølge urettmessig bruk av innholdet.
Det fremgår av artikkel 53. nr. 1 bokstav c) at leverandører av KI-modeller skal «innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om opphavsrett og nærstående rettigheter, og særlig for å identifisere og etterleve, herunder ved hjelp av den nyeste teknologien, forbeholdelse av rettigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2019/790). NRK forstår dette slik at utviklere av KI-modeller må ta i bruk effektive tekniske virkemidler for å identifisere og respektere forbehold som rettighetshavere har tatt etter DSM-direktivet artikkel 4. Dette er særlig aktuelt der treningsmaterialet fremskaffes ved skraping av internett. Videre fremgår det av samme artikkel bokstav d) at leverandører av KI-modeller for allmenne formål skal «utarbeide og offentliggjøre et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet som er brukt til treningen av KI-modellen for allmenne formål, i samsvar med en mal som leveres av KI-kontoret». Formålet med åpenhetskravet er blant annet å sikre at rettighetshavere til dataene som KI-modellene trenes på kan ivareta sine rettigheter.
Utfordringen er at det per i dag ikke finnes effektive tekniske tiltak som kan hindre at innhold skrapes i strid med rettighetshavernes forbehold, og at de foreslåtte reglene i KI-forordningen heller ikke sikrer tilstrekkelig grad av åpenhet om innholdet som KI-modeller trenes på. Det gjør at det er vanskelig for rettighetshaverne å hindre og eventuelt avdekke om deres innhold er brukt til trening av KI, selv om de har tatt forbehold etter DSM-direktivet artikkel 4.
EU-kommisjonen publiserte Explanatory Notice og Template for the Public Summary of Training Content for general-purpose AI models 24. juli 2025. I punkt 16 står det (våre understrekninger):
On the basis that the Summary aims to provide sufficient details and to facilitate parties with legitimate interests, including rightsholders, exercising their rights under Union law, the Template requires a disclosure of a summary of the list of top domain names crawled and scraped from online sources in a summarised narrative form 16. At the same time, it does not require disclosure of the details for the specific data and works used to train the model as this would go beyond the requirement in Article 53(1)(d) to provide just a ‘summary’ , which in line with Recital 107 AI Act must be “generally comprehensive” but not “technically detailed”. Providers may nevertheless decide on a voluntary basis to go beyond the minimum requirements in the Template and disclose in the Summary more details than what is required by Article 53(1)(d) AI Act and the Template17. Furthermore, for domain names scraped or crawled from the internet that are not listed in the Summary, it is recommended that providers act in good faith and on a voluntary basis enable parties with a legitimate interest including rightholders, upon requests, to obtain information whether the provider has scraped and used for training content which includes protected works and other subject matter that rightholders have made available on specific internet domains . This recommended and voluntary ‘upon request’ mechanism does not affect other available remedies for rightholders under Union law on enforcement of intellectual property rights (e.g. Article 8 of the Intellectual Property Rights Enforcement Directive)18
I punkt 2.3 i den vedlagte malen fremgår det at leverandøren oppfyller kravet ved å oppgi de 10 % største domenene basert på størrelsen av det som er skrapet. For små- og mellomstore bedrifter holder det å oppgi de 5 % største eller 1000 internettdomener, avhengig av hva som er lavest.
NRK mener at dokumentasjonskravet som angitt i KI-forordningen og veiledningen/malen ikke er tilstrekkelig for at NRK og andre rettighetshavere kan avdekke om deres innhold er skrapet i strid med forbehold i DSM-direktivet artikkel 4 og ulovlig brukt til trening av KI-modeller. For det første er det for lite at leverandørene kun pålegges å oppgi 10 % eller 5 % av toppdomenene som er brukt, og for det andre er det ikke tilstrekkelig at det beror på leverandørens godvilje om en rettighetshaver kan få opplyst om rettighetshaverens verk er brukt til trening. Det bør i det minste være et krav om at robotene identifiseres, slik at rettighetshaver selv kan fange opp hvem som skraper innholdet.
Kombinasjonen av at rettighetshavere må ta forbehold etter DSM-direktivet artikkel 4, uten at det foreligger teknologi som faktisk kan hindre skraping fra en åpen nettside («opt out» i stedet for «»opt in»), og mangelfulle krav til åpenhet, gjør at rettighetshavere har få effektive virkemidler for å unngå at deres innhold brukes til opplæring av KI uten at det kompenseres. Det nevnes også at flere av de dominerende aktørene på markedet i dag, også gir nyhetssammendrag basert på redaktørstyrte mediers innhold uten å kompensere mediene, uten å innta lenke til kildene og uten ansvar for innholdet i sammendragene. Dette kan undergrave eksistensen til redaktørstyrte medier.
NRK ber derfor om at norske myndigheter aktivt arbeider for reguleringer som både sikrer at opphavsrettslig beskyttet innhold ikke brukes i strid med rettighetshavernes rettigheter, og som sikrer rettighetshavere effektive rettsmidler for å forfølge eventuelle opphavsrettskrenkelser.
Det fremgår av artikkel 53. nr. 1 bokstav c) at leverandører av KI-modeller skal «innføre en framgangsmåte for å overholde unionsretten om opphavsrett og nærstående rettigheter, og særlig for å identifisere og etterleve, herunder ved hjelp av den nyeste teknologien, forbeholdelse av rettigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2019/790). NRK forstår dette slik at utviklere av KI-modeller må ta i bruk effektive tekniske virkemidler for å identifisere og respektere forbehold som rettighetshavere har tatt etter DSM-direktivet artikkel 4. Dette er særlig aktuelt der treningsmaterialet fremskaffes ved skraping av internett. Videre fremgår det av samme artikkel bokstav d) at leverandører av KI-modeller for allmenne formål skal «utarbeide og offentliggjøre et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet som er brukt til treningen av KI-modellen for allmenne formål, i samsvar med en mal som leveres av KI-kontoret». Formålet med åpenhetskravet er blant annet å sikre at rettighetshavere til dataene som KI-modellene trenes på kan ivareta sine rettigheter.
Utfordringen er at det per i dag ikke finnes effektive tekniske tiltak som kan hindre at innhold skrapes i strid med rettighetshavernes forbehold, og at de foreslåtte reglene i KI-forordningen heller ikke sikrer tilstrekkelig grad av åpenhet om innholdet som KI-modeller trenes på. Det gjør at det er vanskelig for rettighetshaverne å hindre og eventuelt avdekke om deres innhold er brukt til trening av KI, selv om de har tatt forbehold etter DSM-direktivet artikkel 4.
EU-kommisjonen publiserte Explanatory Notice og Template for the Public Summary of Training Content for general-purpose AI models 24. juli 2025. I punkt 16 står det (våre understrekninger):
On the basis that the Summary aims to provide sufficient details and to facilitate parties with legitimate interests, including rightsholders, exercising their rights under Union law, the Template requires a disclosure of a summary of the list of top domain names crawled and scraped from online sources in a summarised narrative form 16. At the same time, it does not require disclosure of the details for the specific data and works used to train the model as this would go beyond the requirement in Article 53(1)(d) to provide just a ‘summary’ , which in line with Recital 107 AI Act must be “generally comprehensive” but not “technically detailed”. Providers may nevertheless decide on a voluntary basis to go beyond the minimum requirements in the Template and disclose in the Summary more details than what is required by Article 53(1)(d) AI Act and the Template17. Furthermore, for domain names scraped or crawled from the internet that are not listed in the Summary, it is recommended that providers act in good faith and on a voluntary basis enable parties with a legitimate interest including rightholders, upon requests, to obtain information whether the provider has scraped and used for training content which includes protected works and other subject matter that rightholders have made available on specific internet domains . This recommended and voluntary ‘upon request’ mechanism does not affect other available remedies for rightholders under Union law on enforcement of intellectual property rights (e.g. Article 8 of the Intellectual Property Rights Enforcement Directive)18
I punkt 2.3 i den vedlagte malen fremgår det at leverandøren oppfyller kravet ved å oppgi de 10 % største domenene basert på størrelsen av det som er skrapet. For små- og mellomstore bedrifter holder det å oppgi de 5 % største eller 1000 internettdomener, avhengig av hva som er lavest.
NRK mener at dokumentasjonskravet som angitt i KI-forordningen og veiledningen/malen ikke er tilstrekkelig for at NRK og andre rettighetshavere kan avdekke om deres innhold er skrapet i strid med forbehold i DSM-direktivet artikkel 4 og ulovlig brukt til trening av KI-modeller. For det første er det for lite at leverandørene kun pålegges å oppgi 10 % eller 5 % av toppdomenene som er brukt, og for det andre er det ikke tilstrekkelig at det beror på leverandørens godvilje om en rettighetshaver kan få opplyst om rettighetshaverens verk er brukt til trening. Det bør i det minste være et krav om at robotene identifiseres, slik at rettighetshaver selv kan fange opp hvem som skraper innholdet.
Kombinasjonen av at rettighetshavere må ta forbehold etter DSM-direktivet artikkel 4, uten at det foreligger teknologi som faktisk kan hindre skraping fra en åpen nettside («opt out» i stedet for «»opt in»), og mangelfulle krav til åpenhet, gjør at rettighetshavere har få effektive virkemidler for å unngå at deres innhold brukes til opplæring av KI uten at det kompenseres. Det nevnes også at flere av de dominerende aktørene på markedet i dag, også gir nyhetssammendrag basert på redaktørstyrte mediers innhold uten å kompensere mediene, uten å innta lenke til kildene og uten ansvar for innholdet i sammendragene. Dette kan undergrave eksistensen til redaktørstyrte medier.
NRK ber derfor om at norske myndigheter aktivt arbeider for reguleringer som både sikrer at opphavsrettslig beskyttet innhold ikke brukes i strid med rettighetshavernes rettigheter, og som sikrer rettighetshavere effektive rettsmidler for å forfølge eventuelle opphavsrettskrenkelser.
5. Sanksjoner og foreldelse
Når det gjelder tvangsmulkt og overtredelsesgebyr vil NRK bemerke at flere av bestemmelsene i KI-forordningen er nokså vanskelig tilgjengelige og at de fordrer til dels skjønnspregede vurderinger, for eksempel knyttet til hvilke aktører som har hvilket ansvar i KI-verdikjeden, inkludert når en idriftsetter blir å anse som en leverandør av et KI-system med høy risiko. Dette nødvendiggjør at det foreligger klare retningslinjer og god veiledning fra myndighetene før bestemmelsene om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tas i bruk.
Etter NRKs syn bør det innføres en foreldelsesfrist. Det foreslås en foreldelsesfrist på fem år slik som i personopplysningsloven § 28.
NRK er enig med departementet i at det ikke bør gis regler om straff for overtredelse av KI-loven.
Olav A. Nyhus (Sign.) Direktør Juridisk og stab olav.nyhus@nrk.no
Etter NRKs syn bør det innføres en foreldelsesfrist. Det foreslås en foreldelsesfrist på fem år slik som i personopplysningsloven § 28.
NRK er enig med departementet i at det ikke bør gis regler om straff for overtredelse av KI-loven.
Olav A. Nyhus (Sign.) Direktør Juridisk og stab olav.nyhus@nrk.no