Dato: 25.11.2024 Svartype: Med merknad Svar fra Karriere Oslo Fra høringsnotatet: 7.2 Opphevelse av enkelte av de midlertidige reglene for personer med kollektiv beskyttelse Departementet vurderer at det heller ikke er hensiktsmessig å videreføre unntaket fra plikt til karriereveiledning for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Karriereveiledning skal, i tillegg til å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov, bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning. Regjeringen ønsker at fordrevne fra Ukraina skal komme raskt ut i arbeid, og departementet vurderer at karriereveiledning kan bidra til dette. Departementet viser til at karriereveiledningen skal styrke den enkeltes motivasjon og evne til å ta valg og manøvrere i overganger innenfor utdanning og arbeid, og se sammenhenger mellom egen kompetanse, ønsker og behov og muligheter på arbeidsmarkedet. Karriereveiledning kan slik bidra til at fordrevne raskere kan ta mer ansvar for sin egen vei ut i det norske arbeidslivet. Departementet ber særlig om kommunesektorens syn på forslaget om å oppheve de midlertidige reglene om kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram. Ikrafttredelsestidspunktet for forslaget vil vurderes ut ifra utviklingen i ankomster og kapasiteten i kommunene. Svar på punkt 7.2.: Karriere Oslo mener på generelt grunnlag at det er riktig at alle flyktninger, uavhengig av nasjonalitet, får de samme rettighetene og pliktene til tidlig karriereveiledning. Først og fremst fordi forskjellsbehandling av ulike flyktninggrupper oppfattes som lite heldig i et menneskerettighets- og likebehandlingsperspektiv. "Likhet for loven" er en av menneskerettighetene og rettigheten er også hjemlet i Grunnlovens § 98. Vi støtter derfor departementets forslag om å oppheve det midlertidige lovverket og gi ukrainere den samme pliktene til karriereveiledning som andre flyktninger har. Karriereveiledning vil kunne være et viktig virkemiddel for at ukrainere raskest mulig skal komme seg over i utdanning og jobb. Karriere Oslo støtter departementets syn på dette. Forskning viser at tidlig karriereveiledning for flyktninger ser ut til å ha god virkning. I 2022-23 undersøkte Fafo på oppdrag fra HK-dir hvordan den tidlige karriereveiledningen for flyktninger fungerer. De fant at god kommunikasjon og tydelig rolleavklaring mellom karrieresenter og kommune var en utfordring – og at det å finne løsninger på denne utfordringen virket avgjørende for at karriereveiledningen skulle fungere. Høsten 2023 fikk Fafo i tilleggsoppdrag å utvide denne studien. Det ble undersøk hvilke tiltak som kan gi god obligatorisk karriereveiledning innenfor rammene og med de begrensningene som ble observert i den første delen av studien. Fafo identifiserer i notat 2024:9 eksempler på ordninger som aktørene opplever som velegnet for å tilrettelegge for god obligatorisk karriereveiledning i samarbeid mellom karrieresentre og kommuner, og de gir anbefalinger om hvordan disse grepene kan utformes i praksis. Eksemplene og anbefalingene er konsentrert om seks gode grep. 1: Møteplasser og kontaktflater mellom karrieresenter og kommune, 2: Mulighet for fleksibilitet knyttet til tidspunkt for karriereveiledning, 3: Formidling av informasjon om karriereveiledning til deltaker før veiledningen, 4: Informasjon om deltaker til karriereveileder før veiledningen, 5: To veiledningsmøter med hver deltaker, og 6: Heve kvaliteten på karriereveileders notat. Når det gjelder punkt 5 så ser Karriere Oslo det som særlig viktig at departementet vurderer hva to veiledningsmøter med den enkelte flyktning fra Ukraina vil innebære når det kommer til ressursbehov ved karrieresentrene. Både karriereveiledere og programrådgivere beskriver at tiden mellom de to veiledningene kan være verdifull dersom den utnyttes godt. Her kan deltakerne brukte tid på å bearbeide informasjonen de har fått – og mulighet til å snakke med venner eller familie om hva de kan tenke seg å gjøre videre. Dette kan også bidra til å gi bedre innsikt i flyktningens erfaringer og ønsker for fremtiden, og gjøre karriereveiledningen mer prosessorientert. Videre kan det gi karriereveileder mulighet til å innhente mer målrettet informasjon om muligheter for arbeid og utdanningsløp. Når det gjelder punkt 6 så vil en heving av kvaliteten på innholdet i karriereveileders notat kreve at det brukes tilstrekkelig med tid på den enkelte flyktning. Noe av begrunnelsen for at karriereveiledning for nyankomne flyktninger er anbefalt å skje innen tre måneder etter bosetting og før oppstart i introduksjonsprogrammet, er at karriereveileders notat skal benyttes i planleggingen av integreringsløpet til hver enkelt deltaker. Vi mener at tilpasset individuell karriereveiledning som gis over tid vil være et viktig tiltak om vi skal se en raskere overgang til arbeid og utdanning for ukrainerne enn det de har i dag. Karriereinformasjon gitt i grupper vil i så måte ikke være tilstrekkelig. Karriere Oslo har allerede utarbeidet korte informasjonsfilmer på norsk og ukrainsk om karriereveiledningsrelaterte tema, blant annet om hvordan finne jobb i Norge, få godkjent utdanning eller søke seg inn til utdanning. Men dette holder ikke. Karriere Oslo erfarer at dette kun dekker et generelt informasjonsbehov for målgruppen. Det individuelle behovet for tilpasset karriereveiledning over tid er stort, og det kan være dette som skal til for at vi skal se en økning når det kommer til antall sysselsatte ukrainere på sikt. Fra høringsnotatet: 8.4 Opphevelse av enkelte av de midlertidige reglene for personer med kollektiv beskyttelse Departementet foreslår å oppheve de midlertidige reglene i integreringsloven § 37 b om kompetansekartlegging og karriereveiledning og de midlertidige reglene om introduksjonsprogram i integreringsloven § 37c og integreringsforskriften kapittel 8A, som omtalt i punkt 7.2. Dette innebærer at fordrevne fra Ukraina som får midlertidig kollektiv beskyttelse etter at lovendringene trer i kraft, vil følge det ordinære regelverket for kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram. Som omtalt under punkt 8.2.1 utbetales det i dag et tilskudd til vertskommuner basert på antall personer som er kompetansekartlagt med en sats per person på 1 344 kroner. Ved innføring av ny integreringslov 1. januar 2021 fikk fylkeskommunene ansvar for å sørge for karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. Oppgaven er rammefinansiert. De fordrevne fra Ukraina har i dag allerede rett til karriereveiledning. Med forslaget vil de også få en plikt til å delta i karriereveiledningen. I mange fylkeskommuner blir karriereveiledningen til fordrevne gjennomført som gruppeveiledning. Forslaget til endring er ikke til hinder for at fylkeskommunen fortsatt kan gi karriereveiledningen som gruppeveiledning, dersom fylkeskommunen ikke har kapasitet til å gi individuell karriereveiledning. Svar på punkt 8.4.: I et likebehandlingsperspektiv mener Karriere Oslo at det ikke kan skilles på ulike nasjonaliteter når det kommer til type tilbud hvis de har samme rett og plikt til tidlig karriereveiledning ifølge lovverket. Alle må behandles likt. Det betyr at ukrainere også bør få tilbud om individuell karriereveiledning, karrierenotat og felles møte med kommunen om integreringsplan. Gruppeveiledning kan ikke vurderes til å være et likeverdig tilbud til individuell karriereveiledning. I gruppeveiledning vil det generelle fokuset være stort, det vil ofte dreie seg om deling av informasjon. Det er viktig å merke seg at karriereinformasjon ikke er det samme som karriereveiledning . Forskjellen på dette står utførlig beskrevet i det nasjonale rammeverket for karriereveiledning. Det individuelle og tilrettelagte perspektivet vil aldri kunne ivaretas på samme måte gjennom felles gruppeinformasjon. Det er det individuelle og prosessorienterte perspektivet som Fafo finner å ha en særlig god virkning i sin forskning. Karriereinformasjon og selvhjelpsløsninger som for eksempel filmer kan være til god hjelp for ukrainere, men det er viktig at departementet er klar over at karriereveiledning er noe mer enn karriereinformasjon og at karriereveiledning innebærer en mye mer forpliktende og tidkrevende individuell prosess. I Oslo har vi utarbeidet en samarbeidsavtale mellom kommunen, karrieresenteret og bydelene rundt kompetansekartlegging, karriereveiledning og utforming av individuell plan. Karriereveiledningen er prosessorientert og foregår gjennom to separate fysiske veiledninger med tolk. I etterkant fylles det ut et karrierenotat fra veiledningen som deles med kommunen (bydelen) i IMDi nett. Det vil ikke være mulig å fylle ut et slikt notat etter gruppeveiledning da karriereveileder ikke vil sitte på tilstrekkelig med informasjon om den enkelte flyktning. Fafo peker på at samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunen (bydelen) står helt sentralt når det kommer til å lykkes med tidlig karriereveiledning for flyktninger. Vi kan ikke se at dette samarbeidet vil kunne foregå uten et individuelt karrierenotat som deles. Individuell karriereveiledning med påfølgende karrierenotat er altså en forutsetning for at det skal kunne foregå et samarbeid om karriereveiledning mellom fylkeskommune (Karriere Oslo) og kommune (bydel). Det er viktig for Karriere Oslo å påpeke at vi pr. nå ikke har ressurser til å kunne tilby ukrainere individuell karriereveiledning slik andre flyktninger får. Om ukrainere får plikt til karriereveiledning så må det følge med friske midler slik at det kan ansettes flere karriereveiledere ved karrieresenteret. Det er vedtatt at Oslo kommune skal bosette 850 flyktninger i 2025. Om alle disse skal ha karriereveiledning så vil det innebære bortimot en tredobling i forhold til antallet som får karriereveiledning i 2024. Ressursbehovet ved karrieresentrene bør vurderes på nytt om det midlertidige lovverket bortfaller. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
