Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune mener at foreldreveiledning bør opprettholdes som et obligatorisk element for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere. Kommunen har god erfaring med foreldreveiledning for deltakere, uavhengig av deres programlengde, når gjennomføringen av elementet baseres på dialog, veiledning og refleksjon. Kommunen ser det imidlertid som gjennomførbart at elementet forkortes noe for deltakere med kort programtid, for eksempel til å omfatte 6 møter á 2 timer (til sammen 12 timer), med gjennomføring basert på ICDP-metoden. Foreldreveiledning i et slikt format fordrer samarbeid og god dialog med deltakerne mellom møtene, og bør blant annet inkludere hjemmeoppgaver, som for eksempel å lese relevante tekster i temahefte før disse tas opp i påfølgende møte.

Kommunen støtter forslaget om at flyktninger som er i arbeid eller har tilbud om arbeid ikke skal ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og at dersom arbeidsforholdet opphører eller arbeidstilbudet faller bort innen to år etter at den enkelte har blitt bosatt i kommunen, vil flyktning likevel ha rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Kommunen ser rimeligheten av en tydeliggjøring av at arbeid eller tilbud om arbeid skal prioriteres fremfor deltakelse i introduksjonsprogram.

Kommunen ber samtidig om en tydeliggjøring av regelverket rundt reduksjon av stønad i forbindelse med rett til dagpenger under arbeidsledighet. Slik det står i dagens lovverk i § 22, reduseres introduksjonsstønaden i den utstrekning deltakeren har rett til dagpenger under arbeidsledighet så lenge retten til denne ytelsen er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Kommunen mener det er rimelig at introduksjonsstønaden samordnes med andre offentlige ytelser. I motsatt tilfelle vil det kunne være et økonomisk insentiv i å slutte i lønnet arbeid, for å delta i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad med rett til dagpenger i tillegg.

Kommunen ser imidlertid at slik regelverket står i dag, vil dette kunne bli tilfellet hvis § 22 står uendret ved innføring av rett til permisjon i inntil to år ved overgang til arbeid, og ber derfor om en vurdering av hvorvidt stønaden skal reduseres også når rett til dagpenger ved arbeidsledighet er opptjent etter oppstart i program.

Krav til at arbeidsrettede elementer minst skal utgjøre gjennomsnittlig 15 timer i uken av programtiden:

Kommunen støtter innføringen av et slikt krav. Ved innføring av endret programtid for deltakere uten utdanning på VGO-nivå fra før (24 mnd. uten mulighet for forlengelse), vil denne gruppen få kortere programtid enn ved dagens lov. Ved en slik lovendring, vil det være enda viktigere at disse deltakerne får arbeidsrettede elementer som del av sitt introduksjonsprogram på et så tidlig tidspunkt som mulig. En lovfesting av når dette senest må skje, vil bidra til å stille et tydeligere krav til kommunene for å sørge for at programmet skal inneholde elementer direkte relatert til sluttmål om arbeid. Kommunen ser samtidig at deltakere med lav utdanningsbakgrunn trolig fortsatt vil være på et lavt norsk-nivå etter 6 måneder i program. Denne gruppen deltakere vil ha behov for enten språkstøtte i et slikt tiltak, og det vil kreve et godt og tett samarbeid med arbeidsgivere som har mulighet til å tilby, for eksempel arbeidstrening til deltakere med lavt språknivå.

Kommunen ser videre behovet for en presisering av hvilke typer moduler fra FOV (forberedende opplæring for voksne) som vil kunne inngå i minstekravet til arbeidsrettede elementer.

Kommunen støtter forslaget om at deltakere som har arbeid som sluttmål og som får arbeid i løpet av programtiden, får rett til permisjon uten stønad i inntil to år, samt forslaget om at slik permisjon kun kan tas ut én gang. Kommunen ser, som nevnt over, imidlertidig en utfordring knyttet til en slik lovendring ut ifra dagens regelverk slik det er i integreringslovens § 22 samordning med andre offentlige ytelser . Ved å ha vært i arbeid i opp mot to år vil denne gruppen ha mulighet til å opptjene seg rett til dagpenger og sykepenger. Bestemmelsen regulerer at introduksjonsstønaden reduseres når retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Ifølge dagens regelverk vil deltakere som gjeninntrer i program etter en permisjon etter denne bestemmelsen, beholde rett til full introduksjonsstønad ved utbetaling av disse ytelsene. Derimot, personer som utsetter oppstart i program grunnet arbeid, eller tilbud om arbeid, og som innen to år etter bosetting får behov for å starte i program, vil få sin stønad redusert. Kommunen ønsker både å unngå en situasjon der det er et økonomisk insentiv for enkeltpersoner i å slutte i arbeid for å ha introduksjonsprogram med full introduksjonsstønad og full utbetaling av dagpenger, og å unngå ulik behandling i saker der deltakere har opptjent rett til dagpenger.

Når det gjelder deltakere med utdanning på VGO-nivå eller høyere, hvor programtid endres til 12 måneder, uten mulighet for forlengelse, bemerker kommunen at det er svært få deltakere som oppnår sluttmål arbeid innen 6 måneder. En slik lovendring vil forenkle saksbehandlingen for kommunen, da man reduserer antall vedtak som må fattes.

For deltakere uten VGO eller høyere fra før, har det for kommunen vært utfordrende å sette sluttmål som tar hensyn til hva som er realistisk å oppnå innenfor programtid (2 eller 3 år) og samtidig er ambisiøst på deltakers vegne. Det har ofte vært klart at det er helt urealistisk for deltakere å fullføre hele videregående opplæring. Samtidig har det virket lite hensiktsmessig å måtte vurdere helt i starten av et program, rett i etterkant av bosetting, om en deltaker vil kunne klare å oppnå deler eller hele grunnskole, eventuelt noe av videregående opplæring. Ved å fjerne muligheten for å sette sluttmål fullføre deler eller hel grunnskole, samt forlenge programtid for denne gruppen, virker dette som en forenkling av regelverket, noe som støttes av kommunen.

Kommunen støtter også at deltakere med sluttmål om å fullføre både deler av eller hele VGO skal få lengre programtid. Kommunen ser imidlertid behov for en ytterligere harmonisering og forenkling av regelverket. Dette har bakgrunn i at kommunen erfarer at det er deltakere med lavest skolegang, og som ønsker å fullføre VGO og arbeider målrettet for dette som har det største behovet for å få muligheten til å gjennomføre så mye som mulig av videregående opplæring innenfor rammene av et introduksjonsprogram. Kommunen ser også at det vil kunne være gunstig om en slik lovendring også vil gjelde deltakere som startet i program før en slik eventuell lovendring trer i kraft for å unngå en negativ forskjellsbehandling med tanke på programtid for deltakere med like sluttmål.

Kommunen ser gjerne at det i lys av disse endringene vurderes en revisjon av regelverket rundt flyktningstipend. I dagens ordning kan en person få flyktningstipend i inntil tre år innenfor en periode på 6 år etter datoen for innvilget beskyttelse. Med den tiden det tar fra en person er innvilget beskyttelse til personen starter i introduksjonsprogram, og så gjennomfører program med sluttmål fullføre deler eller hele VGO, vil det ofte ha gått nærmere 5 eller 6 år. Kommunen ser viktigheten av en støtteordning som gir økt mulighet for personer til å fullføre VGO etter endt introduksjonsprogram. Spesielt gjelder dette enslige forsørgere med begrenset mulighet til å påta seg deltidsjobb ved siden av studiene.

Kommunen støtter forslaget om å lovfeste at enheten i kommunen som har ansvaret for introduksjonsprogrammet, skal være ansvarlig for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Med ansvar kommer også plikter, og kommunen ser at det med en lovfesting av ansvar også bør tydeliggjøres hvilke plikter dette innebærer. Kommunen ser videre utfordringen med å definere eller utforme hvilken myndighet et slikt ansvar innebærer, spesielt ovenfor samarbeidspartnere som befinner seg utenfor kommunens tjenesteområder.

Den gjeldende integreringsforskriften skaper usikkerhet med tanke på omsorgspermisjon og ferie. Reglene om permisjoner fra introduksjonsprogram i integreringsforskriften sies i all hovedsak å være en videreføring av reglene i forskriften til introduksjonsloven. Det er kun gjort enkelte språklige justeringer ifølge departementet.

I forskriften til introduksjonsloven kunne man lese følgende i § 6-2 Ferie:

«Ferie kommer i tillegg til eventuell fødselspermisjon (jf. forskriften § 5–3). Deltakeren vil da få utbetalt introduksjonsstønad i ferien, men ikke i omsorgspermisjonen etter fødsel».

Denne presiseringen er fjernet i integreringsforskriften og kan skape usikkerhet ved hvorvidt retten til ferie i perioden med fødselspermisjon er videreført i det nye regelverket. Vi ønsker derfor en presisering av dette i integreringsforskriften § 18.

Vi vil gjøre departementet oppmerksom på at kommunene fortsatt får nye deltakere med rettigheter etter den gamle introduksjonsloven. I løpet av de siste 12 månedene har Lillestrøm kommune fattet vedtak om introduksjonsprogram for 3 personer i denne gruppen. Dette gjelder personer som fikk sin første oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening før 01.01.2021, men som senere har fått innvilget fortsatt opphold på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven § 53. Dersom forslaget om at midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven oppheves, vil dette medføre at det blir en urimelig forskjellsbehandling av denne lille gruppen deltakere. Personer med høyere utdanning vil ha rett til program i inntil 2 år, og personer med sluttmål om å fullføre videregående skole, vil ikke ha rett til lengre programtid tilsvarende de som følger integreringsloven. Lillestrøm kommune vil derfor anbefale at det for denne gruppen vil være tidspunktet de får den nye oppholdstillatelsen som danner grunnlag for rett og plikt til introduksjonsprogram, som vil være avgjørende for hvilket lovverk som skal være gjeldende for programmet, og ikke tidspunktet da de fikk sin første oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Uten en slik endring, vil man ikke oppnå fullt ut målet om et klarere og enklere regelverk å praktisere.