Nav Risør

Risør kommune ser flere utfordringer som er til hinder for måloppnåelse for personer over 55 år. Aldersdiskriminering på arbeidsmarkedet (både i ansettelse og i arbeidspraksis), helseproblemer, sakte progresjon i språkinnlæring (særlig gjeldende personer uten kjennskap til engelsk eller latinske bokstaver), lave digitale ferdigheter, samt andre individuelle og kulturelle forhold knytt til migrasjonsprosessen, motivasjon og at mange i målgruppen allerede er definert som pensjonister i hjemlandet.

Kombinasjon av flere av disse forholdende gjør det særlig vanskelig å oppfylle kravene til å stå i et fulltidsprogram med mål om rask overgang til arbeid på kort tid. Deltakelse for denne aldersgruppen bør vurderes individuelt og de som kan og vil bør gis mulighet til deltakelse i de tilfeller der måloppnåelse vurderes realistisk utfra personlige ressurser, medbrakt kompetanse og dennes overførbarhet til lokale arbeidsmarkedsforhold. Risør kommune mener derfor at kommunen må gjøre en individuell kartlegging og at deltakelse ikke skal være en lovpålagt rett/plikt for hele aldersgruppen

Det er både kapasitet- og ressurskrevende å få deltakere over 55 år i et hensiktsmessig arbeidsrettet program innen henholdsvis 3 og 6 måneder, jf. høringens videre forslag. Flere vil trenge tettere oppfølging og dermed vil økonomiske belastninger øke.

Risør kommune mener at alle deltagere i introduksjonsprogrammet bør ha foreldreveiledning og livsmestring i sitt program, uavhengig av landbakgrunn og utdanningsnivå. Vi ser stor verdi i kursene både for den enkelte og for samfunnet, og da særlig med tanke på at foreldreveiledning kan sees som et ledd i forebygging av utenforskap. Varighet kan differensieres.

Risør kommune mener at deltakere som må søke forlengelse etter 6 mnd. viser økt egeninnsats og motivasjon til å komme raskt i jobb. Dersom deltakere får 12 måneders program med en gang, kan det bli en “hvilepute” for deltaker. Vi mener at det fortsatt bør gis mulighet for individuell vurdering og forlengelse basert på progresjon og realisme rundt måloppnåelse. Det å selv må begrunne hvorfor det er realistisk å oppnå mål om arbeid/utdanning virker å være initiativ-skapende.

Det er hovedsakelig unge under 25 år som klarer å fullføre videregående opplæring. Det vil være utfordrende for deltakere med lite skolebakgrunn og høy omsorgsbyrde å fullføre videregående opplæring, uavhengig av alder og det inntektsgrunnlaget introduksjonsprogrammet kan gi. Erfaringer gjort til nå viser at 3 år med mulighet for ett år forlengelse er tilstrekkelig for de som virkelig kan nyttiggjøre seg opplæringen og evt. komme inn i et lærlingeløp.

Vi er helt uenig i at utgiftene til studier skal overføres til kommunene, når personer har rettigheter til lån og stipend i Statens Lånekasse. Dette medfører en unødvendig ekstra utgift for kommunene, og Risør kommune støtter ikke forslaget slik det nå foreligger.

Risør kommune kan ikke støtte dette forslaget da det ikke framgår hva forslaget, som strider med prinsipp for kommunalt selvstyre, innebærer i praksis. Vi viser til at den individuelle planen skal sikre samordning av innholdet i programmet og at kommunen har ansvar for å samkjøre denne. Vi ønsker også å påpeke at kommunene er under et betydelig press, og det kan oppstå uheldige samarbeidsproblemer dersom lovverket peker på at kun en enhet er ansvarlig. Vi stiller også spørsmålstegn med hvordan en enhet i kommunen skal kunne stå ansvarlig for samhandlende aktører som for eksempel fylkeskommunen som førstnevnte ikke har bestemmelsesrett over

Bosetting og integrering er et felles kommunalt og fylkeskommunalt ansvar der ulike tjenester besitter ulike virkemidler i introduksjonsprogrammet. Dette, samt ansvarsforhold, kan godt framgå av forskrift da den eksisterende veilederen kan fremstå som utydelig.

Risør kommune ønsker så få særordninger som mulig for personer med kollektiv beskyttelse. Vi ønsker å forholde oss til enklere regelverk og at alle deltagere i introduksjonsprogrammet har like regler, uavhengig av landbakgrunn.

Vi ser det som hensiktsmessig å kunne imøtekomme ønske om permisjon fra når de får tilbud om betalt arbeid, men i en avgrenset periode. Permisjonstiden bør begrenses til prøvetiden man får som nyansatt, for eksempel 3-6 måneder eller maks ett år.

Vedr. fylkeskommunene.

Fylkeskommune har pr i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å tilby individuelt tilpassede tjenester til dem med kollektiv beskyttelse og det har ikke fulgt med midler til Fylkeskommunen for å klare oppdraget. Det må være en forutsetning at ressursene til å løse oppdraget er til stede. Ikrafttredelse bør derfor også vurderes nøye med tanke på kommunenes kapasitet og utviklingen i ankomster.

Risør kommune støtter forslaget om å flytte målet fra integreringskontrakten til integreringsplanen og samtidig foreslår vi å avvikle integreringskontrakten. Vi stiller spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten med og lovligheten av plikten til å signere en kontrakt med det offentlige. Spesielt når det ikke får konsekvenser for noen av partene dersom den brytes. Det er uklart hva hjemmelsgrunnlaget er for eventuelle konsekvenser ved kontraktsbrudd, og hva disse konsekvensene i så fall vil være. Det virker både uetisk og unødvendig å pålegge introduksjonsdeltagere å signere integreringskontrakten.

Økonomiske konsekvenser

Risør kommune er uenig i departementets vurdering om at endringene ikke medfører vesentlig økte kostnader for kommunene. Vi viser også til KS sitt beregningsutvalg som viser at kommunene ikke får full dekning for sine utgifter. Departementet oppfordres særlig til å se på regelverk for stønader til eldre flyktninger uten rettighet i folketrygden og at departementet utfører en detaljert og felles kostnadsberegning.