Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Noregs Mållag ynskjer å gje eit høyringssvar til Forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet. Intensjonen med lova er å styrkja arbeidsrettinga i introduksjonsprogrammet og leggja til rette for at fleire kan gjennomføra vidaregåande opplæring. Høyringsnotatet peiker på at det i gjeldande integreringslov står at «[…] Opplæringen skal gi deltagerne det ferdighetsnivået i norsk de trenger for å delta aktivt i opplæring, utdanning, arbeid og samfunnsliv. […] Opplæringen i samfunnskunnskap er også et tiltak i introduksjonsprogrammet og en egen ordning og skal bidra med nødvendig kunnskap om Norge og bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt.» Å meistra norsk språk er heilt grunnleggjande for å kunna delta i opplæring, utdanning, arbeid og samfunnsliv, også med tanke på integrering og busetting. Noregs Mållag vil nytta høyringssvaret til å minna om at innvandrarar som vert busette i nynorskkommunar, må få norskopplæring på nynorsk. I nynorskkommunar er det nynorsk som er språket barna lærer på skulen, kommunen brukar i kommunikasjonen, teksten i lokalavisa står på, informasjonen på arbeidsplassen kjem på og som det vert forventa at arbeidstakarar kan skriva. I desse kommunane er det også nynorsk som bør vera opplæringsspråket til arbeidsinnvandrarane. Ein ynskjer gjerne at innvandrarar som kjem til Noreg, blir buande i lokalmiljøet. Dette vert vanskelegare om ungane lærer eit anna språk på skulen enn foreldra, eller om alt rundt ein er på eit anna språk enn det ein sjølv har lært. Heldigvis viser den siste rapporten til Integrerings og mangfoldsdirektoratet at tendensen er at fleire innvandrarar vert buande der dei vart busette. Då vil vi gjerne trekjka fram ei undersøking frå 2021 utført av Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK), som viser at fleire innvandrarar kjem i jobb og blir buande i dei kommunane som gjev norskundervising på nynorsk og dialekt. Senter for nynorsk i opplæringa viser til forsking som viser at innvandrarar som brukar det lokale språket, vert meir positivt mottekne både i lokalmiljøet og til dømes i jobbintervju. I språknøytrale kommunar som har stort innslag av nynorskelevar i grunnskulen, må det vera kjent kva språk elevane har i skulen, slik at foreldra kan velja å læra seg nynorsk dersom dei ynskjer det. Det er enklare å læra bokmål frå nynorsk, enn andre vegen, og det kan tenkjast at nokon søkjer jobb i ein nynorsk nabokommune, til dømes. Det vil gje vaksne innvandrarar meir fridom om dei tek informerte val og vert kjende med den norske språksituasjonen. Vi veit at det å driva vaksenopplæring på nynorsk byr på enkelte utfordringar som ikkje finst for bokmål, fordi det er mindre utval av læremiddel og ressursar for vaksne innvandrarar på nynorsk. Likevel har i overkant av 50 kommunar i dag norskopplæringa for vaksne innvandrarar på nynorsk. Kompetansen og læremidla finst, og er i vekst. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
