Stange kommune

Stange kommune støtter forslaget om å bytte ut “varig” med “stabil” i integreringslovens formål.

Utvidelse av målgruppe for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år vil utfordre kommunens kapasitet da dette er en målgruppe som det erfaringsmessig er noe mer arbeid med gitt at det tar lengre tid å lære norsk, en del har helsemessige utfordringer og i en normalsituasjon vil de færreste i målgruppen ha videregående skole og vil derfor ha behov for et lengre løp. Stange kommune anser dagens ordning der det gis introduksjonsprogram for målgruppen basert på individuelle vurderinger som hensiktsmessig. Det er uheldig å legge ukrainske fordrevne til grunn da de fleste flyktninger i en normalsituasjon kommer fra land med lavere pensjonsalder, lavere utdanningsnivå og dårligere helsestatistikk enn Europa.

Det er Stange kommunes erfaring at kartlegging slik den foreligger fra mottak og IMDi før ankomst er allerede svak og uten nødvendig helseinformasjon til å gi kommunen det den trenger for å gjennomføre treffsikker bosetting. Kompetansekartlegging slik den foreslår kan være nok om den blir gjennomført.

Stange kommune vurderer at intensjonen med økt bruk av realkompetansevurdering og med tolk er god, men at det er tidkrevende gitt at det er forventet at det blir flere som skal vurderes pga FOV og de økte kravene til utdanningsløp i integreringsloven. Tolk støttes da dette vil styrke vurderingen. Dette er ressurskrevende arbeid det må tilføres midler til å gjennomføre.

Stange ønsker alle forslag om likebehandling av flyktninger velkommen, også innenfor karriereveiledning. Kommunen vil derimot gjerne påpeke at kapasitetshensyn hos Karrieresenteret må vurderes slik at det er mulig å gjennomføre før oppstart av introduksjonsprogrammet. Stange kommune vil foreslå at det vurderes at karriereveiledning kan tilbys senere i programmet, når flyktningen har fått noe mer erfaring med arbeidsmarkedet i Norge og lettere kan tilegne seg rådene de gis.

Stange kommune mener at alle bør få likt foreldreveiledningskurs da det er vanskelig å få effektivisert kursene om både språkbakgrunn og utdanningslengde skal ivaretas. Det er positivt at det kan være kortere enn dagens ordning da det er mange obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet.

Det gis støtte til departementets forslag om å gi gruppen som har arbeid som sluttmål en programtid på inntil to år med ett unntak: Stanges bekymring er at det er for kort for de som er analfabeter ved oppstart og at alfabetisering burde være grunn til å kunne gi et tredje år. Arbeidsrettede elementer bør komme inn først etter 12 måneder (eller senere for de som er analfabeter ved oppstart) slik at den grunnleggende norsken er på plass og man kan nyttiggjøre seg praksisen.

Stange kommune støttes departementets forslag om å fjerne sluttmålet om fullført grunnskole og heller bruke mulighetene som ligger i FOV for dem som ønsker et arbeidsrettet sluttmål.

Stange kommune støtter departementets forslag om å kunne gi to års permisjon fra programmet uten stønad for alle grupper som har arbeid som sluttmål. Det er viktig at norskmålet og vedtakslengden sees i sammenheng med dette da det er et enkeltvedtak ved siden av introprogramvedtaket og at det å gå ut i arbeid derfor ikke bør føre til at man mister norskmuligheter.

Stange kommune anser det ikke som nødvendig å lovfeste organisering og samordning og ber om at kommunens selvråderett respekteres.

Stange kommune ønsker velkommen alle muligheter for å ha færre dokumenter i prosessen med å utvikle en integreringsplan og samkjøre integreringsplanen og kontrakten.

Stange kommune støtter departementets forslag om at også fylkeskommunen omfattes av hjemmel om tilsyn.

Det er Stange kommunes inntrykk at fylkeskommunen bør tilføres midler til å håndtere det økte behovet for VOV-plasser samt for flyktninger i vanlig videregåendeløp. Det er i dag en flaskehals at plassene blir så fort fulle at løpende opptak vanskeliggjøres og ungdom blir gående og vente på skoleplasser.

Stange kommune mener endret målgruppe, større krav til realkompetansevurdering (gitt ønsket om flere i utdanning) og lengre programtid for flere grupper vil føre til økte administrative og økonomiske kostnader som ikke veies opp av de foreslåtte justeringene i livsmestring og foreldreveiledning. Det blir økt arbeidsmengde med ytterlige kartlegging og realkompetansevurdering. De individuelle løpene det legges opp til med FOV er også kostnadsdrivende. I en normalsituasjon er eventuelle stordriftsfordeler borte.

Beregningsutvalget har vist at både norsktilskudd og integreringstilskudd er under 100% i dekningsgrad. Det er før man ser på hva individuelle FOV-løp vil koste. Videre er det store helserelaterte kostnader som går utover de fem årene man kan få ekstratilskudd. Kostnader må derfor dekkes opp med tilskudd som har 100% dekningsgrad.