Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Arkivarforeningen - fagpolitisk forening under Forskerforbundet, har følgende innspill til NOU 2024:14 Med lov skal data deles. Generelle kommentarer til NOU 2024:14 Vi er positive til en egen lov om deling av data og til at viderebruk flyttes fra offentligsloven. Kapittel 11.4 som omhandler tilgjengeliggjøringssted for offentlige data. NOU-en foreslår for det første at data.norge.no skal være en felles katalog over datasett, og at det forskriftsfestes at katalogen skal bygge på standarden DCAT-AP-NO. Det kan stilles spørsmål ved om det er vil være et godt verktøy for å finne frem til data som viderebrukes fra andre typer informasjonsinfrastrukturer enn «ren ferskvare» fra forvaltningen. Standarden DCAT-AP-NO er lite egnet til å gi informasjon om historikk (bl.a. versjoner, proveniens, endringer i aktører/oppgaver, osv.), det er svake hierarkiske og sekvensielle sammenhenger mellom datasett og svake mekanismer for å uttrykke bruksbetingelser/klausuleringer. Dette handler ikke bare om tilgangen til historiske materiale, men feks til tilsvarende data fra forrige kommunestyreperiode. Både for arkiver og for forskningsdata er det andre katalogstandarder som fyller behovene på sine områder bedre enn DCAT-AP-NO og data.norge.no. For forskningsdata, jf. lovutkastets § 8, bruker bl.a. Sikt (tidligere NSD) et rammeverk som heter DDI (Data Documentation Initiative) som kombinerer fremfinningsverktøy for å finne datasett med fremfinning basert på relevante surveyvariabler. Det må også vurderes om datakatalogen vil være et arkiv, med en historisk database som viser hva som har vært offentlige data og metadata. Når endringer i data og metadata har skjedd mm. Dette kan være viktig dokumentasjon når data skal brukes som arkivformål. Er det virksomheten som har ansvar for datakatalogen som har ansvar for en historisk versjon, slik at det er tilgjengelig for senere bruk? Eller vil det være virksomheten som har lagt inn data om data og metadata i katalogen som er ansvarlig for dataene og bevaring? Kapittel 11.9 løfter utfordringer knyttet til langtidsbevaring av data som er tilgjengeliggjort for viderebruk. For langtidsbevaring vises til gjeldende arkivlov. Den uavklarte situasjonen for arkivlov med forskrift gjør at det pr dags dato kan oppstå uklarheter om hvem skal forvalte disse dataene over tid, særlig knyttet til arkivskapere som ikke er omfattet av arkivloven. Det kan også oppstå uklarheter om hvilke data som er omfattet av arkivplikt, feks er sammenstilte data ny dokumentasjon som evt. omfattes av arkivplikten? Kapittel 9.3 drøfter begrepsbruk og virkeområde. Drøftingen synliggjør at begrepsbruk og virkeområde i sentrale lover for offentlig virksomheter ikke er omforent. Det er et særlig behov for at begreper og omfang i arkivlov, forvaltningslov, offentlighetslov, datadelingslov og dataforvaltningslov samkjøres, evt. at det utdypes hva som er forskjell og likheter i forståelsene. Endel virksomheter vil til eksempel være omfattet av lovforslaget om datadelingslov, men har ikke krav til bevaring av data jf. arkivloven. Ulik begrepsbruk når det gjelder data og dokument, jf. dagens arkivlov vs. lovforslaget til datadelingslov, er uheldig for forståelse av hva som skal bevares på lang sikt og inngå i nasjonens hukommelse. Kommentarer til Lovforslaget til lov om datadeling §2 Virkeområde innebærer at virksomheter som ikke er omfattet av arkivloven er omfattet av datadelingsloven. Langtidsbevaring av data for disse er uklart. Drøfting i kap. 11.9 med henvisning til §6, er ikke tilstrekkelig for å sikre data fra virksomheter som ikke er omfattet av arkivloven. Det er en fare for at data som har vært offentlig tilgjengelig ikke lenger vil være det, og kan ettergås/kontrolleres som kilde, fordi virksomheten ikke har vært pålagt en bevaringsvurdering på lik linje som virksomheter underlagt arkivloven. §6 Krav til oversikt over og publisering av data og metadatakalog pålegger virksomheter å publisere oversikter i en nasjonal datakatalog. Katalogen vil fungere som inngangsportal til hvilke offentlige data og metadata som er tilgjengelig. Katalogen må tilrettelegges for samspill med andre katalogverktøy og informasjonsinfrastrukturer, og ikke ensidig baseres på DCAT-AP-NO. Det er denne paragrafen som det henvises til i kapittel 11.9 om langtidsbevaring. Data vil over tid endre aktualitet, erstattes av nye data etc. Dagens organisering av datakatalog tilfredstiller dårlig behov for å finne flere datasett som er knyttet sammen med proveniens eller kontekst. Lovforslaget omhandler ikke data forvaltet av private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Det kan være viktige data, som grunnlag for offentlig beslutninger, f.eks. data knyttet til tjenester underlagt kommuneloven. Forskrifter Arbeidet med forskrifter til datadelingsloven må sees i sammenheng med spesielt arkivlov med forskrifter. Et koherent lovverk vil være viktig for etterlevelsen og for sikring av fremtidens arkiver. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
