Arkivverket

Datadelingsloven er foreslått som en egen og mer omfattende lov for deling av data, med mål om å fremme åpenhet, gjenbruk og samordning på tvers av sektorer. Et modernisert og samordnet lovverk, som også følger opp EUs reguleringsarbeid, er nødvendig for å håndtere juridiske utfordringer knyttet til datadeling.

Samspillet mellom datadelingsloven og arkivloven er viktig for å sikre effektiv dataforvaltning fra arkivpliktig data blir skapt og muliggjøre tilgjengeliggjøring av viktig samfunnsinformasjon. Samtidig må det også tas hensyn til økonomiske, tekniske og praktiske problemstillinger som også påvirker muligheten for effektiv datadeling.

Arkivverkets tror god koordinering av regelverksutvikling, tydelig veiledning og gjenbruk på tvers av lovverk, samt utnyttelse av arkivregelverkets metadata modeller og dataplattformen Digitalarkivet, kan bidra til å gjøre belastningen ved å dele data mindre og skape insentiver for bedre datadeling.

Utvalget påpeker at datadelingsloven bør fungere i godt samspill med fremtidig arkivlovgivning og anmoder departementet om å sikre best mulig samspill i lovgivningen (NOU 2024:14 punkt 17.3). Dette er Arkivverket enig i og anmoder departementene om et godt samarbeid, slik at vi kan sikre at det legges til rette for at viktig samfunnsinformasjon blir tilgjengeliggjort.

Utvalget har foreslått en formålsbestemmelse som langt på vei samsvarer med formålet i arkivloven. Etter åpne data-direktivet skal direktivet fremme bruk av åpne data og stimulere til nyskaping innenfor produkter og tjenester. Utvalget mener det også bør fremkomme at formålsbestemmelsen også skal ha som formål å fremme forskning (NOU 2024:14 punkt 9.2.2 s. 102).

Arkivlovens formål fremgår av arkivloven § 1 og er vidt utformet. Et sentralt hensyn bak arkivbevaring etter arkivloven er å sikre etterprøving og kontroll, og med det sikre Norge som rettsstat og demokrati samt bevare tilliten i samfunnet. Selv om arkiv kan miste sin dokumentasjonsverdi, kan de fortsatt ha stor informasjonsverdi og blir bevart for ettertiden for viderebruk, som f.eks forskning eller som en del av utvidede tjenester (se høring til ny arkivlov 5.10.2021 punkt 2.4.2 Aktuelle formål for en ny arkivlov - s. 28).

Arkivloven er under revisjon og Kulturdepartementet jobber med ny lov og forskrift. Den nye arkivloven skal sikre effektivitet og et regelverk som er tilpasset ny teknologi (høring til ny arkivlov 5.10.2021 punkt 2.1 Kvifor ny arkivlov?). Lovgivningen oppstiller blant annet regler om oversikt over arkiver, metadata og systemoversikter.

For å fremme økt datadeling bør lovbestemmelser og andre krav ses i sammenheng, slik at unødig arbeidsbelastning for berørte virksomheter unngås. Vi tror tett dialog om datadelings- og arkivbestemmelser er avgjørende for å unngå dobbeltarbeid og sikre gode løsninger.

For å dele data og forenkle viderebruk, må virksomheter ha gode standardiserte beskrivelser av egne datasett, tilgang til delingsplattformer og løsninger for langtidsbevaring av gjenbruksdata. Dette krever ressurser, kompetanse og koordinering som mange virksomheter vil finne utfordrende alene.

Økt finansiering og insentiver er nødvendig for å sikre tilgjengeliggjøring av data. En helhetlig tilnærming til dataforvaltning, dokumentasjonsforvaltning og informasjonsforvaltning kan redusere belastningen på virksomhetene. I tillegg kan det bidra til fordeler for virksomheten selv gjennom økt kvalitet på datasett, enklere bruk av kunstig intelligens, eller muligheter til å ta datadrevne beslutninger.

Arkivverket er enig i at det ikke er behov for egne regler i datadelingsloven for bevaring av åpne data (NOU 2024:14 kap. 11.9.2). Dette er allerede regulert gjennom arkivloven. Det er samtidig slik at ikke alle åpne data som gjøres tilgjengelige for offentligheten faller inn under arkivlovens krav om arkivpliktig dokumentasjon. Dokumentasjon som faller inn under arkivplikten må lagres og vedlikeholdes til de kan slettes i henhold til forskrift eller etter vedtak fra Arkivverket og skal bevares om de har bevaringsverdi.

Data som deles for viderebruk og samtidig er arkivpliktige, må få en bevaringstid som vurderes i henhold til arkivlovens bestemmelser.

Det må derfor vurderes om deling og viderebruk endrer arkivplikten, særlig når datasett blir en del av sentrale tjenester som kan kreve dokumentasjon.

I forslag til datadelingsloven § 14 foreslås opprettelsen av et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data. Arkivverket støtter forslaget og ser rådets rolle som viktig for å prioritere hvilke data som gjøres tilgjengelige, vurdere risiko ved sammenstilling av data, og sikre en koordinert innsats.

Pr. i dag finnes allerede flere ulike råd, fora og forum som har delvis overlappende formål. Arkivverket anbefaler å samordne rådets mandat med eksisterende råd og fora for å sikre en helhetlig og koordinert prioritering. Et bredt sammensatt råd fra både offentlig og privat sektor er positivt.

Vi anser Arkivverket som en naturlig deltaker i rådet. Arkivverkets rolle vil være å bidra til helhetlig prioritering av data, sikre sammenheng mellom relevante lover, støtte god dokumentasjons- og dataforvaltning, samt gjenbruk av metadata og fellesløsninger.

Arkivverket er Norges øverste arkivmyndighet. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning, samt å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver.