Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Vår referanse: 24/19736 Deres referanse: 24/3158 Dato: 09.12.2024 Høringssvar - Med lov skal data deles (NOU 2024:14) Bakgrunn Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en uttalelse i forbindelse med høringen til “NOU 2024:14: Med lov skal data deles” fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Uttalelsen er fundert i faglige vurderinger fra FRID IKS tjenesteteam for informasjonsarkitektur og gjennomgått en administrativ saksbehandling i Buskerud fylkeskommune. Den aktuelle NOUen og lovforslaget fokuserer i hovedsak på de arkitekturmessige behovene som må oppfylles for å muliggjøre deling av data, og implikasjonene som kan følge av dette. Generelle betraktninger Rapporten på høring framstår gjennomarbeidet og med faglig tyngde. Vi vil bekrefte at forslaget er viktig i dagens situasjon. Lovforslaget vil bl.a. gjøre det lettere å forankre arbeidet med deling av data og med data generelt. Samtidig vil regelverket stille større krav til offentlige virksomheter. Fylkeskommunen, FRID IKS og selskaper i fylkeskommunens selskapsportefølje vil påføres nye lovkrav sammenlignet med gjeldende rett. Standardisering blir et nøkkelord på alle områder framover. Dette betyr at offentlige virksomheter, inkludert fylkeskommunene, skal få et felles rammeverk for deling av data. Forslaget har en pragmatisk tilnærming, der noen krav kun gjelder dersom de er mulige og hensiktsmessige å gjennomføre, mens andre krav åpner for midlertidige løsninger og forlengelse av tidsfrister. Rapporten sier at virksomheter har plikt til å dele metadata og datasett i felles datakatalog (data.norge.no). Dette er et komplekst arbeid som vil kreve forankring, avsatte ressurser til konkret arbeid, tid og kompetanse. Hvor mye dette vil koste i kroner og øre kommer an på hvordan man velger å tilnærme seg arbeidet. Deler av fylkeskommunen deler i dag data via felles datakatalog. Det er uklart om det nye regelverket innebærer at fylkeskommunen må følge nye retningslinjer og prosedyrer som gjør dette samarbeidet usikkert eller vanskelig. Dersom fylkeskommunene får mer ansvar for å sikre at dataene som er delt er i tråd med de nye kravene til tilgjengelighet og kvalitet, så kan dette påvirke eksisterende løsninger. Fylkeskommunen tilråder at regelverket ikke blir til hindring for eksisterende datadelingsløsninger, men heller sikrer økt datadeling. Det framkommer ikke eksplisitt i rapporten hvor mye eller hvilken type arbeid som må gjøres for å være i stand til å dele data etter det nye regelverket. Dersom vi skal dele data eksternt etter strengere lovkrav, kreves god kontroll på dataene internt. Man må identifisere datasett, vurdere åpenhet og/eller skjerming, identifisere hvilke lovverk ulike datasett kommer inn under med tanke på å vurdere deling. For å få til dette er det helt nødvendig at også eierskapet til ulike datasett blir identifisert og plassert. Dataeiere må ansvarliggjøres med tanke på oppgavene som kreves for å ivareta datasettene sine. Offentlige virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre virksomhetens informasjonssikkerhet og personvern, og økte lovkrav til virksomhetenes internkontroll på data vil kunne utfordre fylkeskommunens organisering av IT- og digitaliseringstjenester. Om, eller når, det nye lovverket trer i kraft, vil det få økonomiske, organisatoriske og juridiske konsekvenser for fylkeskommunen. Prosesser blir mer tidkrevende, ressurskrevende og trolig mer kompetansekrevende ved innføring av nytt lovverk om datadeling. Dette vil igjen kunne få konsekvenser knyttet til organisering av ansvar og oppgaver mellom fylkeskommunen og eide selskaper, omprioriteringer, samt intern skalering av kapasitet og kompetanse. Alle disse momentene har økonomiske konsekvenser. Det er også essensielt å påpeke at deling av data har en teknisk side. Eksisterende løsninger må utredes med tanke på standardisering og mulighet for deling av data, samt sikkerhetsløsninger. Økt datadeling og åpen tilgang til data kan øke risikoen for cyberkriminalitet, som sikkerhetsbrudd og annen misbruk av data. Bestemmelsen skal sikre at offentlig data er tilgjengelig for viderebruk, er strukturert i maskinlesbare formater og åpne grensesnitt; at data er vurdert, skjermet, og om nødvendig sikret og anonymisert. Kommentarer til konkrete deler av NOUen Innspill til §§ 4 og 5 i forslag til dataforvaltningslov Departementet ber spesielt om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5. De ber om at høringsinstansene begrunner sitt forslag. Forslag til Dataforvaltningslov §§ 4 og 5: § 4. Tilsyn av dataformidlingstjenester [NAVN PÅ VIRKSOMHET] er tilsynsmyndighet for dataformidlingstjenester etter dataforvaltningsforordningen artikkel 13. Tilsynsmyndigheten er et selvstendig og uavhengig forvaltningsorgan underlagt Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke instruere eller omgjøre vedtak fra […]. § 5. Tilsyn med registrering av dataaltruismeorganisasjoner [NAVN PÅ VIRKSOMHET] er tilsynsmyndighet for registrering av dataaltruisme organisasjoner etter dataforvaltningsforordningen artikkel 23. Tilsynsmyndigheten er et selvstendig og uavhengig forvaltningsorgan underlagt Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke instruere eller omgjøre vedtak fra […]. Utvalget anbefaler at departementet utreder nasjonal organisering av en uavhengig nasjonal tilsynsfunksjon, samt en mer helhetlig gjennomgang av den nasjonale tilsynsorganiseringen på det digitale området. Inntil det er gjort er det uklart om det er eksisterende eller nye virksomheter som vil inngå i en slik funksjon. Forslaget virker fornuftig, men fylkeskommunen mener at tilsynsoppgaven burde legges til en organisasjon med eksisterende tilsynsoppgaver, som f.eks Datatilsynet (med mindre dette vil gi interessekonflikt i tilsynets øvrige oppgaver). Å opprette et nytt tilsynsorgan i tillegg til eksisterende vil være kostbart, og kan føre til økt byråkrati og profesjonskamp. Det vil være relevant å se på tilsynets / tilsynenes mandat og hvordan man sikrer tilstrekkelig uavhengighet og ansvarsfordeling, men også arbeid mot felles mål. Innspill til datadelingslov §§ 5 fjerde ledd, 6 og 14.” Departementet ber også om innspill til enkelte av de deler av utvalgets forslag som går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet. Dette gjelder særlig forslaget til datadelingslov §§ 5 fjerde ledd, 6 og 14. Forslag til Datadelingslov §5 fjerde ledd: Halve utvalget (utvalgsleder Selman, Clementsen, Koerner, Rana og Welle) foreslår at § 5 fjerde ledd skal lyde: (4) For å fremme økt viderebruk skal offentlige virksomheter ved anskaffelse og utvikling av systemer, ta hensyn til at systemene bør utformes for å legge til rette for at data kan deles. Halve utvalget (Austlid, Broomfield, Bygrave, Kielland og Nyrud) foreslår at § 5 fjerde ledd skal lyde: (4) I tråd med prinsippene om innebygd åpenhet og åpenhet som standardinnstilling skal offentlige virksomheter ved anskaffelser og ved design av egne systemer sørge for løsninger som letter deling av data for økt viderebruk. Fylkeskommunen støtter utvalgsleder Selman, Clementsen, Koerner, Rana og Welle i følgende formulering: «For å fremme økt viderebruk skal offentlige virksomheter ved anskaffelse og utvikling av systemer, ta hensyn til at systemene bør utformes for å legge til rette for at data kan deles» Formuleringen gir mer handlingsrom for fylkeskommunen ved utarbeidelse og utvikling av systemer. I mange tilfeller er det nødvendig å utvikle med mål om å legge til rette for at data kan deles. Samtidig vil det under utviklingsprosessen kunne komme frem problemstillinger som gjør deling av data utfordrende eller ulovlig. F.eks kan anonymisering av data være svært komplisert. Utviklingsprosjekter kan være pågående i mange år før de er testet og ferdigstilt nok til at data kan deles. Den første formuleringen kan føre til mindre standardisering enn ønsket, og noe ulik praktisering fra prosjekt til prosjekt og mellom virksomheter. Den andre formuleringen kan derimot føre til mer risikoaverse offentlige virksomheter, samt mer kostnadskrevende og tidkrevende anskaffelser og utviklingsprosesser. Forslag til datadelingslov §6: § 6. Krav til oversikt over og publisering av data og metadata (1) Offentlige virksomheter skal publisere en oversikt over data som er gjort allment tilgjengelig, sammen med metadata, i nasjonal datakatalog. (2) Offentlige virksomheter skal vedlikeholde og publisere en oversikt over data med tilhørende metadata og dokumentasjon som virksomheten forvalter, i nasjonal datakatalog, dersom det er mulig og hensiktsmessig. (3) Departementet kan gi forskrift om ytterligere krav om metadata, inkludert krav til hvilke metadata som skal publiseres, inkludert for navngitte virksomheter. Forslaget pålegger fylkeskommunen og FRID IKS flere krav enn tidligere til deling av data. Ref. tekst fra NOUen side 136: “Innføring av en generell plikt til å registrere metadata i nasjonal datakatalog, innebærer at dagens krav i digitaliseringsrundskrivet lovfestes og utvides til å gjelde for alle offentlige virksomheter. Konsekvensen av utvidelsen er at statseide selskaper, kommuner og fylkeskommuner vil bli påført nye lovkrav sammenlignet med gjeldende rett. I dag gjelder krav i rundskrivet kun for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter.” Fylkeskommunen registrerer at oppfylling av kravene innebærer at det må avsettes økte ressurser, både menneskelige og økonomiske, til publiserings, forvaltnings- og vedlikeholdsoppgaver innen dokumentasjonsforvaltning. Det vil være nødvendig å jobbe med automatisering og innebygde løsninger for forvaltning og vedlikehold av datasett for å begrense progressivt økende driftskostnader. Forslag til datadelingslov §14: § 14. Nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet (1) Departementet skal oppnevne et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet. Rådet skal ha en rådgivende funksjon på nasjonalt nivå, og gi tilrådninger til nasjonale myndigheter og regjeringen om bestemte data som skal gjøres aktivt tilgjengelig på like vilkår som etter denne loven. (2) Rådet skal være bredt sammensatt og bestå av representanter fra offentlig virksomhet, næringslivet, forskning, media, og frivillig sektor. (3) Dersom rådet anbefaler at beskyttede data skal prioriteres for viderebruk, kommer vilkårene i dataforvaltningsforordningen kapittel II til anvendelse. (4) Departementet skal i forskrift fastsette nærmere mandat og organisering for det nasjonale prioriteringsrådet. Fylkeskommunen stiller seg bak forslaget om et nasjonalt prioriteringsråd. Utfordringen med datadeling starter ofte med spørsmål om hvilke data som skal deles, og i hvilken rekkefølge. Et slikt råd vil kunne hjelpe virksomheter med å få oversikt og til å prioritere. Fylkeskommunen anbefaler også at prioriteringsrådet kan få mandat til å initiere / anbefale viktig og nødvendig samarbeid mellom instanser og sektorer for å sikre realisering av gevinster og bidra til offentlig nyttestyring. Rammeverk på data.norge.no - Nasjonalt informasjonspunkt Rapporten foreslår Felles datakatalog.no som nasjonalt informasjonspunkt for deling av data. I tillegg foreslås det at DCAT-AP-NO skal brukes som felles standard for registrering av datasett med metadata. Sett bort fra dette sier ikke rapporten noe om hvordan innholdet på Felles datakatalog skal organiseres. Dette er vel også utenfor scopet til NOUen. FRID ønsker å spille inn et forslag til hvordan Felles datakatalog kan og bør gjøres bedre med tanke på deling av data. Selskapet tenker da på det overordnede rammeverket som viser hvor dataene kommer fra. LOS er brukt som kategorisering for å inndele datasettene etter tema, men det er noen mangler knyttet til dette. LOS er emnebasert, dvs. at kategoriene beskriver HVA datasettene handler om. Det er imidlertid viktig å kategorisere datasettene også med tanke på HVORFOR de har blitt til, dvs. funksjonsbasert kategorisering. I dag jobber FRID aktivt med å implementere K-koder fra KF som felles rammeverk for systematisering av data. Her har man mulighet til å filtrere mellom hvilke koder som er kommunale og hvilke som er fylkeskommunale eller hvilke som er både og. LOS gir ikke denne muligheten til filtrering, noe som ikke er tilfredsstillende sett fra et fylkeskommunalt perspektiv. LOS er heller ikke koblet til lovverket, noe som jo krever en funksjonsbasert tilnærming. K-kodene har denne koblingen. K-kodene (som beskriver kommunal sektor) er ikke dekkende for kategorisering av statlige datasett. Men hovedpoenget er at det bør jobbes med en funksjonsbasert tilnærming på Felles datakatalog som dekker både stat, fylkeskommuner og kommuner og som er koblet til relevant lovverk. Dette vil gi et bedre grunnlag for deling av data på tvers. Gebyrer for deling av data Utvalget foreslår følgende bestemmelse om gebyrer: § 10. Gratis viderebruk av data (1) Viderebruk av data skal være gratis for brukeren. (2) Offentlige virksomheter kan kreve gebyr for tilgang til data når det er hjemmel for dette i lov eller i forskrift. Forskningsdata skal alltid være gratis. (3) Når det tas gebyr, skal ikke gebyret overstige marginalkostnadene knyttet til tilgjengeliggjøring av dataene. For biblioteker, museer og arkiver, og for offentlige virksomheter som har et inntjeningskrav, kan det fastsettes gebyr som dekker kostnader for innsamling, produksjon, datalagring og tilgjengeliggjøring av dataene, samt en rimelig avkastning på investeringene. For biblioteker, museer og arkiver kan gebyrene i tillegg dekke kostnader for bevaring og rettighetsklarering. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betaling for tilgang til data, inkludert om når det kan kreves betaling for datasett med høy verdi. Fylkeskommunen støtter at deling av data i utgangspunktet skal være gratis, men at det må være unntak fra denne regelen. Det er viktig at gratisprinsippet ikke påfører offentlige selskaper merkostnader, spesielt ikke dem som har et inntjeningskrav. Et for omfattende gratisprinsipp vil også kunne være konkurransevridende i et nasjonalt eller internasjonalt marked. Gratis deling av data kan stimulere til innovasjon, nye forretningsmodeller, nye produkter og tjenester. Det kan føre til mer effektive løsninger på samfunnsutfordringer, gi bedre beslutningsgrunnlag og beslutningsstøtte, og bidra til økonomisk vekst. Men selskaper som har et inntjeningskrav og/eller konkurrerer i et kommersielt marked må få dekket kostnader og få en rimelig avkastning på investeringene. Felles begreper Det kan til tider kan være vanskelig å kommunisere godt og tydelig på tvers av fagområder. Dette kommer i stor grad av at ulike fagdisipliner og ulike virksomheter bruker ulike ord og begreper til å beskrive ting som betyr det samme. Noen viktige begreper har nå blitt gjennomgått og drøftet i NOUen, f.eks. blir det sagt at datasett, informasjon og dokument i stor grad har samme betydning. Dette er klargjørende og tas inn i vår egen felles begrepskatalog. Oppsummering Fylkeskommunen ser lovforslaget som viktig, da det vil sette større krav til arbeidet med datadeling i offentlig sektor. Uttalelsen vektlegger behovet for et felles rammeverk for datadeling blant offentlige virksomheter, men påpeker at deling av data krever betydelige økte ressurser, tid og kompetanse, samt god internkontroll på dataene. Tilsynsorganisering (§§ 4 og 5): Fylkeskommunen foreslår at tilsynsoppgavene legges til en eksisterende organisasjon som Datatilsynet for å unngå økt byråkrati og kostnader. Datadelingslov (§§ 5, 6 og 14) - § 5: Støtter en formulering som gir handlingsrom ved utvikling av systemer for datadeling, men advarer mot risikoen for mindre standardisering enn ønsket. - § 6: Påpeker at nye krav til publisering av metadata vil kreve økte ressurser knyttet til dette fagfeltet. - § 14: Støtter opprettelsen av et nasjonalt prioriteringsråd for datadeling, som kan hjelpe med å prioritere og initiere hvilke data som skal deles. Fylkeskommunen støtter at deling av data i utgangspunktet skal være gratis, men at det må være unntak fra denne regelen. Det er viktig at gratisprinsippet ikke påfører offentlige selskaper merkostnader, spesielt ikke dem som har et inntjeningskrav. Nye lovkrav vil medføre økonomiske, organisatoriske og juridiske konsekvenser, inkludert behov for omprioriteringer og økt kompetanse i fylkeskommunen og FRID. Eksisterende løsninger må vurderes for standardisering og nye krav til deling av data. Fylkeskommunen viser støtte til lovforslaget, men også bekymringer knyttet til økt ressursbruk og praktiske utfordringer ved implementeringen. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
