Digitalt Liv Norge

NOUen representerer et viktig skritt for å styrke datadeling i offentlig sektor, men mangler tilstrekkelig vektlegging av samfunnsansvar og beredskapsperspektiver, særlig med tanke på ‘private-public partnerships’ (PPPs).

For å implementere forskningsdataaspekter ved den foreslåtte loven trenger aktørene tilstrekkelig finansiering og kompetanse.

Direktivets rammer utvider virkeområdet betraktelig ved å inkludere offentlig finansierte forskningsdata. Dette krever en helt ny tilnærming til datadeling for denne sektoren og representerer en inngripende effekt for hvordan offentlig finansierte forskningsdata håndteres hos institusjonene i dag. Loven stiller krav til maskinlesbarhet og API-tilgjengelighet samt utstyrt med dekkende metadata (§11.7.1) for å sikre gjenbruk. Imidlertid innebærer dette at staten sørger for tilstrekkelige midler til forskningsinstitusjonene for å muliggjøre standardisering og fremskaffelse av data etter gratisprinsippet for forskningsdata som definert i Artikkel 6.6b åpne data-direktivet. Vi mener det er utilstrekkelig å peke på den ansvarlige institusjonen og finansieringsgiveren i denne sammenheng, da dagens finansieringsmodell ikke sikrer deponering av standardiserte, gjenbrukbare og interoperable forskningsdata. Det er ikke tilstrekkelig å sikre at institusjoner bør etablere infrastruktur for å støtte det åpne datamandatet, da denne infrastrukturen også må utvikles med behovene til ulike datatyper.

Forslag #1. Vi foreslår at det må være ytterligere og langsiktig støtte til disiplinære miljøer i norske institusjoner for å samarbeide og engasjere seg i vedvarende standardiseringsarbeid.

Vi vil også påpeke at komiteen anbefaler DCAT-AP-NO som generell metadatastandard (9.3.4, 11.4.2, 11.5.1, 11.5.2, 16.6.4, 18, 20.3.3). Selv om dette er en god generell anbefaling, er DCAT-AP-NO alene ikke tilstrekkelig for å gjøre mer komplekse forskningsdata gjenbrukbare.

Forslag #2. Vi vil derfor anbefale på det sterkeste å utvide denne anbefalingen med domenespesifikke metadataskjemaene for de respektive forskningsdataene. Dette gjelder spesielt for datasett med høy verdi som definert i artikkel 14.1.

Det er viktig å merke seg de vesentlige unntakene i lovforslaget. Særlig gjelder dette personopplysninger, tredjepartsrettigheter og sikkerhetsgradert informasjon (§11.7.2).

Dette er særlig relevant for medisinsk, men også samfunnsfaglig rettet forskning, hvor innskrenkningen trolig vil føre til at helsedata og sammenstillingen av disse på tvers av institusjoner kompliseres, og f.eks. reproduserbarhetsutfordringene blir større når pasientdata holdes tilbake. Samfunnsfaglig forskning vil få utfordringer f.eks. med redusert tilgang på demografiske data og levekårsundersøkelser, validering og deling av rådata. Her må det særlig fremheves at dagens organer i Norge som er ansvarlige for forvaltningen av beskyttede data (f.eks. i helsesektoren) ikke har tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å fylle rollen i tilstrekkelig grad som også rapportert av riksrevisjonen (Informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av person- og helseopplysninger i helseregistre Offentliggjort 26.10.2023).

Forslag #3. Regjeringen skal ta høyde for kontrollert tilgangsdeling for kontrollert tilgangsdeling for forskningsdata for å redusere noen av disse dilemmaene.

§8 omhandler blant annet deling av forskningsdata på en måte som ikke er grundig utredet.

Slik endringen ser ut i dag er det ikke gjort en risikovurdering rundt hvordan forskningsdata kan misbrukes når data kobles mot nye/andre datasett slik endringen åpner for. Det er heller ikke gjort en konsekvensanalyse av hvordan samfunnssikkerhet og mer komplekse etiske og samfunnsmessige konsekvenser av langtidseffekt av omfattende datadeling. Dette vil få store konsekvenser også innenfor deling og bruk av forskningsdata på potensielt uintenderte måter.

Forslag #4: En risikovurdering og/eller konsekvensanalyse bør gjøres for å kartlegge mulige effekter på samfunnet av økt datadeling

Forskningsetiske utfordringer:

NoUen viser også gjentagende mangler rundt å utvikle eller identifisere tilstrekkelige mekanismer for å sikre etisk forsvarlig gjenbruk av data. (se også Riksrevisjonen: Undersøkelse av forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren Offentliggjort 09.11.2021). Det er også lite artikulert hvordan interessekonflikter mellom åpenhet og beskyttelse av data bør bli håndtert, særlig på tvers av institusjonene og aktører. For tiden er det ingen proaktive etiske komiteer ved norske institusjoner som vurderer forskning før den utføres og som kan kontaktes for ekspertuttalelser for etisk utforming av forskning utenfor de regionale medisinske komiteer.

Forslag #5: Opprettelse av etiske komiteer forankret ved norske institusjoner kunne være en ressurs for ekspertinnspill særlig for forskere.

Anbefalinger for lovteksten

Forsalg #6. For å sikre en ansvarlig implementering av den nye lovgivningen anbefales det at lovteksten inkluderer systematiske konsekvensanalyser for samfunn og demokrati. Det bør stilles krav om beredskapsvurderinger ved deling av samfunnskritiske data og bred involvering av berørte parter i beslutningsprosesser. Det er også nødvendig å etablere tydelige retningslinjer for etisk vurdering av datadelingsprosjekter. Dette bør suppleres med mekanismer for løpende evaluering av samfunnseffekter og kompetansehevingstiltak om ansvarlig innovasjon.