Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Viser til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets høringsbrev av 19.september 2024 vedrørende høring om forslag til ny dataforvaltningslov og ny datadelingslov. 1. Innledende bemerkninger Først og fremst vil Stavanger kommune gi ros til Viderebruksutvalget for arbeidet med å gjennomgå gjeldende regelverk og foreslå hvordan henholdsvis Åpne data-direktivet og Dataforvaltningsforordningen kan gjennomføres i Norge. Stavanger kommune er positiv til bestemmelsene om mer deling av åpne data, slik det fremgår av Åpne data-direktivet. Kommunen ser viktigheten av at mer åpne data fra offentlig sektor blir delt med samfunnet, slik at samfunnet får muligheten til å utvikle og videreutvikle varer og tjenester basert på disse dataene. Stavanger kommune har selv god erfaring med å dele åpne data med samfunnet, hvor bedrifter har brukt dataene og utviklet tjenester basert på kommunens åpne data. Stavanger kommune har siden 2016 publisert åpne datasett på sin egen portal (opencom.no) og samtidig lagt ut åpne data i den nasjonale felleskatalogen (data.norge.no) som blir forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet. Stavanger kommune er den kommunen i Norge som deler flest åpne datasett på felles datakatalog. Stavanger kommune ønsker å bemerke at vår direktør for innovasjon og støttetjenester, Birger S. Clementsen, har vært en del av viderebruksutvalget og bidratt med sin kompetanse fra et kommunalt, faglig og teknologisk perspektiv. 2. Ny dataforvaltningslov 2.1 Organisering av tilsyn Dataforvaltningsloven § 4. Tilsyn av dataformidlingstjenester [NAVN PÅ VIRKSOMHET] er tilsynsmyndighet for dataformidlingstjenester etter dataforvaltningsforordningen artikkel 13. Tilsynsmyndigheten er et selvstendig og uavhengig forvaltningsorgan underlagt Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke instruere eller omgjøre vedtak fra […]. Dataforvaltningsloven § 5. Tilsyn med registrering av dataaltruismeorganisasjoner [NAVN PÅ VIRKSOMHET] er tilsynsmyndighet for registrering av dataaltruismeorganisasjoner etter dataforvaltningsforordningen artikkel 23. Tilsynsmyndigheten er et selvstendig og uavhengig forvaltningsorgan underlagt Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke instruere eller omgjøre vedtak fra […]. Det er av Stavanger kommunes oppfatning at innrettingen av tilsyn bør følge den sektorspesielle modellen, hvor ett tilsyn har samlet ansvar for oppfølgningen av myndighetskrav og regulering av den spesifikke sektor. På denne måten sikrer vi en mer helhetlig tilsynsorganisering på det digitale området som legger til rette for å skape klare grenseflater og rolleansvar i et ellers komplekst og fragmentarisk regelverk. Stavanger kommune ser nytten av få tilsyn, hvor fagkompetansen samles. Kommunen frykter en energilekkasje dersom fagkompetansen og tilsynsfunksjonen spres over flere tilsyn. Vi risikerer uklare retningslinjer og unyttig bruk av ressursene. Ett tilsyn med samlet ansvar vil etter kommunens syn også være best egnet til å møte og håndtere implementeringen av eksisterende og fremtidige nasjonale regelverk, samt EU-reguleringer. For eksempel vil personvernforordningen (GDPR), Data Act, Digital Service Act og AI Act stille tilsvarende krav til uavhengighet og kompetanse hos det nasjonale tilsynsorganet. Dette synet og løsning deles av andre EU-land, inkludert Danmark og Finland, noe som kommunen mener kan legge til rette for en mer konform gjennomføring og håndhevelse av et felles regelverk. Stavanger kommune støtter videre viderebruksutvalget og mener at tilsynsfunksjonen, av økonomiske og administrative hensyn, skal legges til et allerede eksisterende myndighetsorgan. 3. Ny datadelingslov 3.1 Formålet med loven Datadelingsloven § 1. Formål Loven skal legge til rette for å fremme viderebruk av data fra offentlig virksomhet. Den skal bidra til forskning, innovasjon og utvikling av produkter og tjenester, og fremme åpenhet til offentlig sektor gjennom tilgang til informasjon for den enkelte og for samfunnet. Formålet med loven vil legge føringer på hvordan datadelingslovens øvrige bestemmelser skal tolkes og forstås. Det sentrale er derfor å sikre klare og tydelige hensyn. Kommunen registrerer at det i lovforslaget er vist til flere hensyn; forskning, utvikling og innovasjon av nye produkter og tjenester, samt åpenhet til offentlig sektor. Etter kommunens mening, er «åpenhet til offentlig sektor» hensyn som i hovedsak ivaretas av offentleglova, men som vil være en heldig tilleggseffekt av at offentlig sektor deler mer åpne data. Kommunen vil påpeke at hensynene som datadelingsloven tross alt skal understøtte er hensynene som fremgår av åpne data-direktivet, se eksempelvis direktivets artikkel 1 første ledd, hvor det pekes på at bruken av disse dataene vil «stimulere innovation inden for produkter og tjenester». Dette forsterkes ytterligere i flere av fortalepunktene til direktivet, hvor det pekes på nyskaping og utvikling av tjenester (som f.eks. kunstig intelligens) og økonomisk utvikling som viktige hensyn med direktivet. Etter kommunens oppfatning taler dette for at det tiltenkte formålet med åpne data-direktivet er kommersielle hensyn og ikke åpenhet til offentlig sektor. I åpne data-direktivet henvises det til EUs traktat om den europeiske unions virkeområde (TFEU) art. 114 og harmonisering av det indre markedet. Et av hovedformålene med opprettelsen av det indre marked er å fremme utviklingen og deling av tjenester og produkter i EU. Dette må videre ses i sammenheng med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Etter EØS-avtalen artikkel 1 fremgår det at formålet med EØS-samarbeidet «er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene.» hvor samarbeidet blant annet skal omhandle fritt varebytte, fri bevegelighet av personer, tjenester og kapital. Slik kommunen ser det er åpenhet i offentlig sektor ikke regulert i EU, med den rettslig konsekvens at Norge ikke er forpliktet til å endre eller vedta regelverk vedrørende åpenhet til offentlig sektor, slik som det fremgår av lovforslaget. Hver enkelt medlemsstat må selv innrette åpenhet i offentlig sektor, samt fastsette åpenhetens omfang og tyngde. Dette gjør Norge gjennom offentlighetsloven. Hensynet til å sikre et klart og utvetydig regelverk taler for å holde åpenhet utenfor datadelingsloven. Stavanger kommune forstår ODD og datadelingsloven dithen at formålet gis for å styrke det felleseuropeiske økonomiske samarbeid. Tilgjengeliggjøringsplikten for offentlige virksomheter pålegges for å tilrettelegge for verdiskapning for næringslivet. Dette formålet skiller seg klart fra offentleglova som er gitt for å understøtte sivilsamfunnet og demokratiet. Den meråpenhet til offentlig sektor som følger av innføringen av datadelingsloven vil være en heldig tilleggseffekt, men noe som ellers bør tones ned i formålsparagrafen. På bakgrunn av at offentleglova gjennomfører PSI-direktivet, som er forgjengeren til ODD, oppfordrer Stavanger kommune lovgiver til å tilpasse offentleglova for å skape et tydelig skille mot datadelingsloven. Basert på ovennevnte, mener kommunen at tradisjonelle innsynsregler og annen regulering av transparens i offentlig forvaltning bør holdes utenfor datadelingslovens formålsparagraf og virkeområde. På bakgrunn av dette mener kommunen at datadelingsloven § 1 bør endres med å ta bort henvisning til «åpenhet til offentlig sektor gjennom tilgang til informasjon for den enkelte og for samfunnet». 3.2 Tilgjengeliggjøring av data Datadelingsloven § 5. Krav om formater ved tilgjengeliggjøring av data (1) Offentlige virksomheter skal gjøre tilgjengelig data med tilhørende metadata i eksisterende format og språkversjoner. (2) Dersom det er mulig og formålstjenelig, skal data med tilhørende metadata tilgjengeliggjøres i et digitalt format som er åpent, maskinlesbart, gjenfinnbart og mulig å viderebruke. Der det er mulig skal formatet og metadata være i overensstemmelse med etablerte åpne standarder. (3) Ved tilgjengeliggjøring av data etter første og andre ledd er offentlige virksomheter ikke forpliktet til å gjøre endringer eller tilpasninger i dataene dersom dette krever en uforholdsmessig stor innsats. Viderebruksutvalget har videre delt seg, hvor det foreligger to forslag til et fjerde ledd: Forslag 1: For å fremme økt viderebruk skal offentlige virksomheter ved anskaffelse og utvikling av systemer, ta hensyn til at systemene bør utformes for å legge til rette for at data kan deles. Forslag 2: I tråd med prinsippene om innebygd åpenhet og åpenhet som standardinnstilling skal offentlige virksomheter ved anskaffelser og ved design av egne systemer sørge for løsninger som letter deling av data for økt viderebruk. Stavanger kommune registrerer at det i forslag nr.2 er tatt med henvisning til prinsippet om innebygd åpenhet. Kommunen er klar over at det i ODD art. 5 nr. 2 fremgår at medlemsstatene skal oppmuntre offentlige organer og offentlige foretak til å produsere og tilgjengeliggjøre data under ODD, i samsvar med prinsippet om «innebygd åpenhet og åpenhet som standardinnstilling». Stavanger kommune forstår ønsket om en proaktiv holdning til datadeling, men mener det er uklart hvilken konsekvens de nevnte prinsippene vil ha for offentlige virksomheter. Slik kommunen ser det, i lys av formålet med ODD og dermed datadelingsloven, er målet at systemer skal ha muligheter som forenkler deling av data. Ut ifra et teknisk ståsted er det ikke ønskelig med et så åpent system at det vil kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. I dagens samfunn isoleres fagsystemer fra de åpne miljøene for å beskytte data best mulig. Systemer og data stenges stadig inn bak flere og flere brannmurer. Ved å eksportere data som skal deles ut i delingssoner har offentlige virksomheter mer kontroll i motsetning til om delingen gjøres direkte fra de enkelte fagsystemene. Det kan imidlertid synes som at paragrafens henvisning til «innebygd åpenhet» ikke ivaretar dette aspektet. Slik forslag nr.2 er utformet, fremstår det etter kommunens syn, uklart hvilke krav som faktisk stilles til offentlige virksomheter ved anskaffelse og oppgradering av sine systemer. Dette er problematisk i forholdet til leverandørmarkedet og de type krav som stilles i et offentlig anbud. Offentlige virksomheter må i sine anbud stille krav til leverandørene om tilgjengeliggjøring for å unngå innlåsningsmekanismer. Dette gjør seg særlig gjeldende når systemer, inkludert data, flyttes ut til leverandørenes tjenester, typisk skytjenester, og kommunen ønsker tilgang til de dataene de eier. Henvisning til et prinsipp som offentlige virksomheter ikke kan måles etter, vil virke mer forvirrende enn klargjørende, både overfor offentlige virksomheter selv og for leverandørmarkedet. Dette taler klart for at datadelingsloven ikke skal inneholde krav for offentlige virksomheter til å ha åpne standardinnstillinger. Kommunen vil også vise til mandatet til Viderebruksutvalget hvor det fremgår «at et vesentlig siktemål med lovarbeidet er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha en god systematikk og et enkelt og klart språk, som gjør at også ikke-jurister kan forstå lovforslaget. Regelverket skal være digitaliseringsvennlig og teknologifremmende.». Dette taler for at datadelingsloven bør være så tydelig som mulig på hva som forventes av offentlige virksomheters systemer. Det er av Stavanger kommunes oppfatning at Viderebruksutvalgets forslag 1 best underbygger formålet med datadelingsloven om å fremme økt viderebruk av offentlige data fra offentlig virksomhet. I et sikkerhetsperspektiv sikrer forslag nr.1 at offentlige virksomheter kan stille krav både til internutvikling og til leverandører av ulike fagsystemer til offentlig sektor i forbindelse med anskaffelsesprosesser. Forslag 1 sikrer både driftssikkerhet og skaper en ekstra barriere mot cyberangrep. I et sikkerhetsperspektiv er det vanskelig å se for seg hvordan offentlige fagsystemer skal kunne være åpne som standardinnstilling, hvilket betyr at eksterne skal kunne hente data basert på selvbetjening. På bakgrunn av overnevnte tilslutter Stavanger kommune seg til forslag nr.1 og anbefaler at forslag nr.2 med henvisning til prinsippet om «innebygd åpenhet» fjernes fra datadelingsloven § 5. 3.3 Oversikt og publisering av data og metadata Datadelingsloven § 6. Krav til oversikt over og publisering av data og metadata (1) Offentlige virksomheter skal publisere en oversikt over data som er gjort allment tilgjengelig, sammen med metadata, i nasjonal datakatalog. (2) Offentlige virksomheter skal vedlikeholde og publisere en oversikt over data med tilhørende metadata og dokumentasjon som virksomheten forvalter, i nasjonal datakatalog, dersom det er mulig og hensiktsmessig. (3) Departmentet kan gi forskrift om ytterligere krav om metadata, inkludert krav til hvilke metadata som skal publiseres,, inkludert for navngitte virksomheter. Kommunen leser paragrafen slik at offentlige virksomheter, herunder kommunen, kun vil være pliktig til å publisere en oversikt over data, samt metadata for de dataene som allerede er gjort «allment tilgjengelig». Hva som anses som «allment tilgjengelig» er beskrevet av Viderebruksutvalget i kommentaren til datadelingsloven § 3, hvor det fremgår følgende: «Ordlyden «allment tilgjengelig» refererer til den typen innsynsrett som følger av blant annet offentleglova § 3 som gir alle rett til innsyn i dokumenter fra offentlig forvaltning.». Videre fremgår det at «Det vil være aktuelt med viderebruk for det første for data som gjøres allment tilgjengelig av offentlige virksomheter på eget initiativ, for eksempel når data blir publisert på en offentlig virksomhets egen nettside, eller når data blir gjort tilgjengelig via data.norge.no , geonorge.no eller transportportalen.no mv. For det andre kan det være aktuelt med viderebruk for data som ikke er gjort allmenn tilgjengelige, men hvor noen har krevd og fått innsyn i dataene, og ønsker å viderebruke dem og verken lovgivning eller en tredjeparts rettigheter er til hinder for dette. Stavanger kommune forstår paragrafen dithen at offentlige virksomheter pålegges en aktiv plikt til å dele data med tilhørende metadata i henhold til fastsatte klassifiserte høy verdi datasett. Kommunen oppfatter videre datadelingsloven § 6 slik at der kommunen av egen frivillig grunn velger å dele sine datasett på kommunens egen portal opencom.no eller på data.norge.no også plikter å dele tilhørende metadata etter standarden til DCAT-AP-NO. På dette punkt går viderebruksutvalget ut over minimumskravene etter ODD, noe Stavanger kommune støtter. Kommunen ønsker imidlertid å bemerke at ordlyden «dersom det er mulig og hensiktsmessig» i andre ledd er vag. Da kommunen forvalter ekstreme mengder data, oppfattes det lite hensiktsmessig, praktisk vanskelig og krevende å etablere oversikt over alle data og metadata virksomheten forvalter. Det vil bli problematisk å klare holde oversikt, samt finne frem til relevante data og metadata. Dette vil gi liten nytteverdi for eksterne og dermed virke mot lovens hensikt. Vi ønsker derfor be departementet presisere hvor terskelen går og klassifisere hvilke data det vil gi tilstrekkelig merverdi at det har en verdi for næringslivet og andre at offentlige virksomheter gjennomfører deling. 3.4 Nasjonalt prioriteringsråd Datadelingsloven § 14. Nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet (1) Departementet skal oppnevne et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet. Rådet skal ha en rådgivende funksjon på nasjonalt nivå, og gi tilrådninger til nasjonale myndigheter og regjeringen om bestemte data som skal gjøres aktivt tilgjengelig på like vilkår som etter denne loven. (2) Rådet skal være bredt sammensatt og bestå av representanter fra offentlig virksomhet, næringslivet, forskning, media og frivillig sektor. (3) Dersom rådet anbefaler at beskyttede data skal prioriteres for viderebruk, kommer vilkårene i dataforvaltningsforordningen kapittel II til anvendelse. (4) Departementet skal i forskrift fastsette nærmere mandat og organisering for det nasjonale prioriteringsrådet. Stavanger kommune støtter forslaget om opprettelse av et nasjonalt prioriteringsråd som er bredt sammensatt og ser dette som et fint supplement til ODD presisering av høy verdi datasett. Dette vil legge til rette for effektiv gjennomføringen av regelverket basert på norsk struktur av offentlig sektor. Etter kommunens oppfatning bør rådet være sammensatt av representanter fra både offentlig sektor, forskning og næringslivet (både store og mindre bedrifter, eks. gründervirksomheter). På denne måten vil man ha representanter fra datainnehavere, samt potensielle datakonsumenter. Sistnevnte vil kunne si noe om sitt behov for tilgang til data, samt hvilke konkrete datasett de trenger for å kunne utvikle varer og tjenester. Dette vil kunne bidra til å oppnå formålet med åpne data-direktivet – utvikling av produkter og tjenester, basert på offentlige virksomheters åpne data. Rådet vil kunne komme med forslag som vil pålegge kommunene å dele mer data, som videre vil få både administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene. Det er derfor viktig at kommunene er representert i et slikt råd. I tillegg er det viktig at det gjøres nødvendige konsekvensvurderinger før man vedtar at kommunene blir forpliktet til å dele mer data. 3.5 Viderebruk av data Datadelingsloven § 10. Gratis viderebruk av data (1) Viderebruk av data skal være gratis for brukeren. (2) Offentlige virksomheter kan kreve gebyr for tilgang til data når det er hjemmel for dette i lov eller i forskrift. Forskningsdata skal alltid være gratis. (3) Når det tas gebyr, skal ikke gebyret overstige marginalkostnadene knyttet til tilgjengeliggjørings av dataene. For biblioteker, museer og arkiver, og for offentlige virksomheter som har et inntjeningskrav, kan det fastsettes gebyr som dekker kostander for innsamling, produksjon, datalagring og tilgjengeliggjøring av dataene, samt en rimelig avkastning på investeringene. For biblioteker, museer og arkiver kan gebyrene i tillegg dekke kostnader for bevaring og rettighetsklarering. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betaling for tilgang til data, inkludert om når det kan kreves betaling for datasett med høy verdi. Stavanger kommune vil i hovedsak støtte Geovekst sin høringsuttalelse vedrørende gratis viderebruk av data. Stavanger kommune er medlem i Norge Digitalt, som samarbeider tett med Geovekst. Dette samarbeidet er avgjørende for å utarbeide felles spesifikasjoner, standarder og leveranser gjennom nasjonale fellesløsninger. Tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune har ansvaret for forvaltning og tilrettelegging av geodata, herunder eiendomsdata, FKB kartdata, plandata og en rekke andre temadata. Stavanger kommune er positive til bestemmelsen og ønsker legge til rette for at offentlige data blir mer tilgjengelige. Tilgjengeliggjøring kan bidra både til økt verdiskapning og være med på å løse viktige samfunnsutfordringer. Forutsetningen for dette er imidlertid at kommunene har midler og ressurser til å holde dataene standardiserte, oppdaterte og av god kvalitet. For å sikre gode og oppdaterte data er det viktig at det nasjonale samarbeidet som gjøres gjennom Norge Digitalt og Geovekst opprettholdes. Hvis data som i dag selges blir gratis, er det en reell fare for at flere aktører vil miste insentivet til å være med i disse samarbeidene med påfølgende fare for kollaps. For Stavanger kommune vil dette medføre betydelige inntektstap. Dette er inntekter som går direkte til nye kartleggingsprosjekter. Stavanger kommune støtter videre opprettelsen av et nasjonalt datasett på 1:5000 for å HVD forordningen. Vi forstår det slik at det da ikke er noe krav til å frigi mer detaljerte FKB data. I forhold til den sikkerhetsmessige situasjonen er det også fornuftig å være mest mulig restriktiv i forhold til deling av detaljerte kartdata. Datadelingsloven § 10 åpner for at offentlige virksomheter som har et inntjeningskrav kan ta betalt for dette. På samme måte som Geovekst selger kommunen FK data gjennom Kartverket, hvor vi forutsetter at Kartverket regnes som en offentlig virksomhet med et inntjeningskrav slik denne ordningen kan fortsette. Stavanger kommune ber departementet vurdere om en kommune eller et tjenesteområde innen en kommune kan defineres å være en offentlig virksomhet med inntjeningskrav. Salg av meglerpakker, digitale FKB data og plandata som går utenom Kartverket som salgskanal genererer en betydelig del av inntektene til direktørområdet by- og samfunnsplanlegging. En stor utfordring med NOU 2024:14 Med lov skal data deles er uklarheten av hvilke økonomiske konsekvenser lovgivningen får for kommunene, både når det gjelder økte kostnader i form av krav som stilles, og reduserte inntekter i form av strengere regler for salg av data. Kommunen ber departementet grundig utrede dette før lovgivningen trer i kraft. Eventuelle økte kostnader eller reduserte inntekter må kompenseres for å sikre en fortsatt god kvalitet og oppdateringshyppighet på dataene kommunen forvalter. Både ePlansak og eByggesak er løsninger som er helt avhengig av god kvalitet på dataene for å kunne effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen, samt kunne hjelpe saksbehandlere og politikere med å fatte gode og riktige vedtak. Kommunen ber dermed departementet nedlegge i forskriftsform presiseringer på rekkevidden av regelverket. Avslutningsvis vil kommunen anmode departementet om å se nærmere på økonomiske og administrative implikasjoner for kommunene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
