Bakgrunnen for høringen
Formålet med forskriften da den kom på plass i oktober 2022 var å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser.
Nettselskapene opplevde i 2022 høye nettapskostnader som en følge av svært høye kraftpriser. Dette følger av at nettselskapene må kjøpe kraft for å dekke nettapet i de prisområdene der de har kunder. Kostnadene til kjøp av nettapet inngår i grunnlaget for å beregne inntektsrammen til nettselskapene.
I fraværet av den midlertidige ordningen ville nettselskapene hatt en betydelig mindreinntekt som de måtte ha hentet inn gjennom store og umiddelbare økninger i nettleien. Dette ville igjen gitt tilsvarende økning i nettleie til nettkundene.
Nettselskapene opplevde i 2022 høye nettapskostnader som en følge av svært høye kraftpriser. Dette følger av at nettselskapene må kjøpe kraft for å dekke nettapet i de prisområdene der de har kunder. Kostnadene til kjøp av nettapet inngår i grunnlaget for å beregne inntektsrammen til nettselskapene.
I fraværet av den midlertidige ordningen ville nettselskapene hatt en betydelig mindreinntekt som de måtte ha hentet inn gjennom store og umiddelbare økninger i nettleien. Dette ville igjen gitt tilsvarende økning i nettleie til nettkundene.
Distriktsenergis kommentarer
Det er i dag Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som beregner hvordan inntektene skal fordeles blant de underliggende nettselskapene. Her er det viktig at beregningsmetoden for fordelingen av flaskehalsinntektene gjøres rettferdig.
Distriktsenergi erfarer beregningen foregår gjennom at denne baseres på nettselskapenes nett-tapskostnader, da i form av en terskelpris for nettapskostnaden. Denne terskelprisen kan ikke være lavere enn 350 kr/MWh.
RME beregner deretter et beløp per nettselskap som Statnett er pliktet til å utbetale. Nettselskaper med beregnet kraftpris over terskelprisen mottar utbetaling tilsvarende deres nettapsvolum multiplisert med differansen mellom deres kraftpris og terskelpris, gitt at det er tilstrekkelig med flaskehalsinntekter til å finansiere dette.
Ordningen virker likt uavhengig av hvor nettselskapet er lokalisert geografisk, noe som Distriktsenergi anser for å være viktig for at ordningen skal være rettferdig for nettselskapene.
Merk likevel at terskelen på 35 øre pr.kWh bør ses nærmere på og begrunnes ytterligere. Dette henger sammen med at alternativet til denne midlertidige forlengelsen er at nettleien justeres ned for alle nettkunder i Norge uavhengig av kraftprisens størrelse.
Det er også slik at det ikke hensyntas om nettleien for øvrig er høy i enkelte områder f.eks grunnet topografiske utfordringer
I RME-rapport nr. 6/2024 ser vi av figur 1. en framskriving av nettleien fram mot 2030. Der vi ser blant annet at nettleien er høyest i Nord-Norge (uten avgifter).
Nettleien varierer som kjent mye i Norge der spennet i år er mellom ca. 30 øre kWh og 70 øre kWh. Vi er for en utjevning av nettleien i Norge og denne midlertidige ordninger er jo i praksis en utjevningsordning.
Likevel bør det tas med i vurderingene om beløpet på 35 øre kWh står seg sammenlignet med forskjellene i nettleien som allerede ligger der i dag, og hvordan disse forskjellene ser ut fremover.
Oppsummert så støtter Distriktsenergi forslaget, om å videreføre den midlertidige ordningen, om bruken av flaskehalsinntektene, men ber om at beløpet på 35 øre kWh ses på i forhold til de forskjeller i tariffnivået mellom områder som er der allerede i dag og de som forventes fremover.
Distriktsenergi erfarer beregningen foregår gjennom at denne baseres på nettselskapenes nett-tapskostnader, da i form av en terskelpris for nettapskostnaden. Denne terskelprisen kan ikke være lavere enn 350 kr/MWh.
RME beregner deretter et beløp per nettselskap som Statnett er pliktet til å utbetale. Nettselskaper med beregnet kraftpris over terskelprisen mottar utbetaling tilsvarende deres nettapsvolum multiplisert med differansen mellom deres kraftpris og terskelpris, gitt at det er tilstrekkelig med flaskehalsinntekter til å finansiere dette.
Ordningen virker likt uavhengig av hvor nettselskapet er lokalisert geografisk, noe som Distriktsenergi anser for å være viktig for at ordningen skal være rettferdig for nettselskapene.
Merk likevel at terskelen på 35 øre pr.kWh bør ses nærmere på og begrunnes ytterligere. Dette henger sammen med at alternativet til denne midlertidige forlengelsen er at nettleien justeres ned for alle nettkunder i Norge uavhengig av kraftprisens størrelse.
Det er også slik at det ikke hensyntas om nettleien for øvrig er høy i enkelte områder f.eks grunnet topografiske utfordringer
I RME-rapport nr. 6/2024 ser vi av figur 1. en framskriving av nettleien fram mot 2030. Der vi ser blant annet at nettleien er høyest i Nord-Norge (uten avgifter).
Nettleien varierer som kjent mye i Norge der spennet i år er mellom ca. 30 øre kWh og 70 øre kWh. Vi er for en utjevning av nettleien i Norge og denne midlertidige ordninger er jo i praksis en utjevningsordning.
Likevel bør det tas med i vurderingene om beløpet på 35 øre kWh står seg sammenlignet med forskjellene i nettleien som allerede ligger der i dag, og hvordan disse forskjellene ser ut fremover.
Oppsummert så støtter Distriktsenergi forslaget, om å videreføre den midlertidige ordningen, om bruken av flaskehalsinntektene, men ber om at beløpet på 35 øre kWh ses på i forhold til de forskjeller i tariffnivået mellom områder som er der allerede i dag og de som forventes fremover.