Dato: 26.11.2024 Svartype: Med merknad BKK AS - innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet BKK AS er et nettselskap på Vestlandet med om lag 260 000 kunder og en nettinfrastruktur som strekker seg fra Etne i sør til Sunnfjord i Nord. BKK har i flere år brukt droner til inspeksjoner i forbindelse med vedlikehold av våre kraftledninger og nettanlegg, og har høstet store nyttegevinster ved slik bruk. BKK forventer at droner kommer til å bli brukt enda større grad, og til flere oppgaver, i vår virksomhet de kommende årene. Vedlagt følger BKKs innspill til ovennevnte høring. Innspillet er utformet i samarbeid med relevante fagpersoner i selskapet. Innspill og forventninger til stortingsmeldingen er satt inn som kulepunkt under departementets spørsmål i høringsbrevet. Regulering og sikkerhet: Hvordan bør reguleringen av droner og ny luftmobilitet tilpasses for å ivareta både sikkerheten og innovasjon? Hva kreves for en sikker samordning (integrering) av droner med den bemannede luftfart? Som nettselskap opererer vi våre droner i det offentlige rom samtidig som vi opererer i umiddelbar nærhet av egen kritisk infrastruktur. All flygning i disse områdene må reguleres på en slik måte at uønsket og ulovlig flyvning kan nektes å operere i områdene uten at lovlig flyvning blir begrenset. I tillegg bør det eksistere digitale løsninger som gjør det enkelt for aktører som overvåker droneaktivitet over forbudssoner, kritisk infrastruktur, etc., å verifisere hvorvidt observert droneflyging er lovlig eller ikke, altså om en konkret flygning er registrert av aktør som har lov til å fly drone i det konkrete området. Slike digitale løsninger må naturligvis utformes og forvaltes på en måte som gjør at de ikke kan manipuleres. Selskaper som opererer på vegne av nettselskap må på lik linje med disse være underlagt det samme regimet for lovlig flygning, uavhengig av om det er bemannet eller ubemannet flyaktivitet. Teknologisk utvikling: Hva er de mest lovende teknologiske innovasjonene innen droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan Norge dra nytte av disse teknologiene? Utvikling av droner med større lastekapasitet gjør at nettselskap kan bruke droner til flere oppgaver enn i dag. Det samme gjelder utvikling av droner med teknologi for utføring av vedlikeholdsoppgaver. Utvikling av droneløsninger utstasjonert i felt (i egen hangar) som kan styres fra hvor som helst, vil redusere utryknings- og dermed feilrettingstid for nettselskap. Kunstig intelligens: Hvordan kan kunstig intelligens (KI) brukes i droner og ny luftmobilitet? Hvilke muligheter og utfordringer bringer KI med seg, spesielt i forhold til autonom drift, personvern, sikkerhet og effektivitet? Nettselskapene har allerede stor effektiviserings- og nytteverdi av droneteknologi, blant annet til dokumentasjon av kraftlinjer og anlegg, og til visuell inspeksjon av tilstanden til kraftlinjer (varmesøk, film/foto av feil, brudd etc.). Slike nyttegevinster vil øke ytterligere når KI benyttes på innsamlede data til å ha en enda mer korrekt dokumentasjon av infrastruktur og tilstanden til denne. I tillegg vil KI bli benyttet til å optimalisere vedlikeholdsarbeidet, gjennom at preventivt vedlikehold blir gjennomført i tråd med hvor behovet faktisk er størst. Utfordringer ved bruk av droner med KI-funksjonalitet med hensyn til sikkerhet og personvern, dreier seg for vår del mest om utfordringer knyttet til «black box»-problematikk, dvs. mangel på transparens i hvordan våre data behandles og hvordan beslutninger tas. Vår mulighet til å selv verifisere hvorvidt KI-baserte tjenester samsvarer med norsk lovgivning er begrenset, så det er viktig at tilbydere av slike tjenester i det norske markedet pålegges et selvstendig ansvar for å etterleve norsk lovgivning. I tillegg forsterkes problemstillingen knyttet til leverandørland og sikkerhet når KI er en del av løsningen – se kommentar til punktet om personvern nedenfor. Klima, miljø og bærekraft: Hvordan kan droner og nye luftfartskonsepter påvirke bærekraft i transportsektoren, og eventuelt i andre sektorer? Hva er potensielle klima- og miljøpåvirkninger, inkludert støy og at luftfarten kan øke i omfang og komme tettere på naturen og friluftslivinteresser enn tidligere, og hvordan kan disse håndteres? I kraftforsyningen fører bruk av batteridrevne droner til inspeksjon av kraftlinjer til at vi i mindre grad bruker bensindrevne ATV-er og helikoptre. Dronebruk begrenser eller eliminerer i tillegg støy og naturinngrep (spor). I tillegg gir bruk av droner mer effektiv linjeinspeksjon og feilsøking når det gjelder vegetasjon langs kraftlinjer, noe som igjen optimaliserer skogforvaltningen langs kraftlinjer. Departementet har ikke nevnt HMS-hensyn i sine spørsmål i høringen, men nettselskap har vesentlige HMS-gevinster ved bruk av droner. For eksempel blir risiko knyttet til ferdsel i bratt og ulendt terreng redusert til et minimum ved bruk av droner i alle årstider og spesielt i vinterhalvåret. Personvern og privatlivets fred: Hvilke utfordringer knyttet til personvern og privatlivets fred kan droner og ny luftmobilitet medføre? Hvordan kan utfordringene håndteres? Som nettselskap flyr vi primært våre droner i rurale strøk, slik at det i mindre grad oppstår utfordringer knyttet til personvern og privatlivets fred. Dronebruk som innebærer behandling av personopplysninger er allerede regulert gjennom personopplysningsloven, og vi stiller naturligvis krav til produkter, programvareløsninger og leverandører ved anskaffelse og bruk av droner. Utfordringen er imidlertid at det er svak konkurranse i markedet for droner og tilhørende programvare, noe som gjør at leverandører har svake insentiver til å på eget initiativ utvikle dronefunksjonalitet med innebygget sikkerhet og personvern. Merk at dette ikke kun gjelder for personopplysninger og personvern, men for andre typer skjermingsverdig informasjon og systemfunksjonalitet. Utvikling av norsk dronenæring og markedet for dronetjenester og ny luftmobilitet : Hva er de viktigste tiltakene for å videreutvikle markedet for dronetjenester og ny luftmobilitet i Norge og styrke næringen? Hvordan kan det tilrettelegges for vekst og innovasjon i næringen, og hvilke rammebetingelser bør legges til grunn for å tiltrekke investeringer og kompetanse til sektoren? Det er problematisk for oss at leverandører i land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, er markedsledende innen visse typer droner. Med dagens dronebruk vil dette kunne være akseptabelt for en virksomhet som vår, men dersom dronefunksjonalitet utvikles og/eller droner tas i bruk til andre oppgaver, vil risikoen knyttet til sikkerhet og leverandøravhengighet kunne bli uakseptabel. Problemet er at det mangler kostnadseffektive substitutter i leverandørmarkedet, som gjør at alternativet er å stanse bruk av droner til å utføre oppgaver. Tiltak eller mekanismer som bidrar til flere aktører i markedet, er ønsket. Vi erfarer at droneprodusenter leverer programvare for dronen samt programvare for forvaltning av droneportefølje, i samme produkt. Sikkerhetsproblematikk ved droner fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med er knyttet til at vi bygger opp en avhengighet til aktører som disse kan utnytte senere, og at vi etablerer logisk tilkobling mellom aktøren og vår informasjon og systemfunksjonalitet. For å håndtere sistnevnte problemstilling, bør det etableres tiltak eller mekanismer som bidrar til at andre leverandører enn droneprodusent kan levere programvare til dronen. Samarbeid mellom forvaltningsnivåer: Hvordan kan samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer (nasjonalt, regionalt og lokalt) forbedres for å støtte utviklingen og implementeringen av droner og ny luftmobilitet? Hvilke koordineringstiltak er nødvendige for å sikre en helhetlig tilnærming? Samarbeide om å legge press bak kravene overfor droneprodusenter, for å utvikle dronemarkedet. Samarbeide om konsistent veiledning for dronebrukere. Det er problematisk når ett forvaltningsområde oppfordrer til handel med land på grunn av næringsinteresser, når et annet forvaltningsområde fraråder handel med samme land på grunn av sikkerhetsinteresser. Etablere fagmiljøer. Spesielt innenfor Totalforsvaret er det et potensial for både erfaringsutveksling, vekselbruk/-støtte ved kriseberedskap og samøving/trening. Samfunnsøkonomiske effekter: Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter kan forventes av utbredelsen av droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan det sikres at de økonomiske gevinstene fordeles rettferdig? Bruk av droner i nettselskap fører til reduksjon i uplanlagte avbrudd og planlagte utkoblinger i kraftforsyningen, noe som gir en direkte gevinst for befolkningen (uavbrutt forsyning). For eksempel kan kraftlinjer og nettanlegg inspiseres på nært hold mens det fortsatt er spenningssatt, noe som reduserer behov for utkoblinger. Bruk av droner i nettselskap fører blant annet til bedre beslutningsgrunnlag, tidsbesparelser, mer optimalt vedlikehold, med mer, og dette er noe som gir mer kostnadseffektive nettselskap og dermed lavere nettleie for befolkningen. Gevinster innenfor HMS for personell ved å redusere behovet for å ferdes i ulendt terreng samt redusere behovet for klatring i master for manuell/menneskelig inspeksjon. Trolig vil også risikofylte oppgaver i fremtiden i større grad kunne løses ved hjelp av droner. Det er både risikoreduserende, tidsbesparende og økonomisk gunstig. Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap: Hvordan kan droner og ny luftmobilitet påvirke samfunnssikkerheten og beredskapen? Hvilke tiltak bør iverksettes for å håndtere potensielle trusler eller kriminalitet som kan oppstå som følge av økt bruk av disse teknologiene? Reduksjon i planlagte utkoblinger fordi vi i større grad kan utføre arbeid under spenning, dvs. økt forsyningssikkerhet. Reduksjon i uplanlagte avbrudd på grunn av mer effektivt vedlikehold av nettet, hurtige respons ved feil (uavhengig av årsak) dvs. økt forsyningssikkerhet. Mobilitet: Hvordan kan ny luftmobilitet bidra til økt tilgjengelighet for frakt og mennesker, og hva er de meste aktuelle bruksområdene? På kort sikt enkle logistikk oppgaver, som transport av reservedeler, verktøy osv. På lengre sikt ser BKK for seg at droner både kan erstatte person- og materielltransport til linjenett som ikke er tilgjengelig fra vei samt trekking av luftspenn til både høyspent- og lavspentnett. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen
