Dato: 29.11.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSINNSPILL FRA DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til høring angående innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet, datert 04.10.2024 fra Samferdselsdepartementet. Høringsfristen er satt til 30.11.2024. DSB arbeider for å forebygge ulykker og kriser i samfunnet, og som del av dette arbeidet holde oversikt over risiko og sårbarheter i samfunnet. Bruk av droner og ny luftmobilitet vil kunne tilføre nye muligheter, men også store utfordringer innen sikkerhet og beredskap, og temaet treffer vidt innenfor DSB sine ansvarsområder. Med bakgrunn i dette er det hentet inn innspill fra flere avdelinger i DSB, for å gi et helhetlig innspill i forhold til droner. Teknologisk utvikling: Hva er de mest lovende teknologiske innovasjonene innen droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan Norge dra nytte av disse teknologiene? Det er gjort vurderinger vedrørende bruk av droner i rapporten "Bruk av droner ved CBRNE-hendelser", Norway Grants programområde 23: Katastrofeforebygging og beredskap, februar 2024, hvor det beskrives utfordringer og muligheter knyttet til bruk av droner ved CBRNE-hendelser. I rapporten er det beskrevet både aktuelle sensortyper som kan brukes og forutsetninger for effektiv bruk av droner. Ved landets brann- og redningsvesen er falske alarmer om brann et stort problem, som blant annet medfører unødig bruk av begrensede ressurser, farlig utrykningskjøring, samt en slitasje på det innsatspersonell som må rykke ut. Tall fra Oslo brann- og redningsetat (2023) viste at 10.110 av 15.499 utrykninger var unødvendige eller falske. Det er en rekke initiativer innen droneteknologi som vil gi positive ringvirkninger slik vi ser det og som kan avhjelpe ved falske alarmer. For eksempel autonome droner ("Drone in a box") som ved en alarm kan fly på egenhånd til oppgitt adresse og gi en 110- operatør levende bilder og "lukte" etter branngasser vil være til stor nytte. Raskere og bedre innsats, og muligheten til riktigere ressursbruk og prioritering ved faktiske branner vil være noen positive ringvirkninger. Befolkningens tiltro til at det er påvist en brann når en alarm går, vil kunne øke publikums tillit til slik varsling som bidrar til evakuering av et bygg slik vi ønsker. Se artikkel om falske alarmer her. Denne type droner vil ha positive samfunnsgevinster. Tidligere deteksjon krever mindre ressurser for å slukke brann. Autonome droner brukt i tidlig deteksjon av skogbranner, samt overvåkning av skog og lyngområder med varmesøkende kamera etter at en brann er slukket er eksempler på slike. Droner som er koblet opp mot skogbrann/værsatellitter vil være et annet veldig nyttig område. I store skogområder hvor det i liten grad er menneskelig aktivitet får ofte branner vokse seg store slik at de blir vanskelige å slukke. Med satellitt og droneteknologi kan tiden fra brannen oppstår til den oppdages reduseres, og følgelig bli lettere å slukke. Teknologi knyttet til bruk av dronesvermer er ennå i liten grad bruk i Norge, men i søk og redning kan dette komme til stor nytte. Denne type droner snakker seg imellom, og lager et finmasket og justerbart nett basert på dronenes interne posisjon i svermen. Dette muliggjør at man for eksempel kan overvåke store skogområder ved fare for skogbrann, og øke muligheten for tidlig innsats. Leteaksjoner etter savnede personer er et annet aktuelt bruksområde. Norge er et land med mange og lange tunneler for både kjøretøy og tog. Ulykker og branner forekommer dessverre ofte, og er krevende og risikofylt arbeid for norske brannvesen i samvirke med andre nødetater. Spesielle droner og robotteknologi som kan brukes i tunneler for å kartlegge skadeomfang på tunnelens infrastruktur, kjøretøy og om det er lekkasje av gasser eller væsker er under utvikling. Dette vil være til stor hjelp og kan hindre risikofylt arbeid i et uoversiktlig miljø for røyk- og kjemikaliedykkere fra brann- og redningsvesen. Alle norske bygninger som har et ildsted med tilhørende pipeløp/skorstein skal feies med regelmessige intervaller. Dessverre er det et antall arbeidsuhell i utførelsen av feiing ved at feiere ramler ned fra tak. Arbeidet er å anse som farlig, og krever særlige tiltak både fra huseier og arbeidsgiver for å kunne gjennomføres trygt. Her kan dronene gjøre en viktig innsats, ved at det nå testes bruk av droner som kan gjennomføre tilsyn med pipens tilstand over tak. Konsekvensen med dette er at feieren ikke må opp på alle tak, men kun der hvor dronebildene har påvist et behov. En videreutvikling vil være at dronen kan feie også, men det er ennå for tidlig å si når dette kommer i anvendelse. Personvern og privatlivets fred: Hvilke utfordringer knyttet til personvern og privatlivets fred kan droner og ny luftmobilitet medføre? Hvordan kan utfordringene håndteres? I "Fremtidens brann- og redningsvesen – helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet" (juni 2023) påpekte arbeidsgruppa at økt avhengighet av teknologi og digitale løsninger medfører større eksponering for sårbarheter og risiko. Tekniske feil og bortfall av tjenester vil potensielt kunne ha fatale konsekvenser for befolkningen. 110-tjenesten er en kritisk samfunnsfunksjon og tilstrekkelig grad av sikkerhet må bygges inn i de tekniske løsningene som brukes i tjenesten. Økt bruk av tekniske løsninger som kamerateknologi, droner, og sporing kan true personvernet både for de ansatte og den nødstilte. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor: Hvordan kan offentlig og privat sektor samarbeide effektivt for å fremme innovasjon og implementering av droner og ny luftmobilitet? Hvilke partnerskapsmodeller og samarbeidsformer kan være mest effektive og/eller hensiktsmessige? Dersom Norge skal fortsette samt kunne videreutvikle sin ledende rolle innen denne raskt utviklende teknologien, må også det offentlige stille seg til rådighet for et samarbeid. DSB har ikke instruksjonsmyndighet overfor det kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenet om å delta i et slik arbeide, men synes det burde legges til rette for samarbeid på et overordnet nivå. Mange kommuner har begrensede økonomiske og personellmessige ressurser tilgjengelig, og statlige stimuleringsordninger vil kunne gjøre det enklere å fristille kapasiteter til testing/ videreutvikling av droneteknologi. Det kan medføre at norske brann- og redningsvesen tidlig får tilgang til banebrytende droneteknologi, og kan være med å styre utviklingen i en ønsket retning. Infrastruktur og integrasjon: Hva er behovene for ny infrastruktur for å støtte droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan disse teknologiene integreres med eksisterende transportsystemer? DSB arbeider med forberedelser for etablering av neste generasjons nødnett. I vedtatt konsept for nytt nødnett, inngår løsning for mobil bredbåndsdekning til helikoptre, fly og andre luftfartøy som utfører beredskapsoppgaver for blant annet nødetatene. Med den rivende utviklingen innenfor dronevirksomhet, har brukerne i beredskapssektoren uttrykt et sterkt behov for å kunne ta i bruk droner som kan inngå i tjenestene i nytt nødnett. Dette vil gi mulighet for en helhetlig operativ bruk av luftfartøy til beredskapsformål, og også sikre at beredskapsdroner kan dra nytte av felles infrastruktur fra bakken og opptil 3000m/10.000ft over bakkenivå. Det vil også kunne tilrettelegge for sikker flyvning bortenfor visuell kontroll da nytt nødnett skal etableres med høy grad av robusthet og sikkerhet. I denne sammenhengen vil DSB understreke at evt ny infrastruktur som etableres for å understøtte en bærekraftig og samfunnstjenlig utvikling av dronevirksomheten, må kunne integreres mot nytt nødnett og legge til rette for stor grad av operativ samhandling mellom aktørene innenfor dronevirksomhet. Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap: Hvordan kan droner og ny luftmobilitet påvirke samfunnssikkerheten og beredskapen? Hvilke tiltak bør iverksettes for å håndtere potensielle trusler eller kriminalitet som kan oppstå som følge av økt bruk av disse teknologiene? Det er en rekke områder der vi i dag ser konturene av et teknologisk skifte hvor droner får større og større plass. Droner er allerede i bruk i mange brann- og redningsvesen, og har vist seg nyttige for å en rask situasjonsoversikt, kartlegge branner, vurdere skadepotensiale og risiko for spredning, løfte ut slukkeutstyr ved skogbranner i ulendt terreng, og overflyvning med varmesøkende kamera for å sikre at branner er slukket. Videre er bruken av droner med ny sensorteknologi ved CBRNE-hendelser (kjemisk, biologisk, radiologisk, nukleær og eksplosiver) under testing og utvikling. I Gjerdrumsskredet ble det for første gang brukt droner til å kartlegge rasområdet for å følge utviklingen fra dag til dag, særlig med tanke på risikoen for nye skred. Slik informasjon er ofte av kritisk karakter for å sikre mannskaper fra nødetatene som førsøker å redde liv. Denne teknologien er ytterligere videreutviklet, og dronene kan nå lage en løpende utvikling i et innsatsområde. Dette vil ha mye å si for tryggheten til mannskapene og prioriteringen av den livreddende innsatsen. I et krise- og krigsscenario har vi fått kunnskap om at ukrainsk brann- og redningsvesen bruker droner rutinemessig i søk etter overlevende etter et missilnedslag, og kan vurdere risiko for innsats personell samt søke etter udetonerte blindgjengere i boligruiner. Urban Search And Rescue (USAR) er et fagfelt hvor droner kommer til stor nytte og er i bruk i dag i andre land. I stortingsmelding nr. 16 (2023 – 2024) er USAR sammen med CBRNE fagområder som mulige nasjonale utfordringer med behov for regionale kapasiteter, og som skal utredes videre. Droner vil trolig få viktige oppgaver her i mange deler av kapasitetsoppbyggingen, men omfanget er ennå ikke avklart. Bruk av droner antas også å kunne ha god effekt i tilknytning til evakuering og krigsutflytting for bl.a. å gi oversikt over hvor befolkningen beveger seg, trafikksituasjonen osv. Sivilforsvaret har i begrenset grad vurdert behov for droner til eget bruk, bortsett fra i en intern mulighetsstudie i 2017. For Sivilforsvaret er det imidlertid viktig å følge med i utviklingen, samtidig som bruk at droner pr nå ikke er tenkt brukt spesifikt i utøvelsen av Sivilforsvarets oppdrag. Dette kan midlertid aktualiseres senere, særlig om økonomien gir rom for dette, og det er viktig å kjenne til muligheter og begrensninger som ligger i droneteknologien ved bruk i bl.a. ulike typer av innsats, både i fred, krise og krig. Bruk av droner i slike situasjoner kan gi viktig og verdifull innsats både mht. HMS for innsatspersonellet og for en effektiv redningsinnsats og bruk av bakkemannskap. Bruk av droner kan også gi god effekt i internasjonale humanitære oppdrag, bla. for å rekognosere områder for etablering av camp for de operative enhetene. Industri og anlegg som håndterer farlige stoffer inkludert storulykkevirksomheter utgjør en risiko for samfunnet. Effektiv forebygging og beredskap er vesentlig for å unngå hendelser og redusere konsekvensene ved en uønsket hendelse. Bruk av droner og ny luftmobilitet vil kunne bidra positivt i dette arbeidet. Droner vil kunne brukes i beredskapssammenheng til kartlegging, planlegging og oppfølging. Man vil også kunne bruke droner aktivt i innsats for å skaffe oversikt og som underlag til å utarbeide strategier, blant annet ved hendelser på storulykkevirksomheter, skogbranner og naturhendelser. Dette kan også redusere risiko for egne mannskaper ved at de kan trekke seg lengre unna og samtidig få bedre oversikt. Vakthold og sikring kan utføres på en effektiv måte ved hjelp av droner og ny luftmobilitet, og dermed gi bedre kontroll med færre menneskelige ressurser. Droner brukes allerede til inspeksjonsoppdrag blant annet til bruer, og dette vil være et voksende område etter hvert som nytt tilpasset måleutstyr utvikles. Industrien har også tatt dette i bruk. Bruk av droner kan også medføre nye trusler i forhold til uønskede tilsiktede hendelser. Droner vil kunne bidra til uønsket økt innhenting av informasjon, spionasje og fare for terror- og sabotasjehandlinger. Dette utfordrer både regulatoriske og tekniske barrierer. For å ivareta sikkerhetsforhold knyttet til virksomheter med høyt farepotensiale, bør det vurderes begrensninger / forbudssoner for droner og ny luftmobilitet knyttet til blant annet; storulykkeanlegg, eksplosivanlegg, hensynssoner rundt storulykkeanlegg og eksplosivanlegg (hvor noen er unntatt offentlighet) og anlegg for lasting/lossing/lagring av farlig gods (transport på vei og jernbane). Etablering av begrensninger / forbudssoner for droner og ny luftmobilitet vil for øvrig være et tema som er aktuelt for alle typer samfunnskritiske strukturer som blant infrastruktur, kommunikasjon og offentlig forvaltning. Spesielt for ubemannede anlegg vil bruk av droner kunne medføre økt sårbarhet med tanke på sikkerhet. Det er derfor vesentlig at det etableres barrierer som beskytter aktuelle anlegg og områder mot uønsket droneaktivitet, samtidig som det legges til rette for bruk av droner som verktøy i disse områdene. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen
