Dato: 30.09.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – forslag til endringer i stønad til parykk Jeg fikk diagnosen alopecia som 29-åring. På bare 7 måneder mistet jeg alt håret på hodet, og jeg mister nå også bryn, vipper og hår på resten av kroppen. Det å oppleve et så dramatisk tap på så kort tid har vært en stor psykisk belastning. Heldigvis har jeg dette året kunnet benytte meg av stønadsordningen og fått to parykker. Det har hatt enorm betydning – både for selvfølelsen min og for at jeg har kunnet fortsette i jobb til tross for en svært krevende situasjon. Stønaden har vært med på å bevare noe av psyken min og gitt meg mulighet til å møte hverdagen på en mer verdig måte. Neste år fyller jeg 30, og da vil jeg kun få en stønad på litt over 6.000 kroner. Dette beløpet står på ingen måte i forhold til de faktiske kostnadene ved å leve med alopecia. En parykk av god kvalitet koster 30–40.000 kroner, og mange trenger mer enn én i løpet av året. De slites mer enn normalt hår og vokser åpenbart ikke ut.. så de varer ofte bare 6 mnd. Det er urealistisk for de fleste å dekke dette selv, og jeg har på ingen måte fått bedre økonomi på magisk vis bare fordi jeg har bursdag. Jeg mener at alle med alopecia bør få samme støtte, uavhengig av alder. Behovet for å føle seg vel, trygg og deltakende i samfunnet forsvinner ikke når man fyller 30. Dersom ordningen ikke styrkes generelt, må i det minste den urimelige aldersgrensen fjernes. Alopecia handler ikke bare om hår – det handler om livskvalitet, psykisk helse og evnen til å delta i arbeidslivet og samfunnet på lik linje med andre. Med vennlig hilsen Benedikte Tetlie Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
