UiT Norges arktiske universitet

Dato: 30.11.2024 Svartype: Med merknad Innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet UiT Norges arktiske universitet takker for invitasjonen til å gi innspill i Samferdselsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet. Som det går fram av Meld. St. 10 (2022-2023) Bærekraftig og sikker luftfart - Nasjonal luftfartsstrategi, er UiT blant landets ledende vitenskapelige institusjoner på droneforskning og droneteknologi. På utdanningssiden har UiT landets eneste ingeniørutdanning på droneteknologi og Norges eneste offentlige pilotutdanning. Universitetet vil derfor med både forskning og utdanning bidra til framtidens grønne luftmobilitet. Som verdens nordligste universitet bidrar vi med forskning og utvikling for og om nordområdene. Vi vil derfor innledningsvis peke på at Norge i en ny og krevende sikkerhetspolitisk situasjon er tjent med en sterk, nasjonal kompetanse på droneteknologi, for både sivile og militære formål. I dette innspillet legger UiT særlig vekt på at: Norge må satse mer på undervisning og forskning på droneteknologi , fordi fagfeltet fortsatt er nytt og bredt sammensatt. Droner trenger et mer tilrettelagt luftrom , og ikke ha sisteplass på lista i prioriteringene for bruk av luftrommet. Luftfartstilsynet må styrkes og få kapasitet til å gi veiledning i oppstartsfasen av prosjekter og for å redusere behandlingstiden på søknader. UiT strukturerer sine innspill etter spørsmålene i høringsnotatet, og er tilgjengelig for videre dialog om de enkelte punktene. Regulering og sikkerhet: Samordning av bemannet og ubemannet luftfart UiT anbefaler at regler harmoniseres og blir felles for bemannet og ubemannet luftfart, ettersom teknologoutviklingen gradvis vil viske ut dette skillet. Et felles regelverk vil styrke samhandlingen og øke sikkerheten i delte luftrom, der ATM, UTM og U-space-konseptet er integrert. UiT støtter at Avinor får mandat til å utvikle en felles informasjonstjeneste (CIS), som sikrer samordnet trafikk i luftrommet og at operatører følger regelverket for lufttrafikk. I dag er det ikke publiseringsplikt for droneflygere utenfor grensen på fem kilometer fra nærmeste lufthavn. Likevel velger mange å publisere flygningen sin i tjenesten Ninox Drone. Publiseringsplikt uavhengig av luftrom, der dekningen ikke er til hinder, vil gjøre droneaktiviteten mer synlig og øke sikkerheten. Dagens kursing av dronepiloter har fem års gyldighet, uavhengig av om piloten flyr eller ikke. For at ubemannet og bemannet luftfart skal dele luftrommet på en trygg måte, bør det stilles tydeligere krav til kompetansen hos droneoperatører. En løsning kan være årlige, digitale oppfriskningsprøver. En lignende ordning kan også innføres for A2 og STS etter at den første prøven er holdt på trafikkstasjonen som i dag. Slike krav om hyppigere oppfriskning og resertifisering vil bidra til at dronepiloter i alle sektorer har ferskere kunnskap og ferdigheter for å operere droner på en sikker og ansvarlig måte, og myndighetene får muligheten til å oppdatere pilotene på nye regler. Regjeringen kan også vurdere om man må vise kompetansebevis for å kjøpe droneutstyr. Politiet gir publikum informasjon og håndhever regelverket for droneflyging i åpen kategori. Derfor er det viktig at etaten sikres kompetanse som til enhver tid er oppdatert for åpen kategori og underkategoriene. Verneforskriftene for naturvernområder skiller ikke mellom små, lette droner, som ikke forstyrrer eller har skadepotensial, og større droner. UiT anbefaler derfor en gjennomgang og modernisering av verneforskriftene, som må sies å være umoderne og ikke tilpasset teknologiutviklingen. Det finnes i dag om lag 500.000 droner i privat eie i Norge (UAS Norway, 2022). Det er håndterbart for de fleste å forholde seg til Forskrift om luftfart med ubemannet luftfartøy i åpen- og i spesifikk kategori (BSL A 7-2) som også gjør EU 2019/947 til norsk lov. Øvrige deler av Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) er komplisert å forholde seg til for de fleste. For at regelverket skal etterleves, må det det være enkelt, tydelig og enkelt å navigere i for alle. Teknologisk utvikling: Arktiske tester og teknologiutvikling Siden den teknologiske utviklingen nå gir droner med lengre operasjonstid, større lastekapasitet og mer robust dataoverføring, vil flere sektorer ta droner i bruk til nye oppgaver. Droneteknologien vil dermed legge grunnlaget for en ny type luftfart, som ligger i mellomrommet mellom bemannet luftfart og det vi i dag forbinder med droner. For at droneteknologien skal gi disse mulighetene i alle deler av Norge, og styrke det norske næringslivets konkurranseevne og spille en rolle i beredskap og redning, må de kunne operere i de harde klimatiske forholdene som preger mange deler av landet. Derfor må den norske teknologiutviklingen ha et særlig fokus på teknologi som tåler kulde, ising, nedbør og vind. Kunstig intelligens (KI): Forbedrer og effektiviserer teknologien KI kan bli viktig for flere deler av droneteknologien; navigasjonssystemer, beslutningsstøttesystemer og ikke minst til sanntids databehandling i nyttelaster, i motsetning til at data blir samlet inn og behandlet i etterkant. UiT ser et betydelig potensial for KI til å forbedre dronenes evne til å samle data, navigere og respondere på endringer i miljøet og til analyse og feildeteksjon av systemet under operasjon. Dette gjelder spesielt for operasjoner utenfor synsrekkevidde (BVLOS) og for droner med automatiske funksjoner for inspeksjoner, logistikk og beredskap. KI kan også spille en viktig rolle i U-space-systemet for situasjonsbevissthet, sanntidskoordinering og konflikthåndtering, slik at både droner og bemannede fartøyer kan operere trygt innenfor samme luftrom. For å opprettholde datasikkerheten og beskytte personvernet bør Norge utvikle klare retningslinjer for bruk av KI i droner. Slike retningslinjer må ta særlig hensyn til hvor data lagres og behandles når teknologien bruker tredjeparts systemer, slik at sensitive data ikke kommer på avveie. Klima, miljø og bærekraft: Reduser karbonavtrykk Droner brukt til transport og inspeksjon har et betydelig potensial for å redusere karbonavtrykk i flere sektorer. Våre prosjekter viser at droner kan kutte betydelige CO₂-utslipp ved å erstatte helikopteroperasjoner i medieproduksjon, transport og inspeksjoner i infrastruktur for energi. Droner er også godt egnet til innsamling av miljødata i sårbare områder. UiTs ønsker å bygge opp en digital testarena for grønn luftfart, som en del av Avinor og Luftfartstilsynets arbeid for å etablere Norge som en internasjonale testarena for fly med null- og lavutslippsteknologi. I den digitale testarenaen vil vi bruke innsamlede data for arktisk vær, klima og topografi for å gjenskape et avgrenset geografisk område. I en slik modell kan man teste virtuelle prototyper av fly og droner med null- og lavutslippsteknologi, for å sikre at de egner seg for å operere i arktiske omgivelser. Droner er avgjørende for innsamling av data til denne modellen Personvern og privatlivets fred: Ansvarlig bruk av data Siden droner med kamera og sensorer kan utfordre personvernet, er det viktig at droneoperatører kjenner og følger personvernforordningens ved innsamling, lagring og behandling av data. Siden ny kamerateknologi gir de samme type utfordringer både i lufta og på bakken, krever neppe bruk av droner særlige regler. UiT anbefaler likevel at det settes av ressurser til veiledning og kampanjer om temaet. Denne veiledningen bør også inkludere hensynet til privatlivets fred. Utvikling av norsk dronenæring: Tiltak for vekst og innovasjon Målrettede støtteordninger for oppstartsbedrifter, spesielt innen nyskapende nisjemarkeder som fjernstyring, datainnsamling og databehandling, kan styrke norsk dronenæring. Offentlig støtte til pilotprosjekt der droner kan erstatte mer ressurskrevende eller risikofylte operasjoner, for eksempel innenfor overvåkning og logistikk, kan ha stor verdi. For at norsk dronenæring skal vokse, foreslår vi tiltak som støtteordninger for oppstartsselskaper, særlig for dem som satser på nye bruksområder og teknologier. Som universitet ser vi også verdien av at det satses på innovasjon i industrien, da et behov i industrien gir mange muligheter for utvikling av ny teknologi, noe som kan gi gode samarbeidsprosjekter med akademia. Med en samlet strategi for innovasjon og vekst vil Norge kunne tiltrekke seg både investeringer og kompetanse, som igjen vil styrke dronebransjen. Innovasjon og utvikling i denne sektoren krever at man kan utvikle og få godkjenninger for prosedyrer og tilgang på nødvendig luftrom. UiT foreslår derfor å styrke Luftfartstilsynet, slik at de kan tilby kompetanse og rådgivning i langt større grad enn i dag. Dette vil gjøre veien fra ide til virkelighet kortere, uten å gå på bekostning av sikkerheten. Det er også viktig å styrke Luftfartstilsynets kapasitet på saksbehandling, slik at man raskere kan få godkjent tilpassede operasjoner. Praktiske operasjoner fordrer tilgang på et forutsigbart luftrom. Av hensyn til utvikling og innovasjon i norsk dronenæring bør derfor ubemannet trafikk få en mer etablert plass i luftrommet. Dette vil gjøre det enklere og mer forutsigbart å planlegge tester og operasjoner, og det vil øke sikkerheten. Forskning og utvikling (FoU): Fasiliteter for test og utvikling, og trening av piloter og operatører Det krever betydelig mer investering å utvikle nye konsept enn å ta i bruk eksisterende teknologi. Målrettede støtteordninger for oppstartsbedrifter, spesielt innen nyskapende nisjemarkeder som fjernstyring, datainnsamling og databehandling, kan styrke norsk dronenæring. Offentlig støtte til pilotprosjekt der droner kan erstatte mer ressurskrevende eller risikofylte operasjoner, for eksempel innenfor overvåkning og logistikk, kan ha stor verdi. For at norsk dronenæring skal vokse, foreslår vi tiltak som støtteordninger for oppstartsselskaper, særlig for dem som satser på nye bruksområder og teknologier. Som universitet ser vi også verdien av at det satses på innovasjon i industrien, da et behov i industrien gir mange muligheter for utvikling av ny teknologi, noe som kan gi gode samarbeidsprosjekter med akademia. For å støtte veksten i norsk dronenæring kan det etableres en støtteordning som inkluderer oppstartsfinansiering for nyskapende teknologier, midler til pilotprosjekter som reduserer risiko og ressursbruk og tilgang til testfasiliteter og nettverksbygging. Skatteinsentiver og regional tilrettelegging for testing i distriktene kan ytterligere styrke innovasjon og bærekraft i sektoren. Med en samlet strategi for innovasjon og vekst vil Norge kunne tiltrekke seg både investeringer og kompetanse, som igjen vil styrke dronebransjen. Gode fasiliteter for hele utviklings- og testkjeden fra ide til virkelighet vil åpne for samarbeid mellom akademia, det private og internasjonale aktører. Det er viktig at tilbydere av utdanning og forskning styrkes økonomisk for å bygge opp kapasitetene som kreves innenfor et relativt nytt fagfelt. Samarbeid mellom privat og offentlig sektor: Problemstillinger for forskning og utdanning UiTs prosjekt med offentlige aktører som politi og brannvesen har vist at droner kan være et verdifullt verktøy i beredskap og samfunnssikkerhet, og vi vil derfor understreke behovet for et nært samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Kontakt med næringslivet og privat sektor gir ofte drivkraft for utviklingen; der akademia bidrar med kunnskap og infrastruktur og næringslivet med problemstillinger. Som utdanningsinstitusjon trenger vi også kontakt med næringslivet for å bygge relevante utdanninger, siden vi leverer kompetanse også i form av fremtidige ansatte. UiT foreslår offentlig-private partnerskap for å utføre pilotprosjekt med praktisk bruk av droner innen ulike sektorer. For eksempel kan dette være støtte til pilotprosjekter for dronebasert logistikk og miljøovervåking, samt partnerskap med offentlige etater som har spesifikke operative behov for droneteknologi. Samarbeid mellom forvaltningsnivåer: Felles prosedyrer Vi har allerede pekt på behovet for økt kapasitet i Luftfartstilsynet, så vi vil her kommentere Avinors rolle i å administrere luftrommet i Norge. Det kan virke som at Avinor ikke har tydelige retningslinjer for hvordan de skal håndheve sitt mandat når det gjelder ubemannet luftfart, slik at ulike prosedyrer ved ulike lufthavner skaper uforutsigbarhet for operatørene. I noen tilfeller opplever operatører at droner blir prioritert nederst og tillates bare hvis ingen andre trenger luftrommet. Det er derfor viktig med forutsigbare, felles prosedyrer der droner anerkjennes som en del av luftfarten og et viktig verktøy i dagens samfunn. Et velfungerende samarbeid mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter er avgjørende for effektiv implementering av droner. UiT anbefaler å etablere felles standarder og prosedyrer som gjelder på tvers av forvaltningsnivåene, slik at operasjoner kan samordnes. Vi foreslår også en nasjonal støtteordning for kommuner som ønsker å benytte droner til offentlige tjenester, for å sikre at de har tilstrekkelige ressurser til å bruke teknologien på en effektiv og trygg måte. Samfunnsøkonomiske effekter: Økonomi, miljø og helse Droner har et stort potensial for å bidra til lokal verdiskaping, spesielt i distriktene. Ved å gjøre droneutdanning og dronekompetanse tilgjengelig kan vi legge til rette for nye arbeidsplasser og næringsmuligheter. Droner kan skape økonomiske, miljømessige eller helsemessige gevinster. De samfunnsøkonomiske effektene er mer bærekraftige selskaper, mindre klimaavtrykk og ikke minst at mange ansatte i offentlig og privat sektor utsettes for lavere risiko i sin yrkesutøvelse. UiT vil her dempe den allmenne frykten for at droneteknologi erstatter mennesker. Den skaper snarere nye næringskjeder med nye muligheter og nye markeder. For å realisere dette potensialet anbefaler UiT at staten vurderer regionale støtteordninger som fremmer droneteknologi i offentlige tjenester som transport, vedlikehold, kartlegging og overvåking. Dette vil sikre en rettferdig fordeling av de økonomiske gevinstene og bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Samtidig ønsker UiT å dempe frykten for at droneteknologi vil erstatte mennesker, da den snarere skaper nye næringskjeder og åpner for innovative markeder og muligheter. Infrastruktur og integrasjon: Støtte til ny teknologi Det er nødvendig med et system for felles informasjonsdeling mellom bemannet og ubemannet luftfart, som gjør det enklere for ubemannede operasjoner å bruke luftrommet. Notam oppleves som utdatert, og det det er usikkert hva U-space innebærer. En mulig løsning kan være en fleksibel bruk av fareområder, som kan bookes. Dette kan ligne på D-AMC, men i mindre skala. Dette kan være en måte å kunne ta i bruk droner til mer avanserte operasjoner, for eksempel BLOS, og spesielt i avsidesliggende områder som vi har mange av i Norge. Ved å legge til rette for ny infrastruktur kan droner integreres med eksisterende transportsystemer, og støtte logistikk og levering på siste ledd. Vi anbefaler at Avinor og andre relevante aktører utvikler infrastrukturprosjekter og lovverk som understøtter droneteknologi. Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap: Forebygging og bekjempelse av ulovlig bruk Droner gjør det mulig å samle data på helt nye måter og i en annen skala. Dette kan øke beredskap og overvåkning av alle aspekter i samfunnet. Droner, som all annen teknologi, kan brukes for gode og onde formål. Muligheten for overvåking og kontroll av legale droner vil også gjøre det mulig å detektere illegale droner. Der droner er en trussel mot annen lufttrafikk, er det viktig å skille mellom uvitenhet, ignoranse eller onde hensikter som årsak. For uvitenhet og ignoranse vil økt arbeid med opplysning og utdanning hjelpe. For de med onde hensikter er det vanskeligere å ha kapasiteter som er egnet til både hurtig deteksjon og rask agering med adekvate virkemidler, fordi det alltid vil være mulig å lage droner som ikke fanges opp av kapasiteter for deteksjons- og mottiltak. Droner kan skape sikkerhetsutfordringer, særlig rundt flyplasser og kritisk infrastruktur. UiT anbefaler videreutvikling av teknologi for å detektere ulovlige droner og anbefaler at politiet og andre beredskapsinstanser får tilstrekkelig utstyr til å håndtere slike situasjoner. Det er også viktig med informasjonsarbeid rettet mot turister, hobbyflygere og droneoperatører, slik at de vet hvilke regler som gjelder og hvordan de kan fly sikkert. Mobilitet: Droner som effektiv og miljøvennlig transport, særlig i distriktene Droner har potensial til å gjøre transport både mer effektiv og miljøvennlig, og vi ser store muligheter for dronebasert levering av varer og tjenester, særlig i områder med begrenset infrastruktur. Eksempler på bruksområder kan være frakt av fersk fisk direkte fra oppdrettsanlegg eller fiskebåter til bearbeidingsanlegg, markeder eller transportknutepunkt. Dette kan redusere transporttiden betydelig, noe som kan øke verdiskapingen av en råvare som krever rask håndtering for å holde seg fersk. Dette kan også redusere avhengigheten av biltransport langs utfordrende kystveier, og gi et mer miljøvennlig alternativ med lavere CO₂-utslipp. Droner kan også brukes til levering av dagligvarer og nødvendige varer til personer som bor isolert eller har begrenset mobilitet. I tillegg kan droner være en ressurs i akutte situasjoner, der de kan bistå med transport av medisinsk utstyr og annet kritisk nødhjelpsmateriell, for eksempel ved katastrofer, eller i situasjoner der annen transport er hemmet eller tar for lang tid. I landbruket kan droner bidra til overvåking av avlinger, identifisering av skadedyr eller sykdommer og presisjonsjordbruk som sparer ressurser og skåner miljøet. For vedlikehold av kritisk infrastruktur, som kraftlinjer og vindmøller, kan droner utføre raske og effektive inspeksjoner som ellers ville krevd kostbare og tidkrevende manuelle operasjoner. Droner kan også styrke beredskapen i distriktene, særlig gjennom deres evne til å bistå i søk- og redningsoperasjoner. Utstyrt med varmesøkende kameraer og nattsyn kan droner dekke store områder raskt og gi redningsteam viktig informasjon om hvor savnede personer kan befinne seg. Dette kan spare tid og være avgjørende i akutte situasjoner, spesielt i krevende terreng. Droner kan også bistå med miljøovervåking og kartlegging av skredfare, flomsituasjoner og andre forhold som er viktige for sikkerheten i distriktene. For reiselivsnæringen kan droner gi turistinformasjon og overvåking i utmarksområder, samt informasjon om stier og værforhold. Med disse bruksområdene kan droner bidra til at distriktene blir mer selvforsynte og trygge, og de kan forbedre både beredskap, miljøovervåking og tilgangen til varer og tjenester. Med droneteknologi har Norge derfor et unikt utgangspunkt til å ta en ledende rolle i utviklingen av ny luftmobilitet. Ny infrastruktur vil være essensielt for å kunne utnytte potensialet i ubemannet teknologi i en viss samtidighet med bemannet luftfart, slik at både ubemannet og bemannet luftfart blir forutsigbar for hverandre. Infrastruktur for luftromsmobilitet er en særlig forutsetning for å gjennomføre operasjoner med større omfang. Med vennlig hilsen Arne Smalås Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen