Dato: 26.11.2024 Svartype: Med merknad Det regionale prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren tester og utvikler nye løsninger for effektiv distribusjon av varer. Som en del av prosjektet, testet Bærum kommune droner til transport av blodprøver og matvarer høsten 2022. Flygningene foregikk over en periode på tre uker i samarbeid med droneoperatøren Nordic Unmanned. Operasjonen ble gjennomført BVLOS mellom Nesodden og Bærum/Asker, med radiokommunikasjon. Opprinnelig var det søkt om en rute som gikk delvis over tettbebygd område. Etter 8 måneders venting på godkjennelse fra Luftfartstilsynet, valgte kommunen å endre til en rute over sjø med lavere bakkerisiko. Det var utfordringer med å opprettholde god kommunikasjon med dronen i radioskygge, og dronen måtte på et tidspunkt foreta en kontrollert nødlanding. Testflygningene viste at teknologien ikke var til å stole på og at kravene i lovverket var vanskelig å innfri. Samtidig ble det dokumentert at blodprøvenes validitet ikke ble påvirket av å transporteres i luften. Sykehusene som deltok i piloteringen, mente at dronetransport vil kunne gi raskere prøvesvar dersom de er en del av en helhetlig logistikk. De påpekte også at det ville hatt stor samfunnsnytte å kunne bruke droner til transport av Covid-prøver under pandemien. Parallelt med testflygingene, gjennomførte Bærum kommune en behovskartlegging som avdekket en rekke mulige bruksområder for droner i kommuner, blant annet: Inspeksjoner av bygg Innsamling av vannprøver Kartlegging av natur Helserelatert transport Kartlegging av bruksmønstre for infrastruktur Støymåling Måling av luftkvalitet Kultur og markedsføring Brann og beredskap Oppdatering av kartdata Vindusvask i høye bygninger Videre ble det gjort gevinstberegninger for noen av bruksområdene som viste besparelser i millionklassen, sammenliknet med dagens arbeidsform. Dersom kommuner skal kunne utnytte potensialet i droneteknologi og ta i bruk droner som verktøy i sin daglige drift, er det behov for et system som sikrer effektiv godkjenning og sikker gjennomføring av operasjoner. De virkelige effektivitetsgevinstene oppnås dersom dronen flyr autonomt og kan kontrolleres fra kommunehuset. Enkelte kommuner i Norge er allerede sertifisert som selvstendige droneoperatører. Utover bruksområder i kommunens egen virksomhet, er droner også av interesse for lokale myndigheter med tanke på fremtidig infrastruktur i luften. Dette vil kreve ny infrastruktur på bakken, som kontrolltårn og ulike typer sendere og mottakere for elektronisk synlighet, og må inkluderes i areal- og mobilitetsplaner. Droner vil i tillegg kunne påvirke bruken av andre transportformer. Samtidig er norske byer små, og persontransport med droner vil trolig ha større nytte i et regionalt perspektiv, for eksempel mellom byer, eller til og fra flyplassen i utkantområder. Vi tror derfor at bruk av droner til logistikk og varetransport vil være et mer nærliggende bruksområde å begynne med. Her finnes det allerede et etablert marked med kapitalsterke aktører. Konsepter som U-space muliggjør skalering av dronebruk, og vil løse flere av utfordringene som Bærum kommune opplevde under testflygningene. U-space-forordningen er samtidig kostbar å implementere, blant annet fordi den fordrer mottakere for flere typer elektronisk synlighet. En mulig løsning kan være å ha ulike nivåer av U-space, for eksempel fullskala U-space der trykket er stort og et «U-space light» der man tar i bruk eksisterende infrastruktur, som mobilnett. Det er også mulig å se for seg korridorer for dronetransport, samtidig som noe av fordelen med droner er nettopp fleksibiliteten og muligheten til å komme raskt frem til områder uavhengig av vei-infrastruktur. Vi mener at offentlige myndigheter har et ansvar for å tilrettelegge for en sikker integrering av droner i luftrommet og trygg samhandling mellom bemannede og ubemannede luftfartøy. Dersom løsninger som U-space kun etableres basert på etterspørsel fra markedet, vil det være markedet som styrer hvilke områder som får tilgang til denne infrastrukturen, som trolig vil være der det bor mange mennesker. Områder der det er få som er med og deler på kostnaden, er kanskje små steder der man virkelig har behov for å kunne bruke droner til transport av mennesker og gods. I tillegg til å bidra med finansiering, kan offentlige myndigheter bidra til utvikling av teknologi og infrastruktur gjennom å være en aktiv bestiller av dronetjenester, for eksempel ved å la det vært åpent hvordan transporttjenester løses. Offentlige myndigheter bør også sørge for at all informasjon som er relevant for å operere i luftrommet, er samlet på ett sted. Nylig ble det lagt frem en rapport om EUs indre marked, som blant annet viste at EUs fremtidige konkurransekraft er avhengig av et velfungerende og robust indre marked med reell flyt over landegrensene. Nå som flere land i Europa begynner å implementere U-space og etablere infrastruktur for droner, har vi mulighet til å lage ett, felles system, med felles standarder, harmoniserte regler og lik sertifisering på tvers av land. Det forutsetter at EU tar ledelsen i arbeidet, ellers vil hvert land begynne å lage nasjonale løsninger og det blir vanskelig å skalere og få stordriftsfordeler på sikt. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen
