Dato: 29.11.2024 Svartype: Med merknad Innledning Vi viser til henvendelse fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 18. oktober i år om forslag til presisering og avgrensning i arbeidsmiljølovens regel om midlertidig ansettelse for praksisarbeid. Departementet foreslår å presisere og avgrense bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 14 – 9 andre ledd bokstav c om midlertidig ansettelse for praksisarbeid. Det foreslås også å fastsette en ny forskrift om midlertidig ansettelse for praksisarbeid med særregler for enkelte grupper, samt en tilføyelse i lovens forskriftshjemmel § 14 – 9 tredje ledd. Akademikerne stiller seg bak departementets forslag. Vi ser dette som et viktig grep for å skape trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet og bidra til at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste stillinger. Som departementet beskriver, påpekte Fougner-utvalgets flertall (NOU 2021: 9, side 282) behovet for en klarere avgrensning av begrepet praksisarbeid. Dette ble også tatt opp i Stortingets behandling av Prop. 14 L (2022 – 2023) som fulgte opp utvalgets forslag, jf Innst. 181 L (2022 – 2023). Vi viser også til våre tidligere henvendelser i sakens anledning, blant annet vårt brev av 9. mai 2023 der vi redegjør nærmere for erfaringer med dagens praksis blant Akademikernes medlemsorganisasjoner. Klargjøring av begrepet praksisarbeid Det er i dag uklare og lite entydige holdepunkter for begrepet praksisarbeid. Rettspraksis har vist en svært vid anvendelse av begrepet (HR-2013-2247-A). Høyesterett la til grunn at leger i spesialisering (LIS-leger) anses som praksisarbeidere. For leger som følger et ordinært karriereløp i sykehus innebærer dette at de er å anse som praksisarbeidere i arbeidsmiljølovens forstand helt frem til midten av 40 – årene. Loven tillater altså at de kan være midlertidig ansatt mange år etter endt legeutdanning. Videreutdanning og spesialisering er blitt og vil forbli normalen i norsk arbeidsliv. Vi må med sikkerhet forvente mer behov for kontinuerlig kompetanseutvikling fremover. Derfor er det viktig at slik alminnelig kompetanseutvikling ikke defineres som praksisarbeid. Rettsavgjørelsen som nevnt ovenfor fikk konsekvenser for mange tusen sykehusleger. Mange andre yrkesgrupper har også praksisbaserte spesialiseringsløp, og det er sannsynlig at flere kan komme til å få det, blant annet som en følge av et økende arbeidskraftbehov. Vi støtter derfor departementets forslag til endring i ordlyden i § 14 – 9 andre ledd bokstav c. Forslaget presiserer anvendelsesområdet til «praksisarbeid underveis i et utdanningsløp». Dette er en viktig og riktig presisering som vil hindre at midlertidig tilsetting i praksisarbeid benyttes for den alminnelige kompetanseutviklingen etter endt utdanning. Vi støtter departementet i vurderingen av at det ikke stilles krav om at det er en organisert veiledningsfunksjon knyttet til stillingen ved praksisarbeid. For mange utdanningsgrupper er denne typen praksis viktig og lærerikt selv om det ikke er knyttet til en organisert veiledningsfunksjon eller har tilknytting til lærestedet. Vi slutter oss til departementets klargjøring av at praktikantordninger, internship og lignende kan være praksisarbeid forutsatt at arbeidet er egnet til å tilføre kompetanse som er relevant for utdanningen arbeidstakeren gjennomfører. Forskriftsfestede unntak Akademikerne støtter departementets vurdering at det er behov for noe særregulering. Vi støtter måten departementet foreslår å gjøre dette på, gjennom en forskrift med avgrensede unntak. Vi støtter reguleringen av forskriftsfestet unntak for leger i første del av spesialisering (LIS 1). Når det gjelder forslaget til § 2, vil vi påpeke at det at allmennmedisin nevnes spesielt i teksten kan fungere begrensende i forhold til de faktiske behov og ulike spesialiseringer. Det kan være relevant også for leger som spesialiserer seg i samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin å ta deler av spesialiseringen i sykehus. Vi ber derfor departementet vurdere enten å ta ut begrepet allmennmedisin, eller eventuelt erstatte dette med spesialiteter utenfor sykehus. Dette vil treffe det faktiske behovet. Fremdrift For Akademikerne og våre medlemsorganisasjoner er det viktig at de foreslåtte endringene gjennomføres raskt. Vi setter pris på regjeringens vilje til å klargjøre og rette opp dagens regulering, og slik begrense adgangen til midlertidig ansettelse. Dette er viktig både i forhold til at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast ansettelse og det er tidsriktig i forhold til et arbeidsliv med behov for kontinuerlig kompetanseutvikling for å møte omstillingsbehov. Vi ser frem til at lovforslag fremmes for Stortinget i løpet av vinteren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
