Martin Hristov

Jeg ønsker med dette å gi mitt innspill til høringen om endringer i stønad til parykk.

Jeg er en 44 år gammel mann med diagnosen alopecia areata, en autoimmun sykdom jeg har hatt siden jeg var 6 år gammel. Gjennom hele livet har jeg erfart den emosjonelle belastningen som følger med hårtap – en belastning som ikke bare handler om utseende, men om identitet, selvfølelse og sosial deltakelse.

Som mann har jeg mulighet til å bruke caps når jeg mister håret helt, men jeg ser tydelig hvor viktig det er for mange andre berørte – både kvinner og menn – å ha tilgang til parykk av god kvalitet. For mange er parykk avgjørende for å kunne fungere i hverdagen, delta i arbeidslivet, være sosialt aktive og ikke minst være trygge og til stede som foreldre for egne barn.

Jeg vil særlig påpeke at stønaden for personer over 30 år er for lav. Det er vanskelig å forstå hvorfor alder skal være avgjørende for hvor mye støtte man får til parykk, når målet er å forebygge sykemeldinger og utenforskap. Den psykiske belastningen ved hårtap er ikke mindre for en 35-åring enn for en 25-åring – tvert imot kan det være ekstra utfordrende når man har ansvar for familie, jobb og sosialt liv.

Videre vil jeg understreke at alle mennesker har en unik kropp, og hodet – som parykken skal dekke – varierer i størrelse og form. Det bør derfor være rom for individuell tilpasning og støtte til parykker som faktisk passer og fungerer godt. En parykk av god kvalitet kan koste betydelig mer enn dagens satser dekker, og det er urimelig at personer med denne sykdommen skal måtte dekke store deler av kostnaden selv.

Jeg støtter forslaget om at stønad også skal kunne brukes til reparasjon og vedlikehold av parykk, men mener samtidig at det bør gjøres en helhetlig gjennomgang av stønadsnivået og kriteriene – med mål om å sikre verdighet og likebehandling for alle berørte, uavhengig av alder.