Byrådet behandlet saken i møtet 21.11.2024 sak 1314/24 og fattet følgende vedtak:
Byrådet avgir høringsuttalelse til «Høring - Forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn» slik den fremkommer av byrådens forslag.
Byrådens vurdering og forslag til høringsuttalelse:
Bergen kommune støtter forslaget om forskriftsendring om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn, hvor formålet er å fremme helse og beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring. Bergen kommune ønsker å gi innspill rettet mot enkelte paragrafer.
Bergen kommunes Folkehelseoversikt fra 2023 viser at 50-65 % av 8.klassingene spiser frukt eller grønnsaker hver dag, og 18 % drikker sukkerholdig drikke eller spiser søtsaker mer enn 2 ganger per uke. I svarene ser man også store forskjeller mellom levekårssonene i Bergen, som kan gi betydning for ulikhet i helse og skoleferdigheter. Å begrense markedsføringen barn og unge utsettes for av usunne matvarer, vil bidra til bedre forutsetninger for å fremme sunne kostholdsvaner til barn og familier.
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har lenge etterspurt en forskrift som kan ivareta helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid rettet mot barn. Også i kommunens rolle som tilrettelegger for sunne mat- og drikkevalg i kultur- og fritidstilbud, kan forskriftsendringen støtte opp under arbeidet.
Mange av forslagene tilsvarer dagens retningslinjer fra MFU. Forslaget har bred faglig forankring, blant annet i WHO, Mattilsynet, forskning og anbefaling fra norsk ekspertgruppe som skulle foreslå kostnadseffektive tiltak på kostholdsområdet.
Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer og overvekt og fedme. Samfunnsstrukturelle tiltak for å fremme et sunt kosthold og legge til rette for sunne matomgivelser, er viktige virkemidler i dette arbeidet fordi de påvirker befolkningens matvalg og dermed risikoen for sykdom. Særlig barn er en utsatt gruppe. Det er dokumentert at markedsføring av usunn mat og drikke kan påvirke kjøpeatferd, spisevaner og kostholdet til barna i en negativ retning, og vaner som dannes tidlig i livet følger ofte barna inn i voksenlivet. Kommunen er enig i at en regulering av markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn, er et godt virkemiddel, som også styrker opp under kommunens helsefremmende arbeid til barn.
Kommunen støtter videre at et totalforbud mot sponsing kan få uheldige konsekvenser, og at sponsing er et unntak fra markedsføringsforbudet, men at det kun omfatter firmanavn og logo, og ikke spesifikke produkter.
Bergen kommunes Folkehelseoversikt fra 2023 viser at 50-65 % av 8.klassingene spiser frukt eller grønnsaker hver dag, og 18 % drikker sukkerholdig drikke eller spiser søtsaker mer enn 2 ganger per uke. I svarene ser man også store forskjeller mellom levekårssonene i Bergen, som kan gi betydning for ulikhet i helse og skoleferdigheter. Å begrense markedsføringen barn og unge utsettes for av usunne matvarer, vil bidra til bedre forutsetninger for å fremme sunne kostholdsvaner til barn og familier.
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har lenge etterspurt en forskrift som kan ivareta helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid rettet mot barn. Også i kommunens rolle som tilrettelegger for sunne mat- og drikkevalg i kultur- og fritidstilbud, kan forskriftsendringen støtte opp under arbeidet.
Mange av forslagene tilsvarer dagens retningslinjer fra MFU. Forslaget har bred faglig forankring, blant annet i WHO, Mattilsynet, forskning og anbefaling fra norsk ekspertgruppe som skulle foreslå kostnadseffektive tiltak på kostholdsområdet.
Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer og overvekt og fedme. Samfunnsstrukturelle tiltak for å fremme et sunt kosthold og legge til rette for sunne matomgivelser, er viktige virkemidler i dette arbeidet fordi de påvirker befolkningens matvalg og dermed risikoen for sykdom. Særlig barn er en utsatt gruppe. Det er dokumentert at markedsføring av usunn mat og drikke kan påvirke kjøpeatferd, spisevaner og kostholdet til barna i en negativ retning, og vaner som dannes tidlig i livet følger ofte barna inn i voksenlivet. Kommunen er enig i at en regulering av markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn, er et godt virkemiddel, som også styrker opp under kommunens helsefremmende arbeid til barn.
Kommunen støtter videre at et totalforbud mot sponsing kan få uheldige konsekvenser, og at sponsing er et unntak fra markedsføringsforbudet, men at det kun omfatter firmanavn og logo, og ikke spesifikke produkter.