Fremtidsmat - mat for bedre helse (klynge / bedriftsnettverk)

Grensen for hvor mye fett det kan være i yoghurt bør ikke reduseres fra 3,3 g/100 g til 3,0 g/100 g i dagens MFU-ordning da det ikke er hold for dette i forskningen på yoghurt og helse jmf. NNR2023 og de norske kostrådene. Det er økende dokumentasjon for at fermenterte meieriprodukter som yoghurt har gunstige helseeffekter, og dette gjelder ikke kun magre varianter. Når forskriften har til hensikt å hindre markedsføring av de usunne næringsmidlene fremstår det selvmotsigende å skulle redusere kriteriet for fett i yoghurt og lignende.

Sammensatte produkter der for eksempel yoghurt eller kvarg er i ett kammer og müsli er i et annet kammer (såkalt to-komponentløsning) bør kunne markedsføres dersom både yoghurt/kvarg og müsli hver for seg oppfyller vilkårene i sine respektive kategorier. Alternativt vil kornblanding, nøtter eller frø, som gjerne inneholder mer fett enn yoghurt per 100 g, føre til at det blir vanskelig for slike produkter å holde seg innen de satte kriteriene. Dersom samme kriterier skal gjelde for sammensatte produkter som for ren yoghurt vil sammensatte yoghurt/kvarg bli straffet, selv om slike produkter kan bidra til at barn får i seg anbefalte deler av kostholdet som korn, nøtter og frø. Slike sammensatte produkter kan passe fint inn i barn og unges kosthold.

Vi anbefales å spise mer fullkorn for å redusere risiko for kostholdsrelatert sykdom, men det er fullt mulig å tilsette kostfiber til frokostblandinger uten at dette kommer fra fullkorn. Det bør derfor settes krav om innhold av fullkorn i frokostblandinger.

Sammensatte ferdigretter som skal utgjøre et helt måltid bør inneholde et minimumsnivå av grønnsaker, (bær, frukt?) og/eller fullkorn for å kunne markedsføres til barn. Uten et slikt krav vil man kunne se markedsføring av produkter som har relativt mye kalorier, salt og fett uten at de bidrar med det barn og voksne anbefales å spise.

Å beregne næringsinnhold for sammensatte menyer / måltider for små enkeltstående serveringssteder er utfordrende og ressurskrevende. Pr i dag er det kun de store kjedene som klarer lage gode systemer for å beregne næringsinnhold.

Det er behov for en merkeordning, som nøkkelhullet, slik at bransjen har en standard å jobbe mot.