1) Behovet for forskning på finanssektoren
Finansinstitusjoner forvalter en helt sentral rolle i det globale økonomiske systemet. Mengden transaksjoner som passerer gjennom norske finansinstitusjoner, gjør at de har et særlig stort ansvar med å være en dørvokter mot ulovlige og mistenkelige pengestrømmer. Bankene er ikke nødvendigvis alene i stand til å oppdage og motvirke samfunnsskadelig aktivitet, noe de siste årenes dokumentlekkasjer har vist. Dokumentlekkasjen Panama Papers (2016) viste hvordan DnB og Nordea opprettet skallselskap i skatteparadiset Seychellene ved hjelp av et internasjonalt advokatselskap. [1] I lekkasjen FishRot-files (2019) var DnB-konti knyttet til selskaper på Kypros. [2]
Det har de siste årene vært økende fokus på tiltak mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet både hos lovgivere og finansinstitusjoner. Men manglende informasjonstilgang kan gjøre det krevende for den enkelte finansinstitusjon å avdekke dette, som også den siste tidens mange medieoppslag på systemsvindel kan tyde på. [3,4] Uavhengig forskning kan kombinere data fra ulike kilder og er avgjørende for å forstå hvordan slike systemfeil oppstår, og for å utvikle effektive mottiltak. Manglende tilgang til data hemmer muligheten for forskning på dette feltet, og dagens lovgivning om taushetsplikt representerer en unødvendig barriere.
Det har de siste årene vært økende fokus på tiltak mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet både hos lovgivere og finansinstitusjoner. Men manglende informasjonstilgang kan gjøre det krevende for den enkelte finansinstitusjon å avdekke dette, som også den siste tidens mange medieoppslag på systemsvindel kan tyde på. [3,4] Uavhengig forskning kan kombinere data fra ulike kilder og er avgjørende for å forstå hvordan slike systemfeil oppstår, og for å utvikle effektive mottiltak. Manglende tilgang til data hemmer muligheten for forskning på dette feltet, og dagens lovgivning om taushetsplikt representerer en unødvendig barriere.
2) Fordelene ved forskningsbasert innsyn
Å gi forskere tilgang til finansdata er et viktig skritt mot å avdekke systemfeil, styrke kunnskapsgrunnlaget for reguleringer og fremme en mer stabil og rettferdig økonomi. Samtidig finnes det velprøvde metoder, som avidentifisering og dataminimering under strenge sikkerhetstiltak, som kan sikre personvernet uten at dette går på bekostning av forskningens kvalitet. Dette er også i tråd med Norges tradisjon for åpenhet og tillit i både privat og offentlig sektor.
Som forskning fra Skatteforsk dokumenterer, kan åpenhet i seg selv fungere som et virkemiddel mot økonomisk kriminaltiet.[5]
Som forskning fra Skatteforsk dokumenterer, kan åpenhet i seg selv fungere som et virkemiddel mot økonomisk kriminaltiet.[5]
4) Sentralisering av vurderinger for innsyn
Det er sårbart å overlate til finansforetakene alene å vurdere søknader om datautlevering. For å sikre en enhetlig praksis og redusere risikoen for forskjellsbehandling, bør Finanstilsynet eller en annen sentral instans ha en rolle i vurdering og/eller godkjenning av søknader, samt fungere som klageinstans.
5) Balansen mellom personvern og samfunnsnytte
Taushetsplikt er et viktig prinsipp for å ivareta personvern, men det må balanseres mot samfunnsnytten av åpenhet og tilgang til data. Personvernregelverket, inkludert GDPR, gir allerede en robust ramme for å vurdere hvordan data kan deles forsvarlig.
Vi mener de Forskningsetiske retningslinjer fra NESH (pkt. 35), som utvalget viser til, bør veie sterkt i lovutforming: « Private bedrifter og organisasjoner bør legge til rette for forskning på virksomheten og dataene sine. Allmennheten har en legitim interesse av å forstå hvordan private bedrifter og interesseorganisasjoner fungerer. Bedrifter og organisasjoner har betydelig makt og mulighet til å påvirke enkeltindividers liv og samfunnets utvikling i både positiv og negativ retning. Private bedrifter og organisasjoner bør gjøre virksomheten og dataene sine tilgjengelige for forskning, også til formål som går ut over institusjonenes interesser. Åpenhet om datamateriale og likebehandling av forskere er viktig, uavhengig av forskningens formål .»
Dagens bestemmelse gir kompetanse («kan»), men ikke plikt, til å dispensere når visse minstekrav er oppfylt. Vi mener at samfunnets behov for uavhengig forskning på finansstrømmer tilsier at Finansinstitusjoner bør ha en plikt til å levere ut data, under kriteriet om at forskeren kan vise til solid metode for behandling av taushetsbelagt informasjon.
Vi mener de Forskningsetiske retningslinjer fra NESH (pkt. 35), som utvalget viser til, bør veie sterkt i lovutforming: « Private bedrifter og organisasjoner bør legge til rette for forskning på virksomheten og dataene sine. Allmennheten har en legitim interesse av å forstå hvordan private bedrifter og interesseorganisasjoner fungerer. Bedrifter og organisasjoner har betydelig makt og mulighet til å påvirke enkeltindividers liv og samfunnets utvikling i både positiv og negativ retning. Private bedrifter og organisasjoner bør gjøre virksomheten og dataene sine tilgjengelige for forskning, også til formål som går ut over institusjonenes interesser. Åpenhet om datamateriale og likebehandling av forskere er viktig, uavhengig av forskningens formål .»
Dagens bestemmelse gir kompetanse («kan»), men ikke plikt, til å dispensere når visse minstekrav er oppfylt. Vi mener at samfunnets behov for uavhengig forskning på finansstrømmer tilsier at Finansinstitusjoner bør ha en plikt til å levere ut data, under kriteriet om at forskeren kan vise til solid metode for behandling av taushetsbelagt informasjon.
Referanser
[1] DNB Luxembourg bøtelagt etter Panama Papers. Aftenposten, 21.12.2017. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Kvy0rE/dnb-luxembourg-boetelagt-etter-panama-papers.
[2] Varsleren på Island: – At en norsk bank ble brukt, er ikke tilfeldig. NrK, 27.november 2019. https://www.nrk.no/norge/varsleren-pa-island_-_-at-en-norsk-bank-ble-brukt_-er-ikke-tilfeldig-1.14793733
[3] Alstadsæter, Annette (2022): Innovasjon, samarbeid og nedbygging av it-siloar må til for å hindre smurfing. Kommentar, DN. https://www.dn.no/okonomi/skatt/hvitvasking/okonomisk-kriminalitet/innovasjon-samarbeid-og-nedbygging-av-it-siloar-ma-til-for-a-hindre-smurfing/2-1-1332178
[4] https://www.dn.no/topic/systemsvindlerne
[5] Alpysbayeva, D., Alstadsæter, A., Kopczuk, W., Markussen, S., & Raaum, O. (2024). Misreporting in the Norwegian business cash support scheme. International Tax and Public Finance 31, 1463–1493. https://link.springer.com/article/10.1007/s10797-024-09857-6
[2] Varsleren på Island: – At en norsk bank ble brukt, er ikke tilfeldig. NrK, 27.november 2019. https://www.nrk.no/norge/varsleren-pa-island_-_-at-en-norsk-bank-ble-brukt_-er-ikke-tilfeldig-1.14793733
[3] Alstadsæter, Annette (2022): Innovasjon, samarbeid og nedbygging av it-siloar må til for å hindre smurfing. Kommentar, DN. https://www.dn.no/okonomi/skatt/hvitvasking/okonomisk-kriminalitet/innovasjon-samarbeid-og-nedbygging-av-it-siloar-ma-til-for-a-hindre-smurfing/2-1-1332178
[4] https://www.dn.no/topic/systemsvindlerne
[5] Alpysbayeva, D., Alstadsæter, A., Kopczuk, W., Markussen, S., & Raaum, O. (2024). Misreporting in the Norwegian business cash support scheme. International Tax and Public Finance 31, 1463–1493. https://link.springer.com/article/10.1007/s10797-024-09857-6