Anna Kross

Dato: 21.11.2024 Svartype: Med merknad Hei Med dette brevet vil jeg uttrykke min uenighet med innstramning av familieinnvandring til eldre foreldre. Jeg finner forslaget radikalt og dramatisk for mange norske familier, og argumentene som er fremført til forsvar for det er urimelig og ubegrunnet. Samtidig vil konsekvensene av et slikt vedtak være svært negative for hele landet. I høringsnotatet ligger en antagelse om at eldre personer som kommer i Norge utgjør et press på det norske helsevesenet og vil legge beslag på sykehjemsplasser. Jeg mener at gruppen ikke er så belastende for samfunnet som det fremstilles. På 14 år har det kommet bare 1600 eldre personer til Norge gjennom denne ordningen. I 2023 var det 150 personer som kom til Norge gjennom dette programmet, til sammenligning ble mer enn 62000 mennesker pensjonister i Norge dette året. Det er et svært lite antall mennesker som faktisk bruker dette programmet. De barna som inviterer foreldrene sine gjennom programmet er forpliktet til å forsørge dem. I praksis betyr det at barnet skal være en høyt utdannet arbeidstaker med fulltidsjobb og forholdsmessig skatt. Denne typen innvandrere tilfører landet svært mye verdi. Jeg er forvirret over radikaliteten i dette forslaget. Jeg mener at hvis man tror at 150 personer på ett år er for mye for systemet å håndtere (selv om barna deres betaler mye skatt), så kan man foreslå å endre reglene for denne retten, ikke å avskaffe den fullstendig. For eksempel kan man si at de gamle som flytter hit bør behandles med den private forsikringen. Dette forslaget gjør Norge svært lite attraktivt for høyt utdannede innvandrere å flytte til, og til og med fortsette å bo her. Min venn som jobber som programvareutvikler og bor i Finland, planla å flytte til Norge for å jobbe, men har allerede bestemt seg for at han ikke vil gjøre det på grunn av dette forslaget fra regjeringen. For ham, som for de fleste av oss, er det avgjørende å kunne ta vare på foreldrene sine når det trengs. Dette forslaget undergraver tilliten til den norske velferdsstaten, ettersom mange av oss som en gang bestemte oss for å flytte hit, regnet med å kunne benytte oss av programmet. Tre av mine venner som har bodd i Norge i mer enn 10 år sa til meg at hvis denne retten til å flytte foreldrene blir avskaffet, de kan bli nødt til å flytte ut av landet, fordi det er ekstremt viktig for dem å kunne hjelpe foreldrene sine. Jeg har akkurat de samme tankene. Alle vi er høyutdannede arbeidere med fast jobb og etablerte liv i Norge. Mange eldre foreldre har norske barnebarn. Deres tilknytning til besteforeldrene og deres forståelse av familiebåndene vil svekkes dersom programmet legges ned. Det er en stor tragedie for familier og skade på samfunnet. I høringsnotatet nevnes det at eldre mennesker kan fortsette å besøke sine voksne barn i Norge. I teorien er dette sant, men i realiteten må man være svært ressurssterk (fysisk, kognitivt osv.) for å søke om visum, skaffe de nødvendige dokumentene og besøke landet. For eldre mennesker er dette urealistisk. Det er viktig å innse at det å flytte til et annet land og en annen kultur for en eldre person ikke er en fritidsaktivitet, men en nødvendighet. De fleste eldre verken kan eller vil flytte, og derfor er det så få som har hatt nytte av dette programmet i løpet av de 14 årene. Disse menneskene legger ikke så stort press på helsevesenet som dette forslaget antyder, men selv denne lille byrden kan løses ved for eksempel å pålegge private forsikringer. Totalt sett ser dette forslaget ut som et forsøk på å tilfredsstille forventningene om å løse "migrantproblemet" uten å gjøre noe reelle. Denne gruppen av migrantene er absolutt ikke "hovedproblemet som må løses". Med vennlig hilsen Anna Kross Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"