Referanse: 251426 Dato: 01.10.2025 Svartype: Med merknad Jeg ønsker med dette å gi innspill til høringen om endringer i stønad til parykk. Jeg lever selv med alopecia og er avhengig av parykk for å kunne delta i hverdagsliv, arbeidsliv og sosiale sammenhenger på en måte som oppleves som verdig. For oss som rammes, er parykk ikke et valg av bekvemmelighet, men en nødvendig protese på linje med andre medisinsk begrunnede hjelpemidler. Dagens støtteordning dekker på ingen måte de reelle kostnadene. For personer over 30 år er maksimal årlig sats 6 265 kroner. Selv med den høyere satsen på 16 220 kroner for spesielle tilfeller, står dette i grell kontrast til de faktiske utgiftene. En parykk av tilfredsstillende kvalitet koster gjerne fra 25 000 kroner og oppover, og på grunn av slitasje og daglig bruk er det nødvendig å ha minst to i løpet av et år. Dermed kan kostnadene komme opp i 50 000 kroner eller mer per år – langt over dagens stønadsnivå. I tillegg kommer kostnader til vedlikehold og reparasjon, som i liten grad dekkes. En særlig urettferdighet er det brå fallet i stønad når man passerer 30 år. Behovet forsvinner ikke med alderen, men økonomisk støtte reduseres dramatisk. Dette skaper en kunstig og svært belastende forskjell mellom aldersgrupper, som ikke har noen medisinsk begrunnelse. Jeg vil derfor sterkt oppfordre til at aldersskillet fjernes eller justeres, slik at alle med varig hårtap kan få støtte på et nivå som reflekterer reelle behov. Videre er det avgjørende at stønaden justeres for prisvekst og valutakurs. Parykkmarkedet påvirkes sterkt av begge deler, og uten en automatisk regulering vil gapet mellom stønad og faktiske kostnader fortsette å øke. Forslaget om å åpne for dekning av reparasjon innenfor stønadsbeløpet er positivt, men dette bør komme i tillegg til, ikke i stedet for, tilstrekkelig dekning av selve parykkene. For mange av oss handler dette ikke bare om økonomi, men også om psykisk helse, selvbilde og muligheten til å leve et normalt liv. Når parykkene ikke kan fornyes eller vedlikeholdes i tide, går det direkte utover livskvalitet, sosial deltakelse og arbeidskapasitet. Dette må tas med i vurderingen. Jeg oppfordrer derfor departementet til å: Heve grunnsatsen betydelig, slik at den står i forhold til reelle markedspriser (minst 50 000 kroner per år). Fjerne eller redusere aldersskillet ved 30 år. Inkludere vedlikehold og reparasjon i tillegg til kjøp av parykk. Innføre automatisk indeksregulering av stønadsbeløpene. Sørge for at stønad også omfatter personer med delvis hårtap, som i dag ofte faller utenfor. En stønad som i praksis bare dekker en liten brøkdel av behovet, fungerer ikke etter hensikten. Jeg håper derfor departementet bruker denne anledningen til å utforme en mer rettferdig og bærekraftig ordning som faktisk gir oss med alopecia reell mulighet til å leve våre liv på lik linje med andre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
