Liana Kravchenko

Jeg ønsker å uttrykke min uenighet med forslaget om å stramme inn reglene for familieinnvandring, spesielt når det gjelder muligheten for enslige foreldre over 60 år til å gjenforenes med sine voksne barn i Norge. Dette forslaget vil kunne få alvorlige konsekvenser for mange familier som allerede står overfor store utfordringer når det gjelder å besøke sine nærmeste.

For mange av oss som bor i Norge som immigranter, er det flere årsaker til at vi ikke kan returnere til hjemlandet for å besøke våre foreldre. Eksempler kan inkludere politiske situasjoner, helsemessige årsaker eller manglende trygghet og stabilitet i hjemlandet. Våre enslige foreldre har ofte ingen annen støtte enn sine barn i Norge, og det er derfor ikke alltid mulig for dem å bli tatt vare på av andre i hjemlandet.

Søknadsprosessen for et 9-måneders besøksvisum er i tillegg svært kostbar og komplisert. Ofte må søkere fra sentralasiatiske land som Turkmenistan reise til et tredjeland, som Ankara i Tyrkia, for å få visumet stemplet, ettersom det ikke finnes en norsk ambassade i Ashgabat. Dette krever både visum til Tyrkia, flybilletter til og fra Tyrkia, samt kostnader knyttet til innhenting av dokumentasjon og søknadsgebyrer. Totalt sett representerer dette en betydelig økonomisk byrde for familiene.

Videre blir Schengen-visum ofte bare utstedt som enkeltinnreisetillatelser for kortere perioder for personer fra Sentral-Asia. Dette betyr at mulighetene for gjentatte besøk er begrenset, og kan resultere i at våre foreldre, som allerede er ensomme og uten annen familie, blir sittende alene i sine siste leveår uten mulighet til å tilbringe tid med sine barn.

Jeg mener det er uetisk og uhumant å la våre foreldre stå uten mulighet til å være sammen med oss i deres siste dager. Dette forslaget vil skape en uholdbar situasjon for mange, og jeg ber derfor om at det revurderes for å ta hensyn til menneskelige behov og familiebånd.