kommuner; frist Energidepartementet 21-11-24
Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk) viser til melding med forslag om
utredningsprogram sendt høring av Energidepartementet 21. mai 2024. Forslaget gjelder etablering av kjernekraftverk i Taftøy
næringspark i Aure kommune og Heim kommune.
utredningsprogram sendt høring av Energidepartementet 21. mai 2024. Forslaget gjelder etablering av kjernekraftverk i Taftøy
næringspark i Aure kommune og Heim kommune.
Industrien i Midt-Norge trenger mer kraft
Ved inngangen til 2024 har Møre og Romsdal et kraftunderskudd på 6 TWh, mens Trøndelag har et kraftoverskudd på 1,5 TWh.
I årene fremover vil underskuddet i Møre og Romsdal øke, mens Trøndelag går fra å være overskudds- til et
Møre og Romsdal og Trøndelag har viktige industribedrifter som er helt avhengig av rikelig tilgang på kraft til
konkurransedyktige priser, som Hydro Sunndal, Elkem Thamshavn, Wacker Holla Metall, Washington Mills og Tjeldbergodden
industrianlegg. Dette er hjørnesteinsbedrifter som leverer metallene, mineralene og energien som Europa trenger.
Industrien står for 71 % av kraftforbruket i Møre og Romsdal og 41 % av kraftforbruket i Trøndelag, og kraftbehovet øker. I Møre
og Romsdal er det reservert og forespurt kraft tilsvarende 59 % mer enn dagens makslast, mens det i Trøndelag er reservert og
forespurt mer enn dobbelt så mye (+ 109 %) av dagens makslast.
I årene fremover vil underskuddet i Møre og Romsdal øke, mens Trøndelag går fra å være overskudds- til et
Møre og Romsdal og Trøndelag har viktige industribedrifter som er helt avhengig av rikelig tilgang på kraft til
konkurransedyktige priser, som Hydro Sunndal, Elkem Thamshavn, Wacker Holla Metall, Washington Mills og Tjeldbergodden
industrianlegg. Dette er hjørnesteinsbedrifter som leverer metallene, mineralene og energien som Europa trenger.
Industrien står for 71 % av kraftforbruket i Møre og Romsdal og 41 % av kraftforbruket i Trøndelag, og kraftbehovet øker. I Møre
og Romsdal er det reservert og forespurt kraft tilsvarende 59 % mer enn dagens makslast, mens det i Trøndelag er reservert og
forespurt mer enn dobbelt så mye (+ 109 %) av dagens makslast.
Positive til alle tiltak som gir mer kraft og lavere priser
I det videre høringssvaret ønsker Forbundet Styrke å uttale seg generelt om etablering av kjernekraft i Norge.
Forbundet Styrke er den største fagforeningen i bransjer som står for en tredjedel av kraftforbruket, halvparten av utslippene, og
80 % av norsk eksportverdi. Nesten alle våre yrkesaktive medlemmer jobber i bedrifter i kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor
er det en dynamisk pris på CO2-utslipp og et utslippstak som regulerer maksimale samlede utslipp i kvotepliktig sektor.
Utslippene i kvotepliktig sektor skal reduseres i takt med at kvoteprisen øker og at kvotetaket senkes.
Våre medlemmer og tillitsvalgte jobber sammen med bedriftene for å omstille seg i tråd med klimapolitikken. Det er en svært
krevende omstilling med enorme kostnader, og lite til ingen gevinst å hente i markedet. Samtidig konkurrerer norsk industri,
som allerede er verdens reneste, med industri i land med svak eller ikke-eksisterende klimapolitikk.
Det er viktig at spørsmål om kraftutbygging ikke reduseres til et nullsumspill der ulike energiformer settes opp mot hverandre.
Forbundet Styrke mener at vi bør ha en differensiert kraftmiks som legger til rette for verdiskaping og ringvirkninger i hele
landet, med høyest mulig forsyningssikkerhet og lavest mulig utslipp.
Det er viktig at ikke andre tiltak og prosesser stopper opp i påvente av avklaringer rundt et eventuelt kjernekraftverk i Aure og
Heim. I meldingen ble det anslått at oppstart i 2023 kunne gi driftsstart i 2035. Meldingen er nå på høring til november 2024, i
tillegg til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal levere en NOU i 2026.
Forbundet Styrke er den største fagforeningen i bransjer som står for en tredjedel av kraftforbruket, halvparten av utslippene, og
80 % av norsk eksportverdi. Nesten alle våre yrkesaktive medlemmer jobber i bedrifter i kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor
er det en dynamisk pris på CO2-utslipp og et utslippstak som regulerer maksimale samlede utslipp i kvotepliktig sektor.
Utslippene i kvotepliktig sektor skal reduseres i takt med at kvoteprisen øker og at kvotetaket senkes.
Våre medlemmer og tillitsvalgte jobber sammen med bedriftene for å omstille seg i tråd med klimapolitikken. Det er en svært
krevende omstilling med enorme kostnader, og lite til ingen gevinst å hente i markedet. Samtidig konkurrerer norsk industri,
som allerede er verdens reneste, med industri i land med svak eller ikke-eksisterende klimapolitikk.
Det er viktig at spørsmål om kraftutbygging ikke reduseres til et nullsumspill der ulike energiformer settes opp mot hverandre.
Forbundet Styrke mener at vi bør ha en differensiert kraftmiks som legger til rette for verdiskaping og ringvirkninger i hele
landet, med høyest mulig forsyningssikkerhet og lavest mulig utslipp.
Det er viktig at ikke andre tiltak og prosesser stopper opp i påvente av avklaringer rundt et eventuelt kjernekraftverk i Aure og
Heim. I meldingen ble det anslått at oppstart i 2023 kunne gi driftsstart i 2035. Meldingen er nå på høring til november 2024, i
tillegg til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal levere en NOU i 2026.
Kjernekraft er viktig for Europa
Forbundet viser til at kjernekraft er viktig for Europa og Norge, uavhengig av om det etableres kjernekraft i Norge. Kjernekraft
utgjør rundt 20 % av kraftproduksjonen og rundt halvparten av den fossilfrie kraftproduksjonen i Europa. Kjernekraften i Sverige
og Finland styrker kraft- og effektbalansen i Norden, noe som styrker forsyningssikkerheten også for Norge.
Fra 1990 til Russlands invasjon av Ukraina doblet EU forbruket av gass, og mange land har vært helt eller delvis avhengige av
russisk gass. I 2022 var den fossile kraftproduksjonen i EU dobbelt så stor som kjernekraften, og energiimport stod for over
halvparten av energiforbruket. Europa må produsere mer av egen energi, samtidig som utslippene må ned. I land som ikke har
de samme forutsetningene som Norge innenfor fornybar energi vil ny kjernekraft og forlenget levetid på eksisterende kjernekraft
vil være viktige tiltak fremover.
Norge bør ha en aktiv rolle i å støtte Europas kjernekraftsatsing, blant annet delta i relevante EU-samarbeid om kjernekraft.
utgjør rundt 20 % av kraftproduksjonen og rundt halvparten av den fossilfrie kraftproduksjonen i Europa. Kjernekraften i Sverige
og Finland styrker kraft- og effektbalansen i Norden, noe som styrker forsyningssikkerheten også for Norge.
Fra 1990 til Russlands invasjon av Ukraina doblet EU forbruket av gass, og mange land har vært helt eller delvis avhengige av
russisk gass. I 2022 var den fossile kraftproduksjonen i EU dobbelt så stor som kjernekraften, og energiimport stod for over
halvparten av energiforbruket. Europa må produsere mer av egen energi, samtidig som utslippene må ned. I land som ikke har
de samme forutsetningene som Norge innenfor fornybar energi vil ny kjernekraft og forlenget levetid på eksisterende kjernekraft
vil være viktige tiltak fremover.
Norge bør ha en aktiv rolle i å støtte Europas kjernekraftsatsing, blant annet delta i relevante EU-samarbeid om kjernekraft.
Overordnede prinsipper for kraftutbygging
Etablering av kjernekraftverk reiser noen viktige prinsipielle spørsmål som trenger avklaring.
Forbundet Styrke mener at det bør etableres noen overordnede prinsipper for kraftutbygging:
Det er først og fremst eksisterende industri som trenger mer kraft i nær fremtid. Industriens kraftbehov må på kort sikt møtes
med den kraften som er tilgjengelig.
Forbundet Styrke mener at kraft en kritisk ressurs og at kritisk infrastruktur bør være offentlig eid og styrt. Forbundet Styrke
mener at både vann-, vind-, sol- og eventuelt kjernekraft bør være eid av det offentlige. Avkastningen fra kraftproduksjon må
tilfalle fellesskapet.
Det er viktig at kraften kommer lokalsamfunnet og fellesskapet til gode, for eksempel i form av konsesjonskraft og
grunnrenteskatt. Lokale ringvirkninger må veie tungt i vurderingen av ny kraftproduksjon.
En betydelig andel av vann- og vindkraften er solgt på lange fastprisavtaler til industrien. Det gir industrien forutsigbarhet,
samtidig som felleskapet får stabil avkastning fra kraftproduksjonen. Det er viktig at rammevilkårene fortsetter å legge opp til
langsiktige og fysiske kraftavtaler som sikrer investeringer, arbeidsplasser og produksjon i Norge.
Forbundet Styrke mener at det bør etableres noen overordnede prinsipper for kraftutbygging:
Det er først og fremst eksisterende industri som trenger mer kraft i nær fremtid. Industriens kraftbehov må på kort sikt møtes
med den kraften som er tilgjengelig.
Forbundet Styrke mener at kraft en kritisk ressurs og at kritisk infrastruktur bør være offentlig eid og styrt. Forbundet Styrke
mener at både vann-, vind-, sol- og eventuelt kjernekraft bør være eid av det offentlige. Avkastningen fra kraftproduksjon må
tilfalle fellesskapet.
Det er viktig at kraften kommer lokalsamfunnet og fellesskapet til gode, for eksempel i form av konsesjonskraft og
grunnrenteskatt. Lokale ringvirkninger må veie tungt i vurderingen av ny kraftproduksjon.
En betydelig andel av vann- og vindkraften er solgt på lange fastprisavtaler til industrien. Det gir industrien forutsigbarhet,
samtidig som felleskapet får stabil avkastning fra kraftproduksjonen. Det er viktig at rammevilkårene fortsetter å legge opp til
langsiktige og fysiske kraftavtaler som sikrer investeringer, arbeidsplasser og produksjon i Norge.
Forutsetninger for kjernekraft
Forbundet viser videre til flere andre elementer som må på plass om samfunnet skal ta stilling til etablering av kjernekraft:
- Regulatoriske og politiske avklaringer: det mangler lov- og regelverk, i tillegg til at det er svært sprikende politiske signaler
rundt etablering av kjernekraft i Norge. Dersom kjernekraft skal etableres i Norge bør det forankres i et solid politisk forlik som
kan ligge fast over tid.
- Konsesjonssystem og forvaltning: ingen har noen gang søkt om å bygge kjernekraftverk i Norge. Det finnes derfor ikke
rutiner, prosesser eller et konsesjonssystem for kjernekraft. Det mangler kompetanse og erfaring hos de relevante
- Kompetanse: det mangler gjennomgående kompetanse til å bygge, drifte og vedlikeholde kjernekraft. Det er også sannsynlig
at mye av denne kompetansen må kunne sikkerhetsklareres.
- Beredskap: det er behov for regelverk, tiltak og beredskapsressurser, samt sikkerhetstiltak.
- Strategisk autonomi: en eventuell satsing på kjernekraft må skje innenfor et samarbeid med land vi har et sikkerhetspolitisk
samarbeid med. Det må bety at Norge ikke gjør seg avhengig av teknologi, kompetanse eller kjernebrensel fra land vi ikke har
et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Dersom de ovennevnte overordnede prinsippene for ny kraftutbygging samt de konkrete forutsetningene for kjernekraft kan
ivaretas, kan det vurderes om etablering av kjernekraft er aktuelt for Norge.
Se høringsbrev, høringsnotat, høringsinstanser og høringssvar her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-melding-med-forslag-til-utredningsprogram-for-etablering-av-
kjernekraftverk-i-taftoy-naringspark-i-aure-og-heim-kommuner/id3040033/
- Regulatoriske og politiske avklaringer: det mangler lov- og regelverk, i tillegg til at det er svært sprikende politiske signaler
rundt etablering av kjernekraft i Norge. Dersom kjernekraft skal etableres i Norge bør det forankres i et solid politisk forlik som
kan ligge fast over tid.
- Konsesjonssystem og forvaltning: ingen har noen gang søkt om å bygge kjernekraftverk i Norge. Det finnes derfor ikke
rutiner, prosesser eller et konsesjonssystem for kjernekraft. Det mangler kompetanse og erfaring hos de relevante
- Kompetanse: det mangler gjennomgående kompetanse til å bygge, drifte og vedlikeholde kjernekraft. Det er også sannsynlig
at mye av denne kompetansen må kunne sikkerhetsklareres.
- Beredskap: det er behov for regelverk, tiltak og beredskapsressurser, samt sikkerhetstiltak.
- Strategisk autonomi: en eventuell satsing på kjernekraft må skje innenfor et samarbeid med land vi har et sikkerhetspolitisk
samarbeid med. Det må bety at Norge ikke gjør seg avhengig av teknologi, kompetanse eller kjernebrensel fra land vi ikke har
et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Dersom de ovennevnte overordnede prinsippene for ny kraftutbygging samt de konkrete forutsetningene for kjernekraft kan
ivaretas, kan det vurderes om etablering av kjernekraft er aktuelt for Norge.
Se høringsbrev, høringsnotat, høringsinstanser og høringssvar her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-melding-med-forslag-til-utredningsprogram-for-etablering-av-
kjernekraftverk-i-taftoy-naringspark-i-aure-og-heim-kommuner/id3040033/