Norske kjernekraftkommuner

Det moderne Norge er bygget på forutsetningen om rikelig tilgang på rimelig kraft. I et høykostnadsland som Norge har dette vært et avgjørende konkurransefortrinn for Norges næringsliv og industri etter andre verdenskrig. Naturgitte og til dels heldige forutsetninger for kraftforsyningen må nå suppleres med ny kraftproduksjon og modernisering av infrastrukturen.

NKK legger nøkkeltall fra rapporter med høy legitimitet til grunn. Vi vil understreke viktigheten av å enes om hva som er de faktiske behovene, og definere mål og muligheter for å dekke disse.

Overordnet omfatter dette klimamålene for 2030 og 2050, kraftbehovene som følge av elektrifisering og digitalisering, samt norsk næringslivs fremtidige konkurranseevne. Dette må også ses i en kontekst om arealbruk (ref. FNs naturavtale).

På bakgrunn av faktabasert kunnskap kan Norge utmeisle en helhetlig strategi om hvilke energikilder som bør inngå i Norges fremtidige energimiks.

I oktober 2024 publiserte NVE en rapport som viser at Norge kan gå mot et effektunderskudd på opptil 2,9 GW i 2035. I det nordiske kraftsystemet, som Norge er integrert med, kan effektunderskuddet firedobles fra 4 GW i dag til 17 GW i 2035. NVE skriver at vi ikke kan ta for gitt at effektunderskuddet kan dekkes av import fra Nord-Europa, og at et stort nordisk effektunderskudd vil kunne gi høye priser og i verste fall utkoblinger. De skriver videre at effektutvidelser i vannkraft vil bedre effektbalansen, men vil neppe være tilstrekkelig.

NVE skriver: «Fra å historisk ha vært et energidimensjonert system går vi gradvis mot å i større grad bli effektdimensjonert i likhet med resten av Europa.» Dette betyr at det blir stadig vanskeligere å garantere tilgang på strøm i de timene hvor det er lite eller ingen sol og vind. Over hele landet får industri avslag på tilgang til kraft, eller de må stå i lange kapasitetskøer.

Kjernekraft gir pålitelig tilgang til effekt, og kan derfor motvirke effektunderskuddet og bidra til å opprettholde forsyningssikkerheten. Vindkraft, solkraft og havvind kan bidra til kraftbalansen, men NVE påpeker at de ikke nødvendigvis produserer kraft i timer hvor effektbehovet er høyest.

Kjernekraftverk vil skape arbeidsplasser i distriktene, og kan sysselsette personell som i dag jobber i olje- og gassbransjen. Kjernekraft kan dermed bidra til å omstille landets økonomi fra olje og gass til en mer klimavennlig retning.

Norge har gode tradisjoner for samvirke på tvers av nivåer og segmenter i samfunnet for å ta viktige beslutninger og håndtere utfordringer. Men klima- og energidebatten er unødvendig polarisert, og bidrar lite til å løse de store utfordringene. NKK mener at alle utslippsfrie energikilder er velkomne i energimiksen og at de kun bør ekskluderes om fakta beviser dens uegnethet. Påstander må opphøre og egne agendaer må vike for at Norge skal klare å ta riktige valg for framtiden. Det forutsetter mer respekt mellom deltakerne i ordskiftet.

Norge har vært medlem av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) siden det ble opprettet i 1957. IAEA tilbyr sine medlemsland tjenesten «Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR)», som går ut på å vurdere landets forutsetninger for å ta i bruk kjernekraft. En INIR-revisjon gjennomføres av eksperter fra IAEA, og er derfor en unik mulighet til å skaffe en nøytral vurdering av Norges rammebetingelser for kjernekraft, uavhengig av nasjonale politiske eller konkurransemessige hensyn. Mens mye av debatten om kjernekraft og andre energikilder er aktørdrevet vil en INIR-revisjon gi et nøytralt perspektiv som alle aktører i kjernekraftdebatten vil måtte forholde seg til. NKK oppfordrer til å benytte seg av tilbudet fra IAEA om å gjennomføre en INIR-revisjon, med målsetning om at denne ferdigstilles før valget i 2025.

Om Norge skal klare å produsere 390 terrawattimer kraft i 2050 står vi overfor problemstillingen:

Kan Norge sikre industriens fremtidige rammebetingelser,

nå klimamålene i Parisavtalen ved å øke kraftproduksjonen med 245 terrawattimer,

og samtidig overholde målene etter FNs naturavtale,

- uten å ta i bruk kjernekraft?

Det er dokumentert kunnskap at kjernekraft er nødvendig for å nå globale klimamål. Kjernekraft har oppslutning fra de viktigste overordnede internasjonale institusjoner, som blant annet FNs vitenskapspanel og EUs klimapanel. Dette gjelder både forsyningssikkerhet, sikkerhet for ulykker, arealeffektivitet og utslipp av klimagasser.

Innholdet i utredningsprogrammet representerer det mest omfattende, viktigste og det mest virkningsfulle virkemiddelet som er lagt fram i Norge for å nå klimamålene. NKK mener det er grunn til å se nærmere på et slikt konsept med åpenhet og nysgjerrighet.

Norge står overfor enorme utfordringer i form av klima, økonomisk konkurransekraft, digitalisering og geopolitisk fragmentering. Det finnes ingen enkle og raske svar på disse problemene. Å starte med kjernekraft vil ta tid og kreve ressurser, men erfaringen globalt viser at det neppe finnes noen enklere løsninger, og at vi må ta i bruk hele verktøykassa dersom vi skal ha en mulighet til å lykkes. Norske kjernekraftkommuner oppfordrer derfor til å legge til rette for fortsatt utvikling av kjernekraft, på lik linje med andre miljøvennlige energikilder.

Norske kjernekraftkommuner mener at dokumentene som er lagt ut på høring er meget godt gjennomarbeidet. Vi antar at høringsprosessen vil gi viktige innspill, også fra fagmyndighetene i denne første fasen, som kan innarbeides og styrke dokumentasjonen fram mot senere faser. Dokumentene er velegnet til å starte en utredningsprosess som kan avdekke forbedringer med hensyn til regulative forutsetninger, kompetanse, tekniske løsninger, sikkerhet mv.

Det er viktig å vektlegge innbyggermedvirkning. I den forbindelse anbefaler Norske kjernekraftkommuner at Borssele NPP og Borsele kommune, i Nederland, kontaktes. Dette miljøet har gjort omfattende erfaringer. Borsele-modellen er en mulig «beste praksis» å lære av.

Styret i Norske kjernekraftkommuner