Akvabiosikkerhetsforskriften
Det kan være verdt å reflektere over at utveksling av smittestoffer er en naturlig prosess i biologisk produksjon. Det er betenkelig at produsenter skal være påtvunget å bruke energi (elektrisitet) på å rense vann når dette kan håndteres av naturen eller inngår som en del av akvakulturproduksjonen.
Alt inngående sjøvann som brukes i akvakulturanlegg på land skal forbehandles og
desinfiseres. Inntaksvann til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med
poreåpning/spaltebredde ≤ 0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal skje ved UVbestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2, eller annen metode godkjent av Veterinærinstituttet
som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Alt inngående ferskvann som brukes i akvakulturanlegg på land fra kilder som har villfisk eller
annen aktivitet som kan medføre smitterisiko, skal forbehandles og desinfiseres. Inntaksvann
til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med poreåpning/spaltebredde ≤
0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal enten skje ved UV-bestråling med UV-dose
³ 25 mWs/cm2, med ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid, eller annen
metode godkjent av Veterinærinstituttet som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Første og annet ledd gjelder produksjon av alle akvatiske dyr i akvakulturanlegg på land,
uavhengig av om det gjelder produksjon av matfisk, settefisk, postsmolt eller stamfisk.
Følgende foreslås: forslag til endring i § 6a fjernes.
Spørsmål: Hvordan skal man eventuelt produsere sekkedyr eller andre filtrerende dyr på land om vi først skal filtrere og desinfisere vannet?
En ny NS som følger opp dette vil sannsynligvis ytterligere redusere muligheten til innovasjon i akvakulturnæringen.
Mitt synspunkt oppsummert:
Før det iverksettes noen forskriftsendringer må det tas en helhetlig vurdering av hva akvakultur er. Slik forslagene foreligger i høringen vil det føre til en ytterligere reduksjon i innovasjon og konkurransekraft for norsk akvakulturnæring. Forslaget vil slik det er fremlagt få uttilsiktede virkninger for andre arter enn laks og ørret.
Alt inngående sjøvann som brukes i akvakulturanlegg på land skal forbehandles og
desinfiseres. Inntaksvann til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med
poreåpning/spaltebredde ≤ 0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal skje ved UVbestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm2, eller annen metode godkjent av Veterinærinstituttet
som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Alt inngående ferskvann som brukes i akvakulturanlegg på land fra kilder som har villfisk eller
annen aktivitet som kan medføre smitterisiko, skal forbehandles og desinfiseres. Inntaksvann
til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med poreåpning/spaltebredde ≤
0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal enten skje ved UV-bestråling med UV-dose
³ 25 mWs/cm2, med ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid, eller annen
metode godkjent av Veterinærinstituttet som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Første og annet ledd gjelder produksjon av alle akvatiske dyr i akvakulturanlegg på land,
uavhengig av om det gjelder produksjon av matfisk, settefisk, postsmolt eller stamfisk.
Følgende foreslås: forslag til endring i § 6a fjernes.
Spørsmål: Hvordan skal man eventuelt produsere sekkedyr eller andre filtrerende dyr på land om vi først skal filtrere og desinfisere vannet?
En ny NS som følger opp dette vil sannsynligvis ytterligere redusere muligheten til innovasjon i akvakulturnæringen.
Mitt synspunkt oppsummert:
Før det iverksettes noen forskriftsendringer må det tas en helhetlig vurdering av hva akvakultur er. Slik forslagene foreligger i høringen vil det føre til en ytterligere reduksjon i innovasjon og konkurransekraft for norsk akvakulturnæring. Forslaget vil slik det er fremlagt få uttilsiktede virkninger for andre arter enn laks og ørret.