Thea Juell

Dato: 16.09.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til endringer i stønad til parykk Jeg ønsker med dette å gi innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag om endringer i regelverket for stønad til parykk. Som privatperson med erfaring fra å leve med alopecia areata, en autoimmun sykdom som gir uforutsigbart, omfattende og vedvarende hårtap, har jeg erfart hvordan dagens ordning oppleves i praksis. Støtte til foreslåtte endringer Jeg støtter intensjonen om å gjøre ordningen mer fleksibel for personer under 30 år, både ved å åpne for et tredje kombinasjonsalternativ og ved å tillate en kombinasjon av standard og individuelt tilpasset ektehårsparykk. Dette vil kunne gi bedre tilpasning til individuelle behov og livssituasjoner. Videre støtter jeg forslaget om at personer over 30 år skal kunne benytte det årlige stønadsbeløpet til reparasjon og vedlikehold av parykk. Dette er et viktig skritt mot en mer bærekraftig og realistisk ordning. Innspill til videre forbedringer Selv om de foreslåtte endringene er positive, mener jeg det er problematisk at regelverket fortsatt opererer med ulike rettigheter basert på alder. Hårtap er en stor belastning uavhengig av om man er 25 eller 35 år. Det påvirker selvbilde, identitet og psykisk helse, og det er urimelig at personer over 30 år skal ha dårligere tilgang til støtteordninger enn yngre. Jeg vil derfor sterkt oppfordre departementet til å fjerne aldersgrensen som skiller mellom personer under og over 30 år. I stedet bør ordningen baseres på medisinsk behov, psykisk belastning og dokumentert hårtap, ikke alder. Dette vil sikre likebehandling og rettferdighet i ordningen. Erfaring fra dagens ordning Som privatperson med diagnosen alopecia areata har jeg opplevd et raskt og omfattende hårtap som har snudd livet mitt på hodet. I februar 2024 oppdaget jeg tre små hårløse flekker. Frem til da hadde jeg hatt stort, tjukt og krøllete mørkt hår, en viktig del av min identitet. Flekkene vokste raskt, og 1. juli 2024 måtte jeg barbere av det lille håret jeg hadde igjen. Det var ikke et valg jeg tok lett på, men det var ikke lenger mulig å skjule hårtapet. Den psykiske belastningen ved å stå i dusjen og dra ut store hårtjafser, eller våkne til et putetrekk fullt av mørke hår, ble rett og slett for stor. Å miste håret er ikke bare en fysisk endring, det er en identitetskrise. Det påvirker hvordan jeg ser meg selv, hvordan jeg blir møtt av andre, og hvordan jeg deltar i samfunnet. Jeg opplever daglig stirrende blikk, peking og spørsmål om jeg har kreft eller tatovert hodet (fordi jeg har små flekker det fortsatt vokser hår på) eller om hvorfor jeg har valgt å være skalla, spørsmål som gjør vondt. Hår er ikke bare hår, det er selvfølelse, trygghet og tilhørighet. Og en parykk er ikke bare et tilbehør, det er en protese, et hjelpemiddel som kan gi tilbake noe av det som er tapt. Prosessen med å søke støtte til parykk har vært både krevende og frustrerende. Etter å ha vært hos fastlegen i mai 2024, fikk jeg først time hos hudlege i november, seks måneders ventetid. Hudlegen bekreftet at hårtapet er permanent, og at jeg må innstille meg på å leve resten av livet uten hår. Likevel fikk jeg beskjed om at jeg ikke kvalifiserer til stønad, fordi hårtapet ikke har vart i 2–3 år, et krav som NAV praktiserer strengt. Dette til tross for at hårtapet er medisinsk dokumentert og livslangt. I tillegg vil jeg kun motta et årlig stønadsbeløp på 6 265 kroner, fordi jeg er over 30 år. En parykk som ikke ser ut som et halloweenkostyme og som ikke klør, koster langt mer, ofte tre-fire ganger så mye. Det gjør det økonomisk umulig å skaffe en parykk som faktisk fungerer i hverdagen. Jeg har valgt å gå uten parykk. Det har ikke vært et fritt valg, men et valg mellom økonomi og selvfølelse. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å bruke parykk, men dagens ordning gjør det nærmest umulig. Det er ikke riktig at personer over 30 år skal ha dårligere rettigheter enn yngre. Hårtap rammer uavhengig av alder, og konsekvensene er like alvorlige, både fysisk, psykisk og sosialt. Oppsummering, nødvendige endringer i ordningen: Fjern aldersgrensen som skiller mellom personer under og over 30 år. Hårtap rammer uavhengig av alder, og støtteordningen må være lik for alle. Hvis behov kan ordningen behovsprøves basert på medisinsk og psykososial belastning, ikke alder. Fjern kravet om at hårtap må ha vart i 2–3 år før man kvalifiserer til stønad. Medisinsk dokumentert og permanent hårtap bør være tilstrekkelig. Sikre raskere tilgang til spesialistvurdering, slik at ventetiden ikke forsinker nødvendig hjelp. Anerkjenn parykk som en medisinsk protese og et viktig hjelpemiddel, ikke som kosmetisk tilbehør. Avslutning Jeg ber departementet om å ta med seg disse erfaringene og innspillene i det videre arbeidet. En mer fleksibel, rettferdig og behovsbasert ordning vil ha stor betydning for livskvaliteten til personer som meg, som lever med permanent og omfattende hårtap. Med vennlig hilsen, Thea Juell Privatperson Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"