🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløs...

Helsedirektoratet

Departement: Omsorgsdepartementet
Dato: 15.11.2024 Svartype: Med merknad 2024.11.15 Høringsuttalelse til endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger, fra Helsedirektoratet for forskrift 2025 Helsedirektoratet viser til høring av endringer til forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger av med frist 15. november 2024. Vedlagt følger direktoratets høringsuttalelse. Vennlig hilsen Siv Ingebrigtsen divisjonsdirektør Nina Bjørlykke seniorrådgiver Innledning Helsedirektoratet viser til høring om endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (økning i betaling for nasjonale e-helseløsninger mv), med høringsfrist 15. november 2024. Helsedirektoratets merknader Helsedirektoratet støtter Helse- og omsorgsdepartementets endringsforslag og har ikke merknader til de konkrete forskriftsendringene. Helsedirektoratet har tidligere gitt innspill til forslagene til kostnadsendringer i Teknisk beregningsutvalg for e-helseløsninger og ved drøftelsene i Nasjonalt e-helseråd, og har ikke øvrige merknader her. Helsedirektoratet har imidlertid enkelte kommentarer til deler av omtalen i høringsnotatet. Disse omtales i det følgende. Merknadene har ikke direkte betydning for de aktuelle forskriftsendringene som sådan, men er likevel relevant. Vedrørende dokumentert nytte Vi må samarbeide om målinger og evalueringer av de nasjonale e-helsetjenestene Det er et behov for å i større grad dokumentere kunnskap om bruk, nytte og kostnader. Helsedirektoratet har et ansvar for å oppdatere kost- og nyttevurderinger og gjennomføre måling og evaluering av løsningene som digital samhandling. Dette er en oppgave som må gjøres i samarbeid med både Norsk helsenett SF, som har et ansvar for å utvikle løsningene, og helse- og omsorgstjenesten som har et ansvar for å innføre og ta i bruk løsningene. Gjennom arbeidet i digital samhandling erfarer Helsedirektoratet at det er tidskrevende å få gjennomført måling og evaluering av tjenestene blant annet som følge av manglende tilgang på helsepersonell. Finansieringsmodellen for drift- og forvaltningskostnader må sees i sammenheng med finansieringsmodeller for investeringer Nasjonalt e-helseråd har uttalt at finansieringsmodellen for drift- og forvaltningskostnadene for de nasjonale e-helseløsningene er utfordrende fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Helsedirektoratet anerkjenner denne utfordringen. Utfordringen har også blitt større som følge av at helse- og omsorgstjenesten skal dekke den totale investeringskostnaden for digital samhandling. Nytte og kostnader av nasjonale e-helseløsninger fordeler seg ofte ulikt på aktørene, og nytten kan oppstå andre steder enn de som bærer kostnadene. Dersom aktørene i helse- og omsorgstjenesten får mindre bedriftsøkonomisk nytte enn pålagte kostnader, vil det kunne redusere den økonomiske bærekraften til aktøren. En konsekvens av dette kan være at sektor ikke har kapasitet og ressurser til å innføre e-helseløsningene når de skal breddes, som igjen fører til at samfunnsnytten uteblir. Helsedirektoratet mener det er viktig å se finansieringsmodellen for drift- og forvaltning i sammenheng med finansieringsmodellen for investeringer. Ved å se modellene i sammenheng kan det gi bedre muligheter for å styre den totale kostnadsbelastningen for aktørene, samt legge til rette for riktige virkemidler og insentiver for bruk og nytte av de nasjonale e-helseløsningene. Plikt til bruk Vedrørende Plikt til bruk av nasjonal kjernejournal i kommunale sykehjem og hjemmebaserte tjenester, der det står: "Departementet foreslår at det innføres en plikt for kommunale sykehjem og kommunale hjemmebaserte tjenester til å ta i bruk nasjonal kjernejournal fra 1. januar 2026. Plikten omfatter ikke private virksomheter, heller ikke virksomheter som tilbyr tjenester etter avtale med kommunen." Helsedirektoratet støtter innføring av plikt til bruk av kjernejournal for kommunale sykehjem og kommunale hjemmebaserte tjenester. Per august 2024 er det 74% av kommunene som er påkoblet Kjernejournal. Disse kommunene tilsvarer 91% av befolkningen. Helsedirektoratet mente i utgangspunktet at en slik plikt kunne innføres fra 1.1.2025, men støtter at det er behov for noe mer tid slik at de resterende kommuner kan ta i bruk Kjernejournal før plikten inntreffer. Helsedirektoratet stiller seg derfor bak foreslått dato for plikt til bruk. Plikt til betaling Kapittel 3.1.1 Generelt om beregning av kostnader og fastsetting av kostnader refererer til Helsedirektoratets anbefaling av hvilke hensyn som bør ivaretas og prosedyrer som bør gjennomføres som bør gjennomføres før nye tjenester knyttet til nasjonale e-helseløsninger overføres til forvaltning med tilhørende plikt til betaling. I høringsnotatet er generelle krav til tilstrekkelig utprøving beskrevet slik: "Helsedirektoratet legger vekt på at hva som defineres som tilstrekkelig utprøving vil variere, men foreslår noen generelle krav: at tjenesten må dekke prioriterte behov, være testet i henhold til minimumskrav, være utprøvd for sentrale aktører og brukergrupper, må være utprøvd for sentrale aktører og brukergrupper og teste i samhandling mellom relevante aktører, og Norsk helsenett og Helsedirektoratet har tilstrekkelig kapasitet til å støtte videre utprøving." Helsedirektoratet mener det er viktig å fastsette generelle prosedyrer og derfor er positive til at Helse og omsorgsdepartementet refererer til de anbefalte generelle krav til tilstrekkelig utprøving. Helsedirektoratet savner imidlertid det sjette kravpunktet vi anbefalte, nemlig "6.Helhetsvurdering - Må være prøvd ut i et omfang stort nok som kan gi indikasjoner på at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten samsvarer med slik det er antatt i konseptfasen. Det er planer for videreutvikling av tjenesten." Helsedirektoratet anser det som viktig, før man går videre til utvidet utprøving, å vurdere om man har indikasjoner på at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten som er forespeilet vil kunne la seg realisere. Vi anbefaler derfor at dette punktet tas inn i den generelle kravlisten. Sentral forskrivningsmodul (SFM) Det er gjennomført en godkjenningsprosess av SFM til fastlegemarkedet i regi av Norsk helsenett. Som del av dette har Helsedirektoratet gjennomført en evaluering av helsefaglige behov. Dokumentasjon av arbeidet ble gjennomgått og godkjent av operativ styringsgruppe 5.november 2024. Det er på denne bakgrunn Helsedirektoratets vurdering av at man har tilstrekkelig grunnlag for at SFM til fastlegene inngår i forskrift om betalingsplikt for e-resept fra 1.januar 2025. Pasientens prøvesvar Helsedirektoratet støtter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering om at pasientens prøvesvar ikke er tilstrekkelig utprøvd til å inngå i betalingsplikten fra 1. januar 2025. Helsedirektoratet anbefaler at en eventuell beslutning om at pasientens prøvesvar skal inngå i den forskriftsfestede betalingsplikten fra 1. januar 2026, gjøres med utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt de 6 kravene, inkludert en helhetsvurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, om tjenesten er tilstrekkelig utprøvd er oppfylt. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen