Dato: 11.11.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til rapport av 22.august 2024, fra ekspertgruppe – vurdering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen VaxVeritas er Norges eneste forening for skadde etter koronavaksine. Foreningen fikk sin hjemmeside og Facebook-side først i oktober 2023, og har både før og etter hatt dialog med hundrevis av mennesker i Norge som har langvarige og store plager etter koronavaksine. På denne måten har foreningen fått et bredt innblikk i mange av pasientenes kamp, noe som svært ofte også inkluderer en kamp for å bli trodd, samt et møte med avslag fra NPE, så vel som hos Pasientskadenemda. VaxVeritas er i mange tilfeller gitt stort innblikk i enkeltsaker. VaxVeritas vil her komme med kommentarer til denne høringen, både på bakgrunn av ekspertgruppens rapport, men også ut ifra erfaringsgrunnlaget foreningen har fått gjennom sin kontakt med de mange skadde menneskene etter koronavaksine. NPEs saksbehandlingstid og frist for å klage: NPE sin saksbehandlingstid er ofte svært lang. Som erstatningssøker kan man få brev om at det f.eks. kan ta opptil 7 måneder før NPE kan begynne på saken. Det er da naturlig nok saker som tar langt over 1 år å få svar på. Når svaret da til slutt kommer, får erstatningssøker 3 ukers frist til å klage. Dette er fullstendig urimelig. Her skal altså de som har dette som sitt arbeid, gjerne bruke mer enn 1 år på å besvare saken, mens erstatningssøker, som ofte er i en svært vanskelig hverdag som sykemeldt/ufør, og med en økonomi som ofte gjør det vanskelig å hyre advokathjelp, bare har 3 uker på å komme med klagen. Man bør altså være virkelig frisk og økonomisk bemidlet, for å kunne klare å levere en skikkelig klage inne 3 uker. Det er mange som ikke orker å melde inn saken sin til NPE, fordi de har hørt hvordan systemet fungerer, og mange faller av før man har begynt. Videre faller mange av når man får 3 uker på seg til å klage på avslaget. Dette gjør at NPE i mange tilfeller får en lettere kamp enn de burde fått. Om NPE har noe som helst ønske om å vise en forståelse for erstatningssøkerne og deres situasjon, bør fristen økes til minimum 8 uker, helst mer. Brukerorganisasjoner må benyttes i opplæring av sakkyndige og ledere s.106 fra rapporten: «Boks 8.2 Anbefaling: Ekspertgruppen anbefaler at NPE og Helseklage samarbeider med pasient- og brukerorganisasjoner om hvordan brukerperspektivet kan inngå som en formalisert del av opplæring og oppfølging av ansatte.» VaxVeritas mener at NPE må benytte seg av brukerorganisasjoner til å gi både ledere og sakkyndige en større forståelse av hvordan det er å være på «andre siden av bordet». Brukerorganisasjoner har en helt annen kontakt med erstatningssøkere, deres liv og hverdag, og hvordan disse opplever kampen mot systemet. Det er da ikke nok at NPE lærer seg selv opp, men innhenter erfaringsbasert kunnskap fra brukerorganisasjoner. Dette kan f.eks. handle om måten man kommuniserer på, hvordan evne å sette seg inn i andres situasjon, og hvordan få en større forståelse for hvordan systemet oppfattes av utenforstående. Dette punktet er av avgjørende betydning for å fremme tilliten til NPE, noe som trengs. Som ekspertgruppen skriver på s.133: «Hensynet til å fremme tillit i forholdet mellom etaten og erstatningssøker har vært en del av gruppens mandat.» Innsyn i sekretariatets innstilling til nemda + nemdas utgangspunkt s.133 fra rapporten: «Boks 10.2 Anbefaling: Ekspertgruppen anbefaler en intern gjennomgang i Pasientskadenemnda/Helseklage av praktiseringen av forvaltningsloven § 18 c i saker om krav om innsyn i sekretariatets innstilling til nemnda.» VaxVeritas mener at erstatningssøker må gis anledning, innen et tidsrom på minst 4 uker, til å komme med kommentar/tillegg på Helseklages innstilling til nemda. Det er vesentlig at det nemda skal ta stilling til, er i henhold til hva erstatningssøker faktisk har meldt inn som klage. Vi ser igjen og igjen, at bivirkninger som erstatningssøker melder krav til, ikke blir omtalt, men at sakkyndige har valgt seg ut én eller flere av bivirkningene. I noen tilfeller ser vi også at erstatningssøker får avslag på bakgrunn av noe vedkommende ikke har søkt om erstatning for. Det er avgjørende at både NPE og nemda har forstått erstatningskravet som er fremmet, og ikke endrer eller plukker ut etter eget forgodtbefinnende. Videre er det ikke så vanskelig å se for seg, at selv om nemdas medlemmer har fått tilgjengelig alle dokumenter i en sak, vil både NPE sin avgjørelse og sekretariatets innstilling til nemda, legge store føringer for nemdas avgjørelse i saken, da nemda gjerne i ett og samme møte skal behandle rundt 30 saker. Nemdas utgangspunkt kan aldri være at NPE i utgangspunktet har rett . Slik det fremstår nå, er dette nettopp det utgangspunktet de har. Dette ser man på antall saker som blir omgjort til medhold, som er forsvinnende liten. NPE vil jo da hevde at dette viser at de tok rett. Hvordan kan det da, igjen og igjen, være slik at noen som virkelig orker å kjempe i årevis, ja årtier, vinner frem med medhold i rettsapparatet? Var ikke NPE og nemdas avgjørelse rett allikevel? Selvsagt ikke, for de har i større grad avslagsbrillene på seg, og er mindre interessert i det de burde sett på som sin store oppgave: Avdekke og forebygge uønskede hendelser - hendelser som HAR gitt mange et liv de sliter med hver eneste dag. Tar man ikke denne rollen på større alvor, kan det utvilsomt føre til at fremtidige pasienter vil måtte stå i en kamp de aldri så for seg å stå i. Det er vi mange som kan vitne om etter koronavaksinene. NPE/Nemda oppleves som en motpart + sakkyndige bør utnevnes av uavhengig komité Svært mange av erstatningssøkerne opplever NPE/nemda som en motpart . Det oppleves som at NPE/nemda leter til de finner en knagg på størrelse med et knappenålshode å henge avslaget sitt på. Det er utvilsomt en jobb som må gjøres for å gjenreise tilliten til systemet. Dette gjøres ikke ved å la sakkyndige avvise saker på usaklige grunnlag, som at man har fått utmattelse av å ha gått på tur med tung sekk, at man ikke har noe annet mer sannsynlig forklaring på hva skaden/plagene har kommet av, men avviser fordi vaksinen ikke kan gi slike plager, med henvisning til hva produsenten sier om saken. Slik NPE svært ofte oppleves av erstatningssøkere, står i stor kontrast til hvorfor NPE ble til. For å sitere tidligere NPE-direktør Jørstad (avgått 2022): «Og vi må huske på at det var et formål med å etablere NPE at det skulle bli enklere å oppnå erstatning for pasientskader.» Dagens Medisin 22.11.22. Da kan man spørre seg: Hvor vanskelig var det da før? Medholdsprosenten, som ligger i snitt rundt 30 % hvert år, tyder på at det er styrt etter budsjett, ikke etter reelle skader og et ønske om å avdekke uønskede hendelser. For øvrig kan det nevnes at medholdsprosenten knyttet til saker for vaksiner i nasjonalt vaksinenasjonsprogram, og som dermed har lavere beviskrav , faktisk har lavere medholdsprosent enn andre saker. Det oppleves svært opprørende når en spesialistavdeling på et sykehus i Norge, som i lang tid har fulgt en pasient og konkluderer med at det eneste som kan ha gitt symptomene/plagene er vaksinen, blir fullstendig overkjørt av én enkelt sakkyndig bak et skrivebord på en annen side av landet. Det vil være en bedre løsning om NPE ikke selv utnevner sine sakkyndige, men at de utnevnes av en ekstern og uavhengig komité e.l. Slik unngår man at NPE tilsetter sakkyndige som lettere kan være styrt av NPEs interesse for nivå av medholdsprosent. En slik komité burde også ha som oppgave å plukke ut stikkprøve fra den sakkyndige hvert halvår, for å gjennomgå den sakkyndiges grundighet, språkbruk og vurderingsevne. På den måten vet den sakkyndige at enhver sak kan bli ettergått i sømmene. En slik komité, bør da også kunne be den sakkyndige om en revurdering av saken (stikkprøven), om den finner konklusjonen feil, eller eventuelt overprøve den sakkyndiges konklusjon. Komitéen bør som nevnt være uavhengig av NPE/nemda, og må i likhet med nemda, bestå av ulike eksperter innenfor det medisinske og juridiske felt. I tillegg bør brukerorganisasjoner være representert her. Misvisende rapportering NPE sin rapportering er mangelfull og misvisende. For å ta et eksempel fra virkeligheten: En person søker erstatning for følgende vaksineskader, plager som kom samtidig og kort tid etter vaksinasjon: myokarditt, fatigue, nevrologiske plager som medfører tap av styrke i bein, og store smerter. Vedkommende ble tilsynelatende «frisk» fra myokarditt (noe man selvsagt ikke vet nok om på lang sikt), men alle de andre plagene medfører at vedkommende er uten mulighet til å være i jobb, etter å ha vært topptrent, i ordets rette forstand. Denne personen får da medhold på myokarditt, og får 2000kr i erstatning, fordi det er en «forbigående skade», mens alt annet ikke blir godkjent. Denne saken registreres da som én sak med myokarditt, og da «medhold» i statistikken. Hvis man spør erstatningssøker og nærmeste pårørende om dette oppleves som et medhold, er nok svaret på dette svært innlysende. Det oppleves som et gigantisk avslag - som å bli sparket på mens man ligger nede, og verre enn et totalavslag. Statistikken for medhold er dermed svært misvisende, ettersom en stor del av de få som har fått medhold, har fått slike summer som nevnt her, mens de fortsetter livene sine med store helseplager, som setter de utenfor arbeidsliv og sosialt liv, med de påfølgende økonomiske, fysiske og psykiske utfordringer dette naturligvis medfører. Det blir også svært misvisende å bare registrere én bivirkning pr. person, når man har klaget inn f.eks. fem ulike bivirkninger. På denne måten ser det ut til at svært få har søkt om erstatning for eksempelvis fatigue. Her vet VaxVeritas at tallene i NPE sin statistikk på antall saker vedrørende f.eks. fatigue etter koronavaksine, er fullstendig misvisende. Årsaken er altså som forklart her, at svært mange med fatigue, er registrert som noe annet – under noe NPE på eget initiativ tydeligvis definerer som hovedsymptomet, eksempelvis myokarditt – med det nedverdigende medholdet på f.eks. 2000kr. VaxVeritas forventer at rapporten er startskuddet til en stor reformering av pasientskadeordningen, og at den ikke bare fører til mindre og ubetydelige endringer, som gjør at ordningen fortsetter på det sporet den er på i dag. Det ville i så tilfelle være alvorlig for tilliten til både helsevesen, helsemyndigheter, pasientskadeordningen, og ikke minst fremtidige hastevaksiner, som vår pasientgruppe er berørt av, dersom ikke pasientskadeordningen blir betraktelig forbedret. Som ekspertgruppen skriver på s.133: «Hensynet til å fremme tillit i forholdet mellom etaten og erstatningssøker har vært en del av gruppens mandat.» Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
