Uttale om forslag til mindre endringer i gravplassloven og gravplassforskriften
Fagforbundet sentralt velger å kun avgi høring om forslagene til endringer i gravplassloven og gravplassforskriften.
Overordnet sett, mener Fagforbundet at departementets forslag til endringer fremstår formålstjenlige, og vil kunne bidra til økt smidighet i forvaltningen. Vi finner det imidlertid uheldig at endringsforslagene blir sendt ut på høring sammen med endringsforslag knyttet til problemstillinger og lovverk som i all hovedsak er gravplassmyndigheten uvedkommen. Det er to grunner til at vi påpeker dette: 1 Dagens hovedordning med kirkelig fellesråd som lokal, allmenn gravplassmyndighet, er en konstruksjon som etter Fagforbundets syn hviler på pragmatikk og praktiske hensyn knyttet til hvordan sektoren historisk har vært organisert. Prinsipielle problemer med ordningen samt økende kulturelt og livssynsmessig mangfold, tilsier at det bør legges særskilt vekt på å skille spørsmål knyttet til trossamfunnenes «indre liv» og gravplassmyndighetenes ansvarsområde.
2 Til tross for at forslagene til endring i gravplassloven og gravplassforskriften er mindre omfattende, berører et par av dem vesentlige problemstillinger knyttet til utviklingen av sektoren videre. Det er Fagforbundets vurdering at både departementet og høringsinstansene ville være tjent med at disse spørsmålene ble adressert i en egen høring. Slik høringsdokumentet fremstår, kan de gravplassrelaterte spørsmålene lett fremstå sekundære i et ellers omfattende notat om kompliserte spørsmål.
Overordnet sett, mener Fagforbundet at departementets forslag til endringer fremstår formålstjenlige, og vil kunne bidra til økt smidighet i forvaltningen. Vi finner det imidlertid uheldig at endringsforslagene blir sendt ut på høring sammen med endringsforslag knyttet til problemstillinger og lovverk som i all hovedsak er gravplassmyndigheten uvedkommen. Det er to grunner til at vi påpeker dette: 1 Dagens hovedordning med kirkelig fellesråd som lokal, allmenn gravplassmyndighet, er en konstruksjon som etter Fagforbundets syn hviler på pragmatikk og praktiske hensyn knyttet til hvordan sektoren historisk har vært organisert. Prinsipielle problemer med ordningen samt økende kulturelt og livssynsmessig mangfold, tilsier at det bør legges særskilt vekt på å skille spørsmål knyttet til trossamfunnenes «indre liv» og gravplassmyndighetenes ansvarsområde.
2 Til tross for at forslagene til endring i gravplassloven og gravplassforskriften er mindre omfattende, berører et par av dem vesentlige problemstillinger knyttet til utviklingen av sektoren videre. Det er Fagforbundets vurdering at både departementet og høringsinstansene ville være tjent med at disse spørsmålene ble adressert i en egen høring. Slik høringsdokumentet fremstår, kan de gravplassrelaterte spørsmålene lett fremstå sekundære i et ellers omfattende notat om kompliserte spørsmål.
Kommunen eller gravplassmyndigheten som ansvarlig for eller fester av grav
Fagforbundet finner endringsforslagene her velbegrunnede og formålstjenlige.
Klagerett vedrørende fristen for gravlegging etter kremasjon
I dette spørsmålet blir vårt svar todelt. Gitt dagens situasjon og manglende regulering av ansvaret for lokale kjølerom for oppbevaring av kister, fremstår forslaget fornuftig. Samtidig mener Fagforbundet at dagens bestemmelse og forslaget freder en situasjon der etablering og drift av kjølerom lokalt ikke er obligatorisk. For de etterlatte som kan oppleve forkortning av fristen, vil dette kunne representere en vesentlig ulempe. I verste fall kan forkortet frist komme i veien for næres mulighet til deltagelse eller planlegging av en helhetlig, god gravferd. Det er viktig å huske på at for mange finner mye av den mest vesentlige delen av avskjedshandlingene sted i dagene mellom dødsfall og selve seremonien. Forkortet frist vil kunne introdusere et stresselement i en situasjon hvor nettopp ro vil kunne være avgjørende for mange.
Et annet vel så viktig moment her, er at mangel på egnet kjølerom for kister også må ses i et beredskapsperspektiv. Med kjøleromsspørsmålet komfortabelt etablert langt ned på prioriteringslisten, vil dette også kunne bidra til å skyggelegge nødvendige lokale initiativ for økt totalberedskap.
Med KAs rapport om behovet for krematoriekapasitet og kjølerom, foreligger det etter Fagforbundets mening et utgangspunkt for å begynne arbeidet med en regulering av ansvaret for lokal og regional gravplassberedskap. Fagforbundet mener dette er et arbeid som bør få prioritet, og som vi håper vil resultere i bestemmelser som gjør bestemmelsene i § 13 overflødig.
Et annet vel så viktig moment her, er at mangel på egnet kjølerom for kister også må ses i et beredskapsperspektiv. Med kjøleromsspørsmålet komfortabelt etablert langt ned på prioriteringslisten, vil dette også kunne bidra til å skyggelegge nødvendige lokale initiativ for økt totalberedskap.
Med KAs rapport om behovet for krematoriekapasitet og kjølerom, foreligger det etter Fagforbundets mening et utgangspunkt for å begynne arbeidet med en regulering av ansvaret for lokal og regional gravplassberedskap. Fagforbundet mener dette er et arbeid som bør få prioritet, og som vi håper vil resultere i bestemmelser som gjør bestemmelsene i § 13 overflødig.
Endring i dispensasjonsregelen i gravplassforskriften § 39
Fagforbundet finner endringsforslagene her velbegrunnede og formålstjenlige.
Hjemmel for forskrift om at visse typer vedtektsbestemmelser ikke trenger statlig godkjenning
Fagforbundet finner endringsforslagene her velbegrunnede og formålstjenlige. Vi vil også legge til at delingen mellom hvilke spørsmål departementet fortsatt bør ha ansvar for og hvilke statsforvalteren bør behandle, fremstår fornuftig.
Om å delegere godkjenning av krematorium til statsforvalteren
Fagforbundet stiller seg kritisk til timingen av denne endringen. Bredden og kompleksiteten i problemstillingene som belyses i departementets arbeid med søknaden om etablering av et privat krematorium i Stange, blir etter forbundets vurdering avgjørende her. En eventuell delegasjon bør utsettes til resultatet av departementets arbeid med krematoriestruktur og krematorienes helhetlige samfunnsoppdrag foreligger.
Det samme mener Fagforbundet bør gjelde nabokommuners og gravplassmyndighetenes anledning til å høres i forbindelse med behandling av søknad om godkjenning av anlegg og utvidelse av krematorium. Med unntak av i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim, må behovet for kremasjonskapasitet ses som en regional størrelse. Like vel er det kun i Vestfold krematorium IKS at vi ser et eksempel på at kommuner har funnet sammen i en gjensidig forpliktende løsning for å sikre sine innbyggere tilgang til krematoriekapasitet.
I de aller fleste tilfeller vil høy kremasjonsandel være gunstig for kommuner og lokale gravplassmyndigheter. Arbeidsmiljøhensyn, sikker gjenbruk, mindre press på areal, fleksibel tilnærming til økt mangfold og lavere driftskostnader er noen eksempler på slike gevinster. Det synes unaturlig at kommuner og gravplassmyndigheter som på tross av disse fordelene ikke tar medansvar og/eller risiko, skal kunne høres i forbindelse med slike søknader. Derimot mener Fagforbundet det kan være formålstjenlig at fylkeskommunen høres som ledd i saksbehandlingen av søknad om anlegg eller utvidelse av krematorium.
Det samme mener Fagforbundet bør gjelde nabokommuners og gravplassmyndighetenes anledning til å høres i forbindelse med behandling av søknad om godkjenning av anlegg og utvidelse av krematorium. Med unntak av i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim, må behovet for kremasjonskapasitet ses som en regional størrelse. Like vel er det kun i Vestfold krematorium IKS at vi ser et eksempel på at kommuner har funnet sammen i en gjensidig forpliktende løsning for å sikre sine innbyggere tilgang til krematoriekapasitet.
I de aller fleste tilfeller vil høy kremasjonsandel være gunstig for kommuner og lokale gravplassmyndigheter. Arbeidsmiljøhensyn, sikker gjenbruk, mindre press på areal, fleksibel tilnærming til økt mangfold og lavere driftskostnader er noen eksempler på slike gevinster. Det synes unaturlig at kommuner og gravplassmyndigheter som på tross av disse fordelene ikke tar medansvar og/eller risiko, skal kunne høres i forbindelse med slike søknader. Derimot mener Fagforbundet det kan være formålstjenlig at fylkeskommunen høres som ledd i saksbehandlingen av søknad om anlegg eller utvidelse av krematorium.