Norges Kristne Råd

Vi valgte å la medlemssamfunnene respondere på spørsmål om hvordan taushetsplikt praktiseres hos våre medlemssamfunn, og hvordan de stiller seg til de forskjellige forslagene.

Svarene viser at alle respondentene praktiserer en form for taushetsplikt knyttet til sjelesorg og personlige samtaler. Hvordan den ser ut varierer en del – alt fra Den katolske kirkes skriftemål med sine strengt definerte rammer til kvekernes gruppesamtaler, hvor form og innhold varierer. Flere av våre medlemssamfunn peker på overnasjonale kirkeordninger de er bundet av i praktiseringen av taushetsplikt. Brudd på disse reglene får tjenestemessig konsekvens.

På spørsmål om taushetsplikten vil miste sin status hvis reguleringen fjernes fra lovverket svarer flere nei på dette, mens noen mener at taushetsplikten har sin legitimitet fra lovverket og er avhengig av lovregulering. Enkelte mener at dersom trossamfunnene får selvstendig ansvar for regulering av taushetsplikt vil dette føre til en statusheving av instituttet den representerer siden de da må sette selvstendig fokus på denne, mens andre mener at den da vil forsvinne fra folks bevissthet.

Tilbakemeldingene ga dermed ikke noe enhetlig retning på hvordan dette burde innrettes, men pekte på mangfoldet i sektoren og at dette håndteres på mange forskjellige måter.

Taushetsplikten står sterkt i befolkningen. Dagens lovregulering gir en beskyttelse og skaper et trygt rom for konfidenten som går ut over den tillit som måtte være til stede til den aktuelle sjelesørgeren og dennes rolle. Dette «trygge rommet» er viktig også for å opprettholde det livsynsåpne samfunnet, der religiøse betroelser har en spesiell plass og gis oppmerksomhet i lovverket.

Dersom reguleringen av taushetsplikt opprettholdes i lovverket er det imidlertid av avgjørende betydning at denne defineres og avgrenses i forhold til hvilke grupper den omfatter. Usikkerheten som har oppstått rundt håndheving at taushetsplikt har ført til at grupper som ikke var omfattet av reguleringen blir definert innenfor, og at den i flere sammenhenger har blitt håndhevet for strengt.

En formulering slik departementet foreslår «prest eller tilsvarende sjelesørger (…) tilsvarende for medarbeidere som opptrer på vegne (…)» dekker godt dette behovet. Det er mulig «tilsvarende sjelesørger» må omformuleres til «eller religiøs leder i tilsvarende rolle» eller tilsvarende.

Norges Kristne Råd ønsker en hjemling av taushetsplikten i Trossamfunnsloven. Vi mener at den trenger en slik hjemling, for å skape et tilstrekkelig trygt rom og for å sikre konfidentens tillit. I tillegg mener vi at i en tid der beredskapsteam også omfatter flere tros- og livssynssamfunn at det er viktig at man har en felles regel for hvordan fortrolige samtaler behandles. Det vil skape uro og forvirring f.eks. ved katastrofer og større ulykker hvor representanter fra forskjellige trossamfunn samarbeider, om man ikke kan være trygg på at betroelser behandles likt.

Vi mener at departementets forslag i pkt. 7.12.2 gir den beste rammen for et slikt påbud. Imidlertid mener vi at leddet «Prester i Den norske kirke og (…)» i forslaget kan sløyfes, da denne rollen omfattes av det følgende leddet «prest eller tilsvarende sjelesørger i fast organiserte tros- eller livssynssamfunn».

Slik denne regelen er formulert vil den også passe godt sammen med forslagene i pkt. 9.3 og 10.3. Dersom man går vekk fra en lovregulering etter forslag 7.12.2 eller 7.12.3 vil bevisforbudsreglene skape et lovmessig tomrom.

En forskriftshjemmel slik det er beskrevet i 7.12.4 vil kunne åpne for vidt forskjellig håndheving av taushetsplikten og hvem den omfatter, og på lengre sikt en uthuling av instituttet.

Norges Kristne Råd bidrar gjerne i den videre prosessen med å utforme lovtekst og tilhørende forskriftstekst.

Endringer i regelverket krever at tros- og livssynssamfunnene får tid til å områ seg og tilpasse sine egne interne regler. En umiddelbar ikrafttredelse vil derfor være lite hensiktsmessig. For å sikre en forsvarlig prosess bør en ikrafttredelse først kunne skje minst ett år etter at loven er vedtatt.

Norges Kristne Råd støtter departementets forslag i pkt. 9.3 og 10.3.

Norges Kristne Råd har ingen kommentarer til forslagene.

Administrasjonsleder/politisk rådgiver