Dato: 15.11.2024 Svartype: Med merknad Byråden for kultur og næring avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til forslag til endringer i straffeloven § 211, straffeprosessloven § 119 første ledd, tvisteloven § 22-5 nr. 1, gravvplassloven § 9 femte ledd, § 13 tredje og fjerde ledd, § 14 andre ledd, gravplassforskriften § 39 samt om behandling av dispensasjonssaker, godkjenning av lokale vedtekter og synspunkter om delegasjon av godkjenning av krematorium. Det vises til høring om regulering av av taushetsplikt i tros og livssynssamfunn mv. datert 30.08.2024 med høringsfrist 15.11.2024. Oslo kommune bemerker følgende: Del I og II Taushetsplikt og Endringer i reglene om bevisforbud Departementet har gjort en kartlegging som tyder på at det er uvisshet hos tros- og livssynssamfunnene om rekkevidden av dagens taushetspliktsregel. Tilbakemeldingene departementet har fått fra tros- og livssynssamfunn og deres organisasjoner, er at det blant annet hersker usikkerhet rundt omfanget av taushetsplikten, når avvergingsplikten inntrer og når man eventuelt har rett eller plikt til å melde fra om bekymringer til barnevernet. Når tros- og livssynssamfunn legger til grunn at flere personer og roller har taushetsplikt enn det som faktisk er tilfelle, kan det føre til at alvorlige bekymringer for barn ikke blir meldt til barnevernet. Å oppheve den lovpålagte taushetsplikten vil kunne bidra til å skape klarhet om rekkevidden av taushetsplikten og opplysningsretten til barnevernet. Oslo Kommunen støtter derfor departementets primære forslag om å fjerne «prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn» fra straffeloven § 211 uten at det tas inn en egen bestemmelse om taushetsplikt i trossamfunnsloven. Med samme begrunnelse støtter Oslo kommune departementets forslag om tilpassing og endring av ordlyd i straffeprosessloven og tvisteloven. Del III Mindre endringer i gravplassloven Gravplassloven § 9 femte ledd Oslo kommune støtter forslaget om endringer i gravplassloven § 9 femte ledd om at når kommunen sørger for gravferden, kan kommunen eller gravplassmyndigheten stå som ansvarlig for graven. Oslo kommune ber imidlertid departementet om også å vurdere åpning for at organisasjoner skal kunne være ansvarlig for graven. Dersom avdøde i sitt testament har bestemt at en spesifikk organisasjon skal stå for gravferden, bør denne organisasjonen også ha mulighet til å være ansvarlig for graven og å kunne være fremtidig fester (se nedenfor om endringer i § 14 andre ledd). Alternativet ar at gravene i disse tilfellene enten blir stående uten ansvarlig eller at gravplassmyndigheten, eller kommunen, vil måtte registreres som ansvarlig. Gravplassloven § 13 tredje og fjerde ledd Oslo kommune støtter forslaget om at det åpnes for klagerett i saker om gravlegging av urne etter kremasjon. Oslo kommune vil imidlertid peke på at det i tiden mellom dødsfall og gravlegging oppstår mange kontaktpunkter mellom ansvarlig for gravferden og gravplassmyndigheten. Herunder flere enkeltvedtak, med og uten klagefrist. Vi ser et behov for at departementet vurderer hele prosessen i sammenheng, og sikrer at vurderingene av når enkeltvedtak i gravferdsprosessen kan påklages og ikke, er logisk, forståelig og gjennomgående. Gravplassloven 14 andre ledd Oslo kommune støtter departementets forslag om at festerett også kan innehas av gravplassmyndigheten eller kommunen. Oslo kommune har et stort antall verneverdige graver der en kommune, en organisasjon, forening eller stiftelse ønsker å stå som ansvarlig. I slike tilfeller er ordfører eller leder av organisasjonen registrert som fester, når kommunen eller organisasjonen ønsker dette. Dette henger ofte også sammen med ansvaret for gravferden til den avdøde (se ovenfor om gravplassloven § 9). Basert på disse momentene mener Oslo kommune at departementet også bør vurdere å inkludere muligheten til å registrere organisasjoner som festere for graven, i tillegg til forslaget om at kommunen og gravplassmyndigheten kan stå som fester. Dette vil bidra til en klar ansvarsfordeling. Ved å fastsette at festeretten kun kan innehas av en person, gravplassmyndigheten, kommunen eller en organisasjon, sikrer regelen at det er én entydig ansvarlig part for gravstedet. Dette forhindrer potensielle konflikter om hvem som har rett og plikt til å vedlikeholde eller ta beslutninger om gravstedet. Det bidrar også til å begrense antallet rettighetshavere. Ved å redusere antallet personer med festerett, unngår man uklarheter rundt hvem som har juridiske rettigheter til gravstedet. Hvis det var flere festerettshavere, kunne det oppstå problemer ved for eksempel fornyelse av feste, endringer på gravstedet, eller overføring av retten. Videre bidrar dette til bedre offentlig kontroll. Når gravplassmyndigheten, kommunen eller en organisasjon kan ha festerett, sikres det at graver uten private festere fortsatt blir ivaretatt. Gravplassforskriften § 39 Endring i dispensasjonsregelen Oslo kommune er positive til de foreslåtte endringene om at dispensasjonssøknader, for eksempel ved navneflytting fra anonym minnelund, vedtektsendringer som tillater mer enn det som er tillatt etter gravplassforskriften § 21, samt dispensasjoner knyttet til jordoverdekning, gravstørrelse, krav til sikring av gravminner og avstand mellom bygning og nærmeste grav, delegeres til statsforvalteren. Oslo kommune bemerker at dersom dispensasjonsmyndighet delegeres i disse tilfellene, er det viktig at statsforvalteren utarbeider retningslinjer og veiledning for hvordan dispensasjonssøknader skal behandles. Gravplassmyndighetene er avhengige av slik veiledning, spesielt i forbindelse med klagesaker. Et eksempel kan være når gravplassmyndigheten gir avslag på både navneflytting og urneflytting fra anonym minnelund. I tilfeller der det søkes om navneflytting eller urneflytting fra anonym minnelund, kan beveggrunnen være at den som nå søker, opprinnelig var uenig med den som var ansvarlig for gravferden, og at denne ansvarlig for gravferden nå er død. En søknad om flytting kan i slikt tilfelle være en omkamp for å omgjøre valget som ble gjort av den som hadde ansvar for gravferden. Hvem som hadde ansvar for gravferden kan i tilfellet også, etter uenighet, ha vært avgjort av gravplassmyndigheten etter gravplassloven. Det er videre foreslått at søknader om dispensasjon skal sendes av gravplassmyndigheten, ikke av ansvarlig for graven. Her kan det være behov for en mer utfyllende beskrivelse av hvordan dette skal praktiseres. Det må avklares og veiledes med hensyn til hvordan de to prosessene skal gjennomføres. For eksempel om gravplassmyndigheten skal oversende en eventuell klage til statsforvalteren først og, dersom klageren ikke får medhold, deretter søke om dispensasjon på klagers vegne eller om gravplassmyndigheten skal søke om dispensasjon samtidig som klagebehandling pågår. I tilfeller der gravplassmyndigheten ikke ønsker å søke om dispensasjon, vil denne avgjørelsen kunne påklages? Det fremgår i høringsnotatet at avgjørelser fra gravplassmyndigheten kan påklages til statsforvalteren dersom innbyggerne ikke er fornøyde, men det er uklart hvordan denne klageprosessen vil fungere. Hva vil være grunnlaget for en slik klage, og hvordan skal statsforvalteren håndtere disse sakene? Det foreslås også at statsforvalteren kan oppsummere sine erfaringer i et praksisnotat etter noen år. Vil et slikt praksisnotat kunne danne grunnlag for endringer i regelverket, og hvordan vil det bidra til bedre veiledning for gravplassmyndighetene? Det foreslås at tros- eller livssynssamfunn som forvalter gravplass etter trossamfunnsloven § 21 kan søke statsforvalteren direkte om dispensasjon. Dette i istedenfor å måtte gå gjennom gravplassmyndigheten. Oslo kommune mener at dette er en kompliserende og avvikende prosess, og at det vil være mer hensiktsmessig å endre lovverket slik at tros- og livssynssamfunn som forvalter gravplass etter trossamfunnsloven § 21 blir gitt gravplassmyndighet for egen gravplass. Om hjemmel for forskrift om at visse typer vedtektsbestemmelser ikke trenger statlig godkjenning Oslo kommune støtter departementets forslag om at visse typer vedtektsendringer, som for eksempel vedtekter om gravplasstilhørighet, festeperiodens lengde, plantefelt og navneskilt mv. i navnet minnelund. Oslo kommune vil imidlertid påpeke at dersom visse vedtektsendringer unntas fra godkjenningskravet fra statsforvalteren, bør det utarbeides klare retningslinjer for hvilke typer vedtekter dette gjelder. Dette for å sikre ensartet praksis og redusere muligheten for lokale variasjoner som kan skape uklarhet, misforståelser eller misnøye. Om delegasjon av godkjenning av krematorium til statsforvalteren Oslo kommune har ikke synspunkt på hvem som godkjenner krematorium, men støtter departementet i at det er fordel med bedre oversikt over kremasjonstilbudet, særlig når det gjelder kapasitet og beredskap. Oslo kommune mener imidlertid at en hovedutfordring ikke er hvem som utfører godkjenning, men heller mangelen på prinsipper for hva som ligger til grunn for godkjenning. I dag foreliggerdet en avklaring av hvem som har ansvaret for kremasjon og at kremasjon faktisk er likestilt med kistegravlegging, men ikke rettigheter for individet knytte til kremasjon, som beskrives godt i 6.6. i NOU 2014: 2. Videre foreligger det ikke krav eller føringer når det gjelder kvalitet, faglighet, kapasitet, beredskap, eier- eller driftsform for krematorium. En delegasjon av godkjenning av krematorium til statsforvalteren løser ikke de sentrale spørsmålene som er nevnt overfor. Oslo kommune mener at det er viktigere å lov- og forskriftsfeste sentrale prinsipper rundt kremasjon, enn å delegere forvaltningen av et mangelfullt regelverk. Avslutningsvis påpekes at det er uheldig at endringer knyttet til gravplassloven er inkludert i en høring knyttet til regulering av taushetsplikt, straff og bevisforbud i lovverk som ikke har noen sammenheng med eller grensesnitt mot gravplassmyndigheten. Videre er det, som våre høringsinnspill over viser, ikke mindre endringer i gravplassloven som er foreslått, men endringer som kan ha stor betydning for utøvelse av gravplassmyndighet. Anita Leirvik North byråd Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
